NTNU vil kvotere inn mannlige psykologistudenter

NTNU søker KD om å få en kvote på 30 prosent som er reservert for menn på profesjonsstudiet i psykologi.

14 prosent menn og 86 prosent kvinner uteksamineres fra profesjonsstudiet i psykologi. Det mener insituttet er et dramatisk lavt tall for menn, som man må gjøre noe med. Prorektor Berit Kjeldstad har bedt Kunnskapsdepartementet om å innvilge en egen kvote for menn.
Publisert

Hvis Kunnskapsdepartementet ikke innvilger en egen kvote for menn, ber NTNU om innføring av to ekstrapoeng for mannlige søkere.

Dette skriver prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU i et brev til Kunnskapsdepartementet.

Kristine Rensvik Viddal, nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi (IPS), forklarer hvorfor instituttet ber om kjønnskvotering.

– Psykologutdanningen i Norge er veldig populær. Tall fra Samordna opptak 2019 viser at profesjonsstudiet ved IPS var landets niende vanskeligste studium å komme inn på, sier hun.

Vanskelig for gutta å nå opp

Hun påpeker at i konkurranse med jenter, som oppnår bedre karakterer allerede i ungdomsskolen og på videregående, er det vanskelig å nå opp for gutter som ønsker å bli psykologer, selv om de har meget gode karakterer.

– Hvis vi ser på ferdige kandidater, er fordelingen hos oss 14 prosent menn og 86 prosent kvinner. Dette mener vi er et dramatisk lavt tall som man ikke bør ha en avventende holdning til, sier Viddal.

Hun sier også det er lite bevis for at ikke-strukturelle tiltak fremmer kjønnsbalansen på psykologistudiet.

– Mange menn faller utenfor

IPS mener at det er uheldig at det ene kjønnet er i ferd med å bli underrepresentert på et fagområde som omhandler manneskets atferd og sinn. Viddal sier mannlige psykologer kan være en ekstra viktig ressurs på utvalgte områder.

– For eksempel er majoriteten av unge voksne som faller utenfor utdanning og arbeidslivet nettopp menn. Tilgangen til mannlige hjelpere eller rollemodeller kan være viktig, sier Viddal.

Derfor har IPS bedt om å få innføre en kvoteordning på minst 30 prosent, og med en varighet på fem år. Ordningen skal kombineres med en nedre karaktergrense på 50 poeng for førstegangsvitnemål og 60 poeng for ordinære søkere.

– Vi mener tilleggspoeng gir en for uforutsigbar effekt, siden antallet menn som ligger tett opp mot poenggrensen varierer mye. Men hvis vi ikke får kvoteordning, ber vi om muligheten til å gi to ekstrapoeng til menn, sier hun.

Ikke nok med rekrutteringstiltak

NTNU har forsøkt rekrutteringstiltak, som «Guttedag», fokus på mannlige studenter i brosjyrer og bilder på hjemmesider, men mener dette ikke er tilstrekkelig for å øke andelen, ifølge brevet fra Kjeldstad.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har allerede innført kjønnspoeng ved profesjonsstudiet i psykologi. Da Universitetsavisa skrev om dette, svarte daværende prorektor for utdanning, Anne Borg, at NTNU ønsket å prøve med andre tiltak først.

Dette har altså ikke vært tilstrekkelig.

Kommunikasjonsavdelingen ved Kunnskapsdepartementet bekrefter at KD har mottatt søknad fra NTNU om kvote, eventuelt tilleggspoeng. Departementet vi ta sin avgjørelse innen utgangen av november.

Vil beholde de fleste kvinnepoengene

NTNU har i dag kjønnspoeng for kvinnelige søkere ved flere studier. Kjeldstad ber om å få beholde to ekstra poeng for kvinner ved de femårige studiene Datateknologi, Elektronisk systemdesign og innovasjon, Ingeniørvitenskap og IKT, Kybernetikk og robotikk, Marin teknikk, Produktutvikling og produksjon.

Fysikk og matematikk, Kommunikasjonsteknologi og Materialteknologi har imidlertid hatt så høy kvinneandel at kjønnspoeng kan tas bort, skriver hun.

For de fleste treårige ingeniørprogrammene er det også fortsatt grunn til å opprettholde to tilleggspoeng for kvinnelige søkere, mener NTNU. Det samme gjelder Nautikk i Ålesund.

NTNU ønsker å søke om kjønnspoeng for kvinner på noen få studier som ikke har hatt det- det gjelder Bachelor i programmering og Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet.