Professorer får mindre kontor

Jeg er ikke helt forberedt på det som møter meg, i det professor Knut H. Sørensen åpner døra inn til sitt kjære kontor og inviterer inn. Foran meg, bak meg og rundt meg - overalt er det bøker. Stappfulle bokhyller med bøker, stabler med bøker på flere bord, og bøker spredt utover der det er plass.

Hver millimeter er utnyttet, og der det er mulig å plassere ei bokhylle, der står det ei. I tillegg er det gitt plass til permer og artikler – og et lite møtebord. Sjøl er det så vidt plass til Sørensen bak en kontorpult, og til tross for at han er en høy mann, ser han liten ut blant alle bøkene som omkranser ham.

Brudd på tradisjon

Om ikke lenge må Sørensen flytte ut av kontoret han har hatt de siste tjue årene og inn i et mindre kontor.

- Tradisjonelt har det jo vært slik at man rykker opp i kontorstørrelse når man rykker opp i stilling. Fordi vi har så stor utskifting og såpass lite plass, så har vi ikke fulgt denne tradisjonen, sier instituttleder Margrethe Aune.

For lite plass

I dag holder de vitenskapelig ansatte til på små og mellomstore kontor, og det er bare to eller tre personer av 13-14 fast vitenskapelig ansatte, som har store kontor. Flere professorer har samme kontorstørrelse som stipendiater. Stipendiatene deler kontor. På noen av dem sitter det to stipendiater, på andre tre. Noen sitter alene. Det går gjerne etter ansiennitet, og når stipendet nærmer seg slutten.

- Vi er et spesielt institutt med få fast ansatte, men med mange stipendiater. Forskningsaktiviteten er høy med en stadig sirkulasjon av nye stipendiater. Da må vi tenke annerledes, sier instituttlederen.

Siden ei avdeling ved instituttet likevel skal pusses opp til jul, og ansatte likevel i en periode må ut av kontorene, benytter ledelsen anledninga til å putte professorene inn på mindre kontor.

Ryddejobb

Det betyr at Knut H. Sørensen har litt av en jobb foran seg. To eller tre uker regner han med går bort til flytting. Det er penger det også, mener han. Noen av bøkene må han gi bort, noen skal han pakke ned og ha på lager, og noen må kastes.

- Her kan vi si at jeg kaster historien på skraphaugen, sier han.

Liker det ikke

Han innser at han står i fare for å miste kontoret. Han er i forhandlinger med instituttledelsen og har ikke gitt opp håpet om å få tilbake et stort kontor en gang i framtida. Men i hvert fall i ett år framover, må han holde til på et vesentlig mindre kontor.

- Jeg skjønner at noe må gjøres, men begeistret er jeg ikke, sier professoren.

- Det vil gå utover den faglig virksomheten, egen forskning, veiledning og undervisning.

Mangfoldig kontor

For Knut H. Sørensen sitter ikke mutters alene på kontoret. Her kommer stipendiater for å få veiledning, og det er mye annen møtevirksomhet. Siden instituttet heller ikke har nok møterom, hjelper det å ha møtene på de få store kontorene som er igjen.

Kollektiv forståelse

Sjøl har Margrethe Aune et mellomstort kontor og et lite møtebord med plass til to personer. Hun ser at det kan være ei stor belastning å flytte ut av kontoret, særlig hvis professorene har hatt det lenge og bruker det til møter og veiledning.

Har du fått noen sure reaksjoner på at folk mister kontoret sitt?

- Her er det ingen sure miner, nei. Det er nok en kollektiv forståelse av at noe må gjøres med trangboddheten, og at vi sjøl må finne løsninger, sier Aune.

Rom for lite

- Vi er vel det instituttet på NTNU som har minst areal per ansatt av samtlige institutt, sier Knut. H. Sørensen.

- Vi straffes for å ha vært flinke med å skaffe ekstern finansiering. Mitt løselige inntrykk er at alle institutt på Dragvoll har bedre plass enn oss. Vi finner ingen andre steder der professorene sitter på stipendiat-kontor. Kanskje får jeg beholde et stort kontor dersom jeg slutter med å skaffe finansiering til stipendiater?

Frykt for krangel

Sørensen tviler på at administrasjonen ved NTNU vil gjøre noe for å få til ei mer rettferdig romfordeling. Å omfordele areal er noe av det mest konfliktfylte som finnes, mener han, og vil føre til konflikter mellom og innenfor fakultetene.

Og da blir det vel sånn, da: Før jul flytter han inn på et mindre kontor. Da må han takke farvel til det kontoret han har hatt de siste tjue årene. Det store kontoret, som likevel er for trangt.