NTNU har brukt 18 mill. hittil, 2.8 mill. årlig i årene som kommer

UA har bedt om innsyn i utgiftene NTNU har hatt som følge av konflikten ved tidligere Institutt for historiske studier (IHS). 

Både NTNU på rektornivå og Det humanistiske fakultet har hatt utgifter forbundet med konflikten ved IHS. Til sammen kommer konflikten nå på den nette sum av over 18 millioner kroner. Dette inkluderer kostnadene ved å drive to institutter isteden for ett.

Dekanen om kritikk: - Tillit er noe som tar lang tid å gjenopprette

- Alle var klar over at det ville medføre kostnader å splitte det gamle instituttet og at tiltakene for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø ville gjøre dette ekstra dyrt, kommenterer dekan Anne Kristine Børresen (se intervju lenger nede i saken).

I tillegg til disse 18 millionene kommer utgifter til evalueringsrapporten fra NTNU Samfunnsforskning - som UA nylig omtalte. Rapporten er ennå ikke betalt, men er anslått til å koste ca 800 000 kroner. 

Rapporten viste at dersom fagmiljøet blir slått sammen igjen, må man forvente at konfliktene blusser opp på nytt. 

Rektors regning: 11 millioner kroner

Ytring

Habilitet og tillit i ny historikeromorganisering

Siden konflikten startet har den kostet NTNU nesten 11 millioner kroner på rektornivå. Ved HF- fakultetet har konflikten kostet 7,2 millioner kroner.

Til sammenligning kostet Eikrem-saken NTNU 4,2 millioner kroner i advokatutgifter, i tillegg til at sluttavtalen til Eikrem ga ham nærmere fem millioner i samlet lønn og sluttpakke.

Konflikten ved IHS gikk over flere år.

I oktober 2019 ble det avgjort at konfliktinstituttet skulle deles opp i to. De to instituttene fikk navnene Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historiske og klassiske studier. 

Dyre fakta

I 2019 gjennomførte NTNU en faktaundersøkelse i forbindelse med konflikten ved instituttet. Prislapp: 2,8 millioner kroner. 

Mot slutten av året 2019 ble det vedtatt at instituttet skulle splittes i to. Rektor betalte utgiftene til en ekstra instituttleder, kontorsjef og administrativ stilling i 2020. Pris: 2, 8 millioner kroner. I tillegg betalte rektor i 2020 for kostnadene ved oppdeling. Også dette: ca 2, 8 millioner kroner.

Disse kostnadene ved oppdeling omfatter ifølge dekan Anne Kristine Børresen prisen for ekstra instituttleder på slutten av 2019, to eksterne programledere i 1,5 år, internhusleie på rundt 500 000 kroner ekstra, flyttekostnader og forlengelser av stipendiater.

I tillegg bidro rektor med halvparten av utgiftene til å drive to institutter isteden for ett i 2021, en sum på nette 1,4 millioner kroner, og bidro også med 1,1 millioner i 2023.

Tilsammen blir dette 10,9 millioner kroner fra rektors lommebok. 

Millionutgifter for HF

Før opprettelsen av to nye institutter brukte IHS ca 240 000 kroner på konsulenttjenester fra Østlyng og Bjerke, opplyser HF-dekanen.

- I tillegg jobbet vi med en rekke tiltak underveis mens konflikten dessverre eskalerte, til det fikk vi hjelp av HMS-avdelingen ved NTNU, sier Børresen.

Ansatte rapporterer om liten tillit til dekanen

I 2021 hadde HF ca 1,4 millioner i ekstrautgifter til instituttleder, kontorsjef og administrasjonsstilling, utgifter som kom fordi det ble ett ekstra institutt ved fakultetet. 

I 2022 betalte HF 2,8 millioner for å lønne ekstra instituttleder, kontorsjef og administrasjonsstilling, i 2023 kun 1,7 millioner, fordi rektor bidro med 1,1 millioner ekstra. 

I tillegg har HF/NTNU hvert år siden 2021 betalt flere hundre tusen kroner til konsulentselskapet Workplace Developers, der organisasjonspsykolog Lars Asle Einarsen jobber, for gjenopprettingsarbeid mellom de to instituttene (se kommentar nederst i saken).

For HF blir regningen hittil på ca 7, 2 millioner kroner.

- Var nødvendig å splitte 

Til sammen har NTNU hittil betalt over 18 millioner kroner for det som startet som en personalkonflikt, og regningen på 800 000 til NTNU Samfunnsforskning ligger også klar til betaling. 

Dekan Anne Kristine Børresen sier det var helt nødvendig å dele instituttet, selv om det har kostet store summer.

- Alle var klar over at det ville medføre kostnader å splitte det gamle instituttet og at tiltakene for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø ville gjøre dette ekstra dyrt. Men det var helt nødvendig for å redusere de menneskelige kostnadene av den dype og langvarige konflikten, sier hun.

Ifølge dekanen har å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø vært det viktigste målet med prosjektet.

- Dette har mange medarbeidere bidratt til at vi har fått. Det kan ikke måles i kroner, sier hun.

Fagmiljøene har dessuten jobbet aktivt med å redusere kostnader og øke inntektene gjennom å rekruttere flere studenter og å styrke eksternfinansieringen, ifølge Børresen.

Færre institutter vil beskytte virksomheten

HF vil spare 4,3 millioner på å slå sammen institutter

En fersk rapport viser at om fagmiljøet blir slått sammen i dag, må man forvente at konfliktene blusser opp på nytt. 

- Hvor viktig ville det vært for HF, rent økonomisk sett, å slå sammen de to instituttene igjen?

- De økonomiske langtidsprognosene på HF er i likhet med flere andre fakulteter, krevende, og vi vurderer fortløpende hvordan vi best mulig utnytter ressursene. Et fakultet med færre institutter vil bidra til å beskytte kjernevirksomheten og bevare mest mulig av den faglige bredden ved HF. Derfor pågår det nå et arbeid med å vurdere framtidig instituttstruktur, og rapporten fra gjenopprettingsprosjektet blir hensyntatt i dette arbeidet, sier Børresen.

 Hun sier imidlertid at HF har god økonomistyring, og derfor har en solid reserve. 

- I etterpåklokskapens lys – er det noe du kunne gjort annerledes den gangen konfliktene oppsto? 

- Ja selvsagt! Ingen ønsker å komme i konflikt, med de store omkostningene det har. Evalueringsrapporten peker også på at hele NTNU kan lære av det som skjedde i denne saken, og dette bruker både jeg og de andre lederne i det videre arbeidet. Samtidig understreker jeg at vi i gjenopprettingsarbeidet har vært opptatt av å se framover. Det skal vi fortsette med i det videre arbeidet, sier Børresen.

Merknad: UA skrev først at HF har betalt for gjenopprettingsarbeidet, til konsulentselskapet Workplace Developers, med organisasjonspsykolog Lars Asle Einarsen. UA får etter publisering opplyst av Børresen at de 1,1 millionene NTNU ifølge tabellen betalte i 2023, gikk til å dekke gjenopprettingsarbeidet. Dermed er det NTNU ved rektor, og ikke HF, som til syvende og sist har betalt for dette.