Varselet om ordensstraff mot Øyvind Thomassen skulle opprinnelig bli behandlet i NTNU-styrets kommende møte den 31. oktober, hvor styret også skal behandle Rektors forslag til tiltak for å få løse konflikten ved instituttet. Her foreslår konstituert rektor Anne Borg og organisasjonsdirektør Ida Munkeby å flytte faggruppen Fate of Nations fra instituttet, både organisatorisk og fysisk.
LES OGSÅ: Trekker varsel om ordensstraff
Sakspapirene skal sendes ut til styrets medlemmer én uke før møte, og ledelsen var derfor tvunget til å sende fra seg sakspapirene i løpet av torsdagen. I den noen timer forsinkede møteplanen var imidlertid ordet «ordensstraff» ikke lenger brukt. Samtidig har verken organisasjonsdirektør Ida Munkeby eller HR/HMS-sjef Arne Kristian Hestnes villet kommentere saken overfor Universitetsavisa.
Var alene om å bli innstilt
I et intervju med UA i september slo HR/HMS-sjef Arne Kr. Hestnes fast at det ville komme tjenestemessige reaksjoner mot en eller flere medarbeidere ved Institutet. Så ble det klart at Øyvind Thomassen var alene om å bli foreslått ilagt administrativt vedtak om ordensstraff. Slik straff er av en alvorlighetskarakter som tilsier at den må opp til styrebehandling. I tillegg kan det komme miidere former for tjenestemessige reaksjoner mot andre.
Tjenstlige straffer i form av enkeltvedtak rommer alt fra ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjedigelse. Ordensstraff kan medføre tap av ansiennitet samt varig eller midlertidig nedplassering i stilling og/eller omplassering.
I Thomassens tilfelle ble det innstilt på at han skulle miste professortittel for to år, samt bli satt ned 3 lønnstrinn i samme periode. Etter denne perioden ville han blitt gjeninnsatt i sin tidligere professorstilling uten å måtte gå gjennom noen form for formell prosedyre, dersom forslaget hadde blitt fremmet og vedtatt i styremøtet.
I stedet er han varslet om at han vurderes ilagt en skriftlig tilrettevisning.
«Du har krenket dine tjenesteplikter»
Professorstillingen kan de imidlertid ikke ta fra ham. Tittelen er ikke tildelt av NTNU og er en vernet tittel for den som har hatt den i mer enn i 10 år i §6-7 i Universitets- og høyskoleloven. Thomassen har vært professor i 16 år. Derfor er det bare i stillingsbetegnelsen på lønnslippen han blir straffet.
Så hva er det – enn så lenge – IHS-professor Thomassen har gjort som får rektor og organisasjonsdirektør til å ville ilegge ham en slik straff?
«Arbeidsgiver legger til grunn at du har krenket dine tjenesteplikter, blant annet ved å bidra til å spre fortrolig informasjon og ved din uakseptable opptreden overfor tidligere instituttleder Tor Einar Fagerland. Videre mener arbeidsgiver at du har utvist utilbørlig adferd som skader den tilliten som er nødvendig for tjenesten,» skriver personalsjefen i sitt brev til Thomassen.
Dette er sakens kjerne:
Fikk utskrift i posthylla
I fjor høst, 8. oktober eller dagene før, legger en noen en utskrift i Thomassens posthylle på instituttet. Til dags dato er personens identitet ukjent. Thomassen er på dette tidspunkt sidestilt verneombud ved IHS, og det er i denne egenskap han ble adressat for utskriften. Utskriften inneholder en epost skrevet av instituttleder Fagerland og var adressert til en Terje Østlyng i firmaet Østlyng & Bjerke, som fungerte som rådgiver i arbeidet med ARK-undersøkelsen fra 2017. Teksten, som omhandler den pågående konflikten ved instituttet, inneholder blant annet nedsettende omtale av Kristian Steinnes, og andre medarbeidere, alle som personer som ifølge instituttlederens oppfatning kan tenkes å bidra i å få ham avsatt.
Kort tid etter skanner Thomassen kopien han har mottatt og sender denne per epost til de tre personene som er nevnt i Fagerlands epost, samt til ytterligere en ansatt ved instituttet, som ifølge faktagruppen ikke kjente til innholdet i denne eposten. Ifølge Thomassen er han imidlertid på dette tidspunkt informert om at de fire andre er kjent med eposten.
Konsulent uteble fra avtalt møte
Kort tid deretter ber Thomassen, i egenskap av verneombud, om møte med instituttlederen, hvor han stiller spørsmål ved Østlyng & Bjerkes rolle som instituttets rådgivere i arbeidsmiljøarbeidet, og derfor ber om innsyn i oppdragsbrev og korrespondanse med Østlyng & Bjerke.
Den 15 oktober har verneombudene møte med instituttleder som avsluttes med enighet om at Terje Østlyng to dager senere skal gjøre rede for eposten.
Terje Østlyng møter ikke til avtalt tid. Thomassen skriver en epost til Fagerland der han etterspør Østlyng, videre at det er mange spørsmål til ham fra staben og at han derfor ser det som nødvendig raskt å gi informasjon til instituttets ansatte om situasjonen for arbeidsmiljøet ved instituttet.
«Sterkt klanderverdig»
I varselet om ordensstraff beskriver HR/HMS-sjefen Thomassens handlemåte slik: «Du har brutt din taushetsplikt ved at du har videreformidlet opplysninger og/eller vurderinger om noen personlige forhold ... Det er sterkt klanderverdig at du skanner dokumentet som pdf-fil og sender det ut via usikret e-post.»
Thomassen beskyldes også for å ha satt Fagerland under sterkt press, og utsatt ham for noe han oppfattet som utpresning. Thomassen beskyldes for å ha «utnyttet rollen som verneombud ved å legge utilbørlig press på sin leder.» Dette gjelder eposten Thomassen sendte Fagerland den 17.10 i fjor, dagen før Fagerland trakk seg som instituttleder, der han ønsket «å informere staben om situasjonen i arbeidsmiljøarbeidet». Denne formuleringen ble opplevd truende av Fagerland.
I denne sammenheng viser personalsjefen til en formulering i faktarapporten hvor Fagerland «opplever denne eposten (den 17/10, red. anm.) som en trussel, og velger på denne bakgrunn å trekke seg fra stillingen som instituttleder.»
Videre siteres faktagruppen på at Thomassen «har snakket usant på flere punkter i kartleggingssamtalene.» Det er uklart hvilke usannheter det her dreier seg om da det ikke er konkretisert. Thomassen kritiseres også for ikke umiddelbart å ha løftet saken videre opp i vernelinjen, eventuelt direkte til hovedverneombudet.
- Framstår som gjengjeldelse
I sitt tilsvar tar Thomassens advokat fra Forskerforbundet for seg anklagene punkt for punkt:
Om brudd på taushetsplikt. Samtlige fire mottakere av Thomassens epost hvor han videreformidler instituttlederens epost, var kjent med innholdet på forhånd etter å ha lest den på papir. Det gjelder også den fjerde personen. Det er ikke krav om at eposter som sendes internt krypteres. Derimot skal sensitiv info som mailes eksternt, krypteres. Det er god grunn til å anta at så ikke har skjedd når instituttleder sendte eposten til ekstern konsulent.
Om utilbørlig press. I eposten det vises til fra 17/10 skriver Thomassen: «Blant annet fordi det er kommet forespørsler fra ansatte ser jeg det som ganske raskt nødvendig å informere hele staben om situasjonen i arbeidsmiljøarbeidet i instituttet.» Denne passusen viser til en epost og bekymringsmelding avgitt i vernelinjen den 3/10 – fem dager før Thomassen fikk Fagerlands epost i posthylla si – som omhandler manglende tiltak i arbeidsmiljøarbeidet denne høsten. Dermed kan ikke eposten av 17/10 oppfattes som noen trussel. Fagerland var informert om denne bekymringsmeldingen. Thomassen skriver også at hvis Fagerland hadde satt opp møtet med Østlyng, som avtalt, så ville saken ha blitt opplyst og dermed ingen sak. Problemet viste seg senere å være at Østlyng & Bjerke også hadde et annet oppdrag som lederstøtte for Fagerland, uten at verneombudene var informert om dette. Dette framstår som svært uryddig av ledelsen.
Om misbruk av vervet som verneombud. Thomassen har dokumentert nøytralitet i rollen som verneombud, har ikke tatt del i noen av de pågående konfliktene med instituttet, og har gjort gjentatte, dokumenterbare forsøk på å megle i konfliktene. Han sendte i 2018 seks bekymringsmeldinger i ledelses- og vernelinjen (bla. i juni om overhengende fare for det psyko-sosiale arbeidsmiljøet for hele instituttet og for enkeltpersoner). Ingen av disse ble svart ut av ledelsen.
Avslutningsvis skriver Forskerforbundets advokat at «Arbeidsgivers ileggelse av ordensstraff fremstår som urimelig og som en gjengjeldelse for at Thomassen som verneombud påpekte forhold knyttet til arbeidsmiljøet.»
Om anklagene: «Det er alvorlig at arbeidsgiver fremsetter så alvorlige påstander uten dekning i faktum.»
Thomassen: - Det har vært krevende.
Det er en tydelig preget Øyvind Thomassen som møter Universitetsavisa til intervju kort tid etter at han avsluttet et timelangt møte med organisasjonsdirektør Ida Munkeby og en jurist fra HR/HMS-avdelingen, hvor han la fram sitt syn på saken.
- Thomasen, for å ta det med en gang: Snakker du sant når du sier at du fikk Fagerlands epost lagt i hylla di?
- Ja, jeg snakker sant.
- Og du har ingen aning om hvem det var som la eposten der?
- Svar nei. Som alle andre har jeg spekulert en hel del på hvem det kunne være, men har ikke kommet fram til noe svar.
- Forstår du at noen tror det er du som står bak?
- Selvsagt, og det har nok blitt undersøkt. I en periode i vår fikk jeg en følelse av at noen aktivt undersøkte det, men det sporet er det mitt inntrykk er forlatt nå. Men hvis det fortsatt er av interesse så må man gjerne undersøke mer. For øvrig har jeg oppfordret til at saken blir politianmeldt, for hvis noen har brutt seg inn på en pc så er det snakk om en alvorlig handling.
- Når jeg nå stiller deg disse spørsmålene, innser jeg at det er innbakt i dem en mistanke om at du lyver. For å stille et ledende spørsmål: Hvordan har det vært å måtte forholde seg til slike insinuasjoner denne tida?
- Det har vært svært krevende. Opplevelsen av ledere og noen nære kollegaer som mistenker deg og ikke «tåler trynet ditt» er vond å bære over lang tid. Jeg vet at mange av dem også har det vondt og den utilstrekkeligheten vi har overfor hverandre er i seg selv en lidelse. Ingen av oss vil jo ha det slik.
Ble sykemeldt
Thomassen ble ansatt ved IHS i 2012. Han ble professor ved NTNU i 2003, og forsker i dag på retts- og sikkerhetspsykiatrisk historie. Han ble valgt inn som verneombud første gang for noen måneder i 2015. I 2017 ble han etter instituttlederens ønske tilsatt som likestilt verneombud ved instituttet.
- Opplever du at du har fått den nødvendige støtte fra ledere og fra vernelinje gjennom det siste året?
- Nei. Jeg har vært sykemeldt i to perioder på grunn av konflikten det siste året og har ikke hatt samtale med leder om min situasjon etter 15. oktober i fjor. Før det husker jeg ikke når jeg sist hadde en slik samtale.
- Et verneombud skal ikke engasjere seg i løsningsarbeid av personalkonflikter. Det er linjeleders oppgave. Verneombudet skal derimot vie sitt virke til konsekvenser av konflikter. Du kritiseres for å ha brutt med disse premissene, i det du har blandet deg inn i arbeidet med å finne løsninger?
- Det mener jeg er feil. Jeg ble i ett tilfelle vinteren 2018 rådspurt av instituttleder om hvordan løse en personalkonflikt. Jeg gav råd, rådet ble fulgt og konflikten ble løst. Som verneombud opplevde jeg å bli systematisk underinformert i alt som hadde med den pågående konflikten å gjøre, derfor tok jeg etter seks bekymringsmeldinger initiativ overfor instituttlederen for å få mer informasjon om forhold jeg ikke skjønte noe av. Jeg ville vite hva instituttleders merkelige epost var før jeg eventuelt gikk videre med den. Det var også i tråd med hvordan han i den samme eposten beskriver at slike situasjoner skal håndteres, gå til nærmeste leder eller den det gjelder. I dette tilfellet var Fagerland begge deler.
- Likevel: Hvorfor gikk du ikke til hovedverneombud Heidi Egseth tidligere?
- Jeg opplevde at vi verneombudene hadde varslet ved gjentatte anledninger tidligere, uten at vi fikk tilbakemelding.
- I hvilken grad opplever du at du har blitt stående alene i arbeidet som verneombud?
- Vi to som var verneombud jobbet flott og samkjørte med hverandre inntil Fagerlands epost kom på bordet 8.oktober i fjor. Vi ble i høy grad underinformert og ignorert i vernearbeidet før dette, og i ettertid ser jeg at vi hadde disse vervene kun for å legitimere at ledelsen hadde det pålagte «systemet» på plass. I juni 2018 advarte jeg fakultetsledelsen om at vi verneombudene nå kom i skvis mellom ledelse og ansatte, og at vi stod i fare for å bli tatt til inntekt for en av sidene i konflikten. Vi måtte få hjelp. Vi fikk ingen hjelp og det var nettopp dette som skjedde.
Ikke part
Thomassen viser til at han ikke har blitt definert som part i konfliktene ved IHS av faktaundersøkerne.
- Av ulike årsaker kom jeg ikke ordentlig inn i personalmiljøet ved instituttet før våren 2017. Jeg har ikke hatt noen ressurskonflikter med kolleger, ikke tatt del i personalkonflikter av noen art. Jeg antar det var derfor man ønsket meg som verneombud i 2017. Jeg mener jeg har anstrengt meg for å være samarbeids- og løsningsorientert, men også selvstendig, og det som har skjedd nå framstår som en ren hevnaksjon fordi jeg har etterspurt initiativer og tiltak fra arbeidsgiver for å få arbeidsmiljøet på rett kjøl, sier Thomassen.
- De har ikke forstått sakens kompleksitet
IHS-professoren er sterkt kritisk til NTNU-ledelsens handlemåte i konfliktene ved instituttet.
- De drastiske tiltakene ble tatt uten at vi verneombudene ble rådspurt og når vi ble informert ble ledelsen advart av oss og det endte som kjent med katastrofe! Ledelsens opptreden har vært preget av at de ikke har skjønt sakens kompleksitet.
Slik har det vært fra første dag og fram til nå, mener han.
- Faktaundersøkelsen løftet fram ensidig dokumentasjon til forsvar for ledelsen og forsterket ytterligere den varslede katastrofen.
- Daværende rektor Gunnar Bovim har i tidligere intervju med UA medgitt at han burde ha tatt en tydeligere rolle på et tidligere tidspunkt når det gjelder konflikten ved IHS. Har han rett i sin selvkritikk, hva mener du han og øvrig NTNU-ledelse burde gjort?
- Ja, definitivt! Ledelsen burde ha iverksatt mykere konflikthåndteringstiltak på et tidligere tidspunkt da det enda var mulig. Flyttingen av Kristian Steinnes sommeren 2018 utløste den endelige katastrofen fire måneder senere, sier Thomassen.
- Forutinntatte faktainnhentere
Møtet med faktainnhentingsgruppen ble en dårlig opplevelse for Øyvind Thomassen.
- Jeg opplevde dem som forutinntatt, de stilte ledende og lukkede spørsmål, var irettesettende, manipulerte fakta og produserte egne fakta for å bygge opp under førforestillingene sine.
- Du hevder faktainnhenterne har slurvet med fakta. Det er en ganske hard kritikk?
- Dette har jeg dokumentert overfor ledelsen. De brukte usignerte referater i Faktaundersøkelsen når de hadde reviderte og signerte referater. De brukte fakta fra et tidspunkt til å «dokumentere» hendelser på et annet tidspunkt, uten at de hadde noe med hverandre å gjøre. Uttalelser fra tredjepersoner ble brukt til å dokumentere hva involverte i hendelser følte og mente, uten at de de gjaldt har bekreftet påstandene. Sammensettingen og bruken av selektive fakta i Faktaundersøkelsen framstår som bevisst og planlagt forsøk på karakterdrap – ingenting annet. Denne gruppen har bidratt til å forsterke konflikter heller enn å løse dem, er professor Øyvind Thomassens konklusjon.
LES OGSÅ: Ledelsen vil flytte forskergruppe
LES OGSÅ: - Flytt dem med objektivt større ansvar
LES OGSÅ: Tror halve instituttet bryter ut
