NTNUs forskningsetiske utvalg:

- NTNU kan komme styrket ut av en forskningsskandale

Det fins ingen samlet oversikt over uredelighetssaker ved NTNU. Nå ber universitetets forskningsetiske utvalg om endring.

NTNUs forskningsetiske utvalg består av seks medlemmer. De har svært få uredelighetssaker til behandling, men fungerer også som rådgivere innen forskningsetikk for NTNU-ledelsen og driver med forebyggende arbeid.
Publisert

- Vi behandler veldig få saker om uredelighet. Det proaktive arbeidet dominerer de fleste årene, sier Arne Kristian Sandvik, som leder NTNUs forskningsetiske utvalg.

- Hva vil det bety for NTNU om det kommer en forskningsskandale der noen blir tatt for juks?

- Hvis det er noe som skyldes en systemfeil vil det være en kraftig ripe i lakken for NTNU. Hvis det er juks på individnivå burde det ikke påvirke NTNUs rykte alvorlig. Snarere tvert imot. Det burde styrke NTNUs anseelse om juks oppdages og saken behandles godt.

- Godt tegn

I 2017 arbeidet utvalget med to saker med påstått uredelighet. Den ene handlet ikke om konkret uredelighet, men risiko for dette, og ble derfor avvist. Den andre saken var en henvendelse fra en stipendiat som ønsket vurdering av veilederens redelighet. Saken skal ha handlet om uavklart medforfatterskap og mulige mangler ved registrering i Cristin, og ble ferdig behandlet i 2018. Konklusjonen ble at forskeren ikke hadde gjort noe kritikkverdig.

I 2018 fikk ikke utvalget en eneste uredelighetssak å behandle.

- Jeg synes det er et godt tegn at det ikke er mange saker. Jeg er ikke helt sikker på at det betyr at det er få saker, eller at det blir løst på lavere nivå. Vi har bedt om å få mer systematisk informasjon om det. Vi trenger oversikt for å kunne gjøre godt forebyggende arbeid, sier Sandvik.

Det er nemlig slik at de fleste saker behandles av institutt eller fakultet og det fins ingen samlet oversikt som viser omfanget eller sier noe om hva slags saker som blir behandlet. Sandvik forteller at det etter utvalgets kjennskap er et relativt lite omfang.

- Vi vet om svært få saker som har vært behandlet på fakultetsnivå. De kan telles på en hånd, sier utvalgslederen.

Så vidt han kjenner til har det ikke vært noen saker de siste årene der det har blitt konkludert med at det faktisk har vært uredelighet i forskning.

Institutter og fakultet har ansvaret

Ledelsen ved NTNUs institutter og fakultet har ansvar for at den faglige aktiviteten følger nasjonale og internasjonale standarder innen forskningsetikk. Når det er mistanke om uredelighet skal dette primært behandles nært der dette har funnet sted.

- Uredelighetssaker skal behandles så nært åstedet som mulig. Det er der de har mest faglig oversikt, sier Sandvik.

NTNUs forskningsetiske utvalg kommer inn i bildet dersom det er usikkerhet rundt håndteringen av en potensiell uredelighetssak. Utvalget har også ansvar for å behandle potensielle uredelighetssaker i Helse Midt-Norge.

- Mye forskning er overlappende, så det er greit å ha felles ansvar for NTNU og St. Olavs Hospital. Vi jobber mye med å være proaktive. Blant annet arrangerer vi et internt og et eksternt seminar hvert år og vi har tatt initiativ til et nettbasert etikk-kurs ved NTNU.

Uredelighet i forskning er forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Om det skal regnes som uredelighet må det ha skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, ifølge Forskningsetikkloven. Det er også denne loven som pålegger forskningsinstitusjoner å ha et uredelighetsutvalg.

Når utvalget behandler en sak skal de alltid ta stilling til om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig, om det er systemfeil ved institusjonen og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Skjønner at noen lar seg friste

- Tror dere det er store mørketall?

- Det er nesten uredelig å spekulere i det, men det ville være rart om det ikke finnes. Jeg kan skjønne at noen lar seg friste. Det kan for eksempel være at publiseringspress eller press til å skaffe eksterne midler får noen til å gjøre noe uredelig, sier Sandvik.

- Hva skjer om noen blir tatt?

- Det umiddelbare vil være å be om at det vitenskapelige arbeidet trekkes tilbake. Så vil det gjøres en vurdering av om det skal ha konsekvenser for arbeidsforholdet. Det kommer an på hvor grovt jukset er.

- Hvordan blir juks oppdaget?

- Det kan oppdages når det publiseres. Det kommer ikke nødvendigvis i offentlighetens lys om det er noe som fanges opp under fagfellevurderingen. Det er gjerne når noe først er publisert at det kan oppdages av lesere som kan fagfeltet godt. Eksempelvis kan det være at et påstått datagrunnlag ikke eksisterer. Det kan være figurer eller bilder som er manipulert og det kan være at forfatteren hevder å ha data som ikke ekisterer i befolkningsundersøkelser det refereres til. Disse tingene kan fanges opp av lesere som kjenner fagfeltet godt, sier Sandvik.

LES OGSÅ: NTNU-forsker har fått 28 artikler trukket tilbake
LES OGSÅ: Etikken blir viktigere når en søker om midler fra Forskningsrådet
LES OGSÅ: Mistenker vitenskapsjuks ved Haldenreaktoren

Fakta

Uredelighet i forskning:

Uredelighet i forskning er forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Om det skal regnes som uredelighet må det ha skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, ifølge