Er det bare rike studenter som skal komme til Norge?

Kvoteprogrammet for utenlandske studenter ble avviklet i statsbudsjettet i 2016. I stedet satset regjeringen på det såkalte Panoramaprogrammet som satset på mellominntektsland (BRIKS- landene), som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Kvoteprogrammet innebar at studenter som tok en grad i Norge fikk lån og stipend som norske studenter, og når de reiste hjem ble lånet slettet.

Det viktige med kvoteordningen var at et stort flertall av kvoteplassene gikk til land i det globale Sør, og dermed gjorde det mulig for fattige studenter fra f.eks. Afrika å komme til Norge å ta en mastergrad eller en PhD. 

En av grunnene til at ordningen var en suksess var at de aller fleste studentene fra det globale Sør dro tilbake til sine hjemland etter endt utdanning, og bidro dermed til viktig kompetanseoppbygging hjemme. Som en Stortingspolitiker sa til meg: Jeg mener denne kvoteordningen er en svært smart måte å drive bistand på.

- Ingen afrikanske studenter

Bortfallet av kvoteordningen har betydd et dramatisk fall i fattige studenter fra det globale Sør til Norge.

Eksempelvis kan nevnes at både vår Master i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og Masterstudiet i komparativ og internasjonal utdanning ved Universitetet i Oslo hadde mange afrikanske studenter før kvoteordningen ble avsluttet. Etter opphøret av kvoteordningen er det ingen afrikanske studenter på disse studiene. Noe tilsvarende ser vi ved Master i global helse på Universitetet i Bergen. Nå kommer de fleste studenter fra det globale Sør fra Asia fra rike familier som finansierer studieoppholdet.

På denne bakgrunn er det veldig viktig at partiene utenfor regjeringen som nå legger siste hånd på sine alternative budsjetter, går sammen om å innføre kvoteordningen for fattige studenter fra det globale Sør igjen. Bortfallet av kvoteordningen er en tap-tap situasjon. Fattige afrikanske studenter mister i mange tilfeller den eneste muligheten de har til å ta en grad på høyere nivå og norske institusjoner mister verdifull kompetanse og perspektiver på eget arbeid i og om det globale Sør. Det er å håpe at partiene KrF, Venstre, Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt, som alle er opptatt av bistand, viser i praksis at de vil gi fattige studenter fra det globale Sør en mulighet til høyere utdanning i Norge. Disse partiene kan ikke være bekjent av at bare studenter fra rike familier fra Sør får anledning til å studere i Norge.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen