Ansatte krever grep mot dårlig kjønnsbalanse

Ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) mener det er et mangeårig systematisk mønster at menn og ikke kvinner rekrutteres til faste stillinger.
ISS-ansatte mener den lave kvinneandelen ved instituttet må bedres. Fra venstre: Eline Drury Løvlien (stipendiat i statsvitenskap), Lisa Reutter (stipendiat i sosiologi), Ulla Forseth (professor i sosiologi), Ingvill Stuvøy (postdoktor i sosiologi), Elin Kvande (professor i sosiologi) og Bente Rasmussen (professor emeritus i sosiologi). 

ISS-ansatte mener den lave kvinneandelen ved instituttet må bedres. Fra venstre: Eline Drury Løvlien (stipendiat i statsvitenskap), Lisa Reutter (stipendiat i sosiologi), Ulla Forseth (professor i sosiologi), Ingvill Stuvøy (postdoktor i sosiologi), Elin Kvande (professor i sosiologi) og Bente Rasmussen (professor emeritus i sosiologi). 

Da Institutt for sosiologi og statsvitenskap ansatte ni nye fast vitenskapelige ansatte i vår og sommer, var det seks menn og tre kvinner som fikk jobbene. Av de ni stillingene var tre innen statsvitenskap. Alle disse stillingene gikk til menn. ISS-ansatte UA har snakket med, mener dette er en illustrasjon på et problem som har pågått over lang tid, og peker på at kjønnsbalansen på instituttet er spesielt ille innen fagområdene statsvitenskap og idrett.

- Det har vært dårlig kjønnsbalanse lenge, men det ble ekstra synlig og åpenbart med den siste rekrutteringsrunden da det ble gjort mange ansettelser samtidig, sier postdoktor i sosiologi, Ingvill Stuvøy.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

16 prosent kvinnelige professorer

Ifølge instituttet er kvinneandelen i førstestillinger på 30 prosent. Det er 34 prosent kvinnelige førsteamanuenser og 16 prosent kvinnelige professorer ved ISS. Den spesielt lave kvinneandelen blant professorene forklares med at at flere nylig har gått over til emerita-stillinger, mens de nyansatte kvinnene er førsteamanuenser. 60 prosent av stipendiatene er kvinner.

- Samfunnsfagene har sluppet unna fokuset på kjønnsbalanse i mange år. Dette er ikke bare et problem ved vårt institutt, sier sosiologistipendiat Lisa Reutter.

De ansatte UA har snakket med, mener det er et generelt problem med manglende kjønnsbalanse på NTNU og Dragvoll. De ønsker å sette fokus på at det slett ikke bare er i de teknologitunge fagområdene på Gløshaugen kvinner er underrepresentert. Blant annet ble det ansatt menn i alle de ti utlyste stillingene ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap tidligere i år, noe NTNU fikk sterk kritikk for i en rapport.

Sammen med kolleger fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap krever Stuvøy og Reutter grep på ISS. De mener instituttet, fakultetet og NTNU først og fremst må erkjenne at kjønnsbalansen for faste vitenskapelig ansatte på instituttet er et problem, og så løse problemet.

De vil utfordre NTNU på hvorfor kjønnsbalansen over tid har blitt svært dårlig, og blant annet på hva universitetet vil gjøre med at det bare er to kvinner som er fast ansatt innen statsvitenskap. De ønsker konkrete tiltak for å bryte ned det de mener er et mønster med ansettelser av menn og ikke kvinner.

Ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap vil sette fokus på at det slett ikke bare er i de teknologitunge fagområdene på Gløshaugen kvinner er underrepresentert. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap vil sette fokus på at det slett ikke bare er i de teknologitunge fagområdene på Gløshaugen kvinner er underrepresentert.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Instituttleder: - Kjønnsbalansen er et kjempeproblem

- Det første og viktigste NTNU kan gjøre, er å anerkjenne at dette er et problem, sier statsvitenskapstipendiat Eline Løvlien.

Instituttleder Toril Aalberg nøler ikke med å anerkjenne dette.

- Kjønnsbalansen er et kjempeproblem, og det har det vært lenge, sier hun.

Årsaken til den skjeve kjønnsbalansen har ikke én klar årsak, verken ifølge Aalberg eller de ansatte UA har snakket med.

- Da jeg startet som instituttleder, var jeg klar over problemet med kjønnsbalansen, og det var én av tingene jeg håpet å kunne gjøre noe med. Jeg må erkjenne at vi ikke har fått bedret situasjonen, sier Aalberg.

- Hvorfor ikke?

- Det har vært flest mannlige søkere og kvalifiserte menn når vi har lyst ut stillinger. Jeg tror det dels handler om faglige interesser. Vi ser at det er en større kvinneandel innen sosiologi enn på statsvitenskap, sier Aalberg.

Spesielt ille innen statsvitenskap

Det er spesielt innen statsvitenskap kjønnsbalansen er svak blant de faste vitenskapelig ansatte. Per 1. oktober er det 17 menn og to kvinner. I tillegg er dekan Marit Reitan i permisjon fra sin professorstilling i statsvitenskap. Aalberg påpeker at ISS er et felles institutt og at det er flere statsvitere som er ansatt i sosiologistillinger og vice versa.

Professor emeritus i sosiologi, Bente Rasmussen, mener problemet skjules i det daglige fordi det er relativt god kjønnsbalanse blant stipendiater og postdoktorer, samt at balansen ikke er like dårlig blant sosiologene på instituttet.

