NTNU har forsømt seg, mener Oslo tingrett, som kritiserer universitetets manglende dokumentasjon av bygg og eksponering i Rosenborg-saken. - HMS-avdelingens håndtering har vært katastrofal, sier en av de berørte.
Regjeringsadcokat Kine E. Steinsvik, i Oslo tingrett.
Torsdag ble det klart at de to Rosenborg-enkene som gikk til erstatningssak mot staten fikk fullt medhold. Deres menn døde etter å ha utviklet hematologisk kreft, sannsynligvis som følge av studier ved Rosenborg-laboratoriene på 1970- og 80-tallet.
- Vi har blitt trodd og fått en rettslig forankring, sier den ene til UA. Mannen døde i 2006 og hun har brukt fem år på saken, med stor risiko for privatøkonomien. Hun synes NTNUs behandling av saken gjennomgående har vært dårlig.
Manglende dokumentasjon
I dommen får NTNU kritikk av retten for ikke å ha dokumentert forholdene ved laboratoriene bedre. Det er ikke laget dokumentasjon av hvilke stoffer som ble brukt, eksponering i forhold til studenter og ansatte, bygningsmessige innrettninger og hvilken opplæring de involverte fikk i forhold til å håndtere de farlige stoffene. ”Å sikre slike data må universitetet ha forstått var av avgjørende betydning for å holde kontroll over hvilke eksponeringer studentene ble eksponert for”, skriver tingrettsdommer Ruth Anker Høyer i domsavsigelsen.
- Leser dommen med interesse
NTNU vil ikke kommentere rettens kritikk.
- Vi leser dommen med interesse og skal selvsagt lære av det vi leser, sier Trond Singsaas, organisasjonsdirektør ved NTNU. Universitetet er ikke selv part i rettssaken, og overlater alle kommentarer til regjeringsadvokaten, samt staten ved Kunnskapsdepartementet.
- Om jeg skal få frem ett budskap må det bli at vi har et sterkt fokus på HMS. Mer og mer ettersom årene går og ikke minst etter Rosenborg-saken, sier Singsaas.
Rosenborg revet, ikke studert
Da saken gikk i Oslo tingrett var NTNUs HMS-sjef Anne Beth Holte innkalt som vitne. Hun fikk da spørsmål om hvorfor ikke universitetet i sakens første fase hadde prøvd å kartlegge og dokumentere bygget og eksponeringsforholdene studenter og ansatte ble utsatt for: Det stod jo der.
Holthe sa da at HMS-avdelingen så på dette som en krevende og nærmest umulig oppgave. Holte stilte også spørsmål ved hvordan de skulle ha gått frem for å komme frem til sannheten - om hvem som var i laboratoriene og hva de hadde vært eksponert for.
- I etterpåklokskapens lys hadde det vært ønskelig med en slik gjennomgang, sa NTNUs HMS-sjef Anne-Beth Holte i retten. Hun beskrev HMS-avdelingen som underbemannet og med lite ressurser. To år før flytting til det nye realfagsbygget på Gløshaugen prioriterte de forebygging i nybygget i stedet for dokumentasjon på Rosenborg. I 2000 ble lokalene på Rosenborg revet.
- Katastrofal håndtering av HMS
- Dette var litt som å kaste pistolen på sjøen, sier den ene av Rosenborg-enkene.
Hun synes det er rart at universitetet ikke tok seg tid til å studere bygningsmassen før den ble revet. Dette kunne resultert i forskningsprosjekter og kunnskap i saken, mener hun. - HMS-avdelingens håndtering har vært katastrofal. De siste årene med drift på Rosenborg-laboratoriene visste de hvordan forholdene var der. Egentlig var de pliktig til å stenge på dagen. Likevel tillot de drift til 2000, sier enken.
Staten ved kunnskapsdepartementet har én måneds ankefrist. Enken håper saken stanser her. - Vi tar én dag av gangen. Hvis staten anker vet jeg ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk, sier hun.