Sosiologiprofessor Ulla Forseth mener det er viktig å tenke på kjønnsbalansen allerede når utlysningstekstene skrives. Hun mener det er viktig at den sakkyndige komiteen har et bevisst forhold til hvilke kriterier som legges til grunn og hvordan disse blir brukt i evaluering av søkere. Forseth trekker fram fremtidig potensial som et viktig kriterium som kan vektlegges mer i ansettelsesprosesser, og mener dette kan bidra til å løfte frem yngre kvinner.

Aalberg forteller at det bare har vært 2 til 6 kvinnelige søkere til de tre siste statsvitenskapstillingene instituttet har lyst ut.

- Kommer det noen gang til å bli kjønnsbalanse innen statsvitenskap?

- Det håper jeg virkelig, sier instituttlederen, som selv er statsviter, men opprinnelig ansatt i en sosiologistilling.

- Vi må prøve å jobbe med problemet på flere fronter og nivåer, og fortsette med de tiltakene vi har. Vi kan også i større grad se på mulighetene for mer bruk av toerstillinger (professor II eller førsteamanuensis II, journ. anm.). Vi må være bevisste på kandidatene som er der ute og som vi kanskje kan klare å få lokket til oss, og så må vi gi postdoktorene våre tett oppfølging.

- Kjønnsbalansen er et kjempeproblem, og det har det vært lenge, sier instituttleder Toril Aalberg 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Kjønnsbalansen er et kjempeproblem, og det har det vært lenge, sier instituttleder Toril Aalberg  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Lyser bare ut førsteamanuensisstillinger

Aalberg forteller at instituttet nylig har opprettet en komité som skal undersøke kjønnsbalanse og tiltak innen andre statsvitenskapmiljøer i Norge for å se på hvordan tilstanden er andre steder og om de har gjort eller fått til noe NTNU kan ta lærdom av.

Instituttlederen sier at når det lyses ut faste vitenskapelige stillinger, har instituttet et bevisst valg om at dette skal være førsteamanuensisstillinger.

- En professorstilling krever mye mer kompetanse, og vi kan favne bredere med førsteamanuensisstillinger. Vi har også jobbet mye med hvordan utlysningstekstene kan flagge at vi ønsker oss kvinnelige søkere. Blant annet har vi fått inn formuleringer om at forskningsaktivitet fra siste fem år, med fratrekk fra foreldrepermisjoner, vil bli vektlagt. Vi har aktivt lett og oppfordret kvinner til å søke. Mye av jobben gjøres før søknadene kommer inn.

Det er ikke bare å lyse ut stillinger reservert for kvinner. Aalberg forteller at dårlig kjønnsbalanse flere ganger har vært erkjent på regjeringsnivå, men at det ikke har vært mulig å lyse ut kjønnsspesifikke stillinger. Universitetet i Bergen ble i 2013 dømt for å ha kjønnsdiskriminert en mannlig statsviter da de ga jobben til en dårligere kvalifisert kvinne.

Hun mener også mobilitet er en utfordring, altså at det er vanskelig å få dyktige kandidater til å flytte til Trondheim. Aalbergs erfaring er at det er enda vanskeligere å få kvinner til å flytte på seg enn menn.

- Jeg blir selv kontaktet med tilbud om å flytte på meg med jevne mellomrom. Det har ikke vært aktuelt, for jeg har familie i Trondheim.

Tvil om rekruttering fra rekrutteringsstillinger

Instituttlederen mener det er mange årsaker til at mannsdominans er et problem. Et av dem er at mangelen på rollemodeller kan gi en selvforsterkende effekt.

En av de ansatte UA har snakket med kjenner seg igjen i dette.

- Jeg hadde bare mannlige forelesere og veiledere da jeg tok mastergrad. Tanken om å gå videre i akademia hadde egentlig ikke slått meg, for jeg hadde ingen kvinnelige forbilder, og det virket nesten umulig å få jobb som kvinnelig statsviter, sier Løvlien.

Som følge av stor arbeidsledighet blant unge på starten av 90-tallet, ble antall studieplasser i Norge økt kraftig. Rasmussen forteller at dette førte til en rekke utlysninger i midlertidige stillinger ved det som da het Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap ved NTNU.

- Da kom det mange kvinner fra forskningsinstituttene, og instituttet forandret seg helt. Nå har flere av disse gått av. De har blitt erstattet av både kvinner og menn på sosiologi, mens på statsvitenskap har det kommet inn bare menn, sier hun.

Stuvøy sier mannsdominansen skaper tvil om det er like muligheter for kvinner og menn.

- Vi blir i tvil om rekrutteringsstillingene faktisk er rekrutteringsstillinger for oss kvinner. Det reiser et spørsmål om vi faktisk har like muligheter som våre mannlige kolleger. Her har instituttet og NTNU et ansvar, sier Stuvøy.

Oppdatering: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Toril Aalberg sitert på at «formuleringer om at kun forskningsaktivitet fra siste fem år, med fratrekk fra foreldrepermisjoner, vil bli vektlagt». «Kun» er fjernet fra dette sitatet etter publisering.

LES OGSÅ: Slik skal instituttet få flere filosofer
LES OGSÅ: Nifu-rapport: Menn til forskning, kvinner til utdanning
LES OGSÅ: Stiller nye krav for å øke andelen kvinnelige toppforskere
LES OGSÅ: Flere kvinner tar høyere utdanning, men menn styrer fortsatt akademia
 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.