Virker som tekniske problemer brukes for å bortforklare manglende nynorsk

Målungdommen har sendt 17 klager til NTNU det siste året. De er frustrerte over at norske universiteter ikke blir noe bedre.

Leder for Norsk målungdom, Gunnhild Skjold opplever ikke at universitetene er interessert i å gjøre systemiske endringer.
Leder for Norsk målungdom, Gunnhild Skjold opplever ikke at universitetene er interessert i å gjøre systemiske endringer.
Publisert Sist oppdatert

NTNU har også dette semesteret mottatt flere klager fra Norsk målungdom etter forrige eksamensrunde. Dette er langt fra første gang. Hvert semester mottar norske universiteter klager over manglende eller dårlig tilbud om nynorsk ved eksamen.

NTNU har tidligere år vært utpekt som en versting. Leder for Norsk målungdom, Gunnhild Skjold, sier at NTNU er at av de universitetene som konsekvent får flest klager. Det siste året har målungdommen sendt 17 klager til ulike studieprogrammer ved NTNU.

- Man har en lovfestet rett til å få eksamen på den målformen man vil. Noen ganger er det ikke mulig for studenter å finne fram, andre ganger blir det ikke lagd. Det er også mye dårlig språk.

Hun sier de ofte blir spurt om det er så farlig. Alle som bruker nynorsk forstår jo uansett bokmål også.

- Og akkurat det er sant. Men det handler fundamentalt sett om å ha respekt for studentene og de rettighetene som de har. Alle burde få bruke den målformen de vil.

Uforståelig oppgavetekst

Klagene er av ulik karakter, noen ganger foreligger ikke eksamensoppgaver på nynorsk, selv etter spesifikk avtale. I et tilfelle opplevde en student å måtte bruke betydelig tid ved en fire timers eksamen på å tolke og sammenligne oppgavetekster fordi oppgavene på nynorsk betydde noe annet enn på bokmål.

I et annet tilfelle ble teksten beskrevet som «uforståelig». I enkelte tilfeller er kun deler tilgjengelig på nynorsk. Studentene har krav på at både oppgavetekst og tilhørende materiale skal foreligge på foretrukken målform.

Dette semesteret er ikke stort bedre eller verre enn tidligere semestre. Der det har vært en endring har vært i hvor mange av problemene som blir forklart med digitale eksamener i svarene målungdommen mottar. Hele NTNU gikk over til digital eksamensform på relativt kort varsel våren 2020. Skjold er ikke overbevist.

- Det er ikke mange flere klager, men problemene forklares på en annen måte. Det er rart at det har vært så høye tall tidligere, om problemet er digitale verktøy som Inspera, sier hun.

Skjold forteller at det har blitt ganske frustrerende. Hvert år lover universitetene forbedringer, men hvert år ser man også ingen, mener målungdommen.

- Det er ingen som lager faktiske rutiner for å bedre dette. Man har bare akseptert at disse klagene kommer.

Skal ikke være vanskeligere å være nynorskbruker

Ifølge Margrethe Kvarenes, seksjonssjef i Språkrådet, blir digitale verktøy stadig oftere brukt som forklaring. Hun kan ikke si noe om hvorvidt denne forklaringen stemmer, men mener at det ikke er en god unnskyldning.

- Selv om det kan være tekniske grunner til at studentene ikke finner eksamensoppgave i rett målform,skal det ikke være vanskeligere å være nynorskbruker enn bokmålsbruker ved universitetet.

De siste par årene har Språkrådet sett seg nødt til å i større grad purre på institusjoner, blant annet NTNU, fordi de ikke svarer på klager innen rimelig tid.

- Det er klart at det ikke burde være nødvendig. Det er noe universitetene selv burde passe på. Likevel har vi sett at purring er effektivt. Når vi går inn og purrer får klagerne svar og universitetene svarer raskere.

Seksjonssjef i Språkrådet Margrethe Kvarenes sier språkrådet ikke har muligheter til å sanskjonere universitetene.
Seksjonssjef i Språkrådet Margrethe Kvarenes sier språkrådet ikke har muligheter til å sanskjonere universitetene.

Antar at det er mørketall

Kvarenes forteller at selv om det kommer en viss mengde klager hvert semester ved universitetene antar Språkrådet at det er ganske store mørketall.

- Majoriteten av de som har problemer, sender nok aldri inn en formell klage.

Hun forteller at de fleste utdanningsinstitusjoner legger seg flate og lover å bedre seg når de får klager. Selv om det har skjedd at de nekter for at det er et problem at nynorskbrukere må besvare eksamensoppgaver på bokmål. Men hun erkjenner også at det ikke synes å være noe som forbedrer seg fra år til år.

- Dette er et av de bruddene på målloven som kan ha mest alvorlige konsekvenser. Studenter som får dårlig oversatt nynorsk eksamenstekst, kan risikere å gjøre det dårligere på eksamen enn de som bruker bokmålsversjonen. Det bør kunne være grunnlag for å klage på karakteren.

Dårlige rutiner

Det er ikke bare eksamener som er problemet, NTNU i likhet med de fleste andre universiteter følger ikke loven om at begge målformer skal være representert med 25 prosent av bruk. Skjold tror problemene er systemiske.

- Det er klart at det er mange som er dårlige i nynorsk. Men folk vet heller ikke hvor de skal gå for å få hjelp. Det er mye dårlige holdninger til språk og dårlige rutiner.

Koordinator for eksamensadministrasjonen ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Sunniva Saksvik, sier hun forstår frustrasjonen over problemet. Hun setter pris på at klagene sendes og at de fortsetter og minne om problemet.

- Jeg skjønner godt at de opplever at de får summariske svar på klagene. Likevel er dette noe vi tar på alvor. Når vi får en klage så gjennomfører vi en faktisk undersøkelse og prøver å forhindre at det skjer igjen, sier hun.

Etterspør kurs i nynorsk

Eksamenskoordinator ved ILU, Sunniva Saksvik tror det kan være litt for fort gjort å skylde på problemer med det digitale.
Eksamenskoordinator ved ILU, Sunniva Saksvik tror det kan være litt for fort gjort å skylde på problemer med det digitale.

Saksvik sier at mange nok er litt vel raske med å skylde på de digitale systemene.

- Dette går nok mest på vaner og kunnskap. Jeg opplever at NTNU har mer fokus på dette enn før også fordi det har blitt satt fokus på av alle klagene. Det er en del av oppgaven og rutinen vår å sørge for at vi får inn eksamensdokumenter på nynorsk, men når det av og til glipper allikevel, skyldes det gjerne manglende kunnskap eller tidsnød.

Faglærere med et annet morsmål enn norsk er også en utfordring, og her mener Saksvik at NTNU kunne bidra med mer støtte. Det finnes ikke mange ressurser for dem og de blir ofte avhengige av norske kollegaers villighet til å hjelpe.

Hun sier at hun tidligere gjennom HIST deltok på nynorskkurs og at dette er noe hun gjerne kunne sett igjen ved NTNU.

- Det tror jeg er nyttig å få forfrisket for alle som jobber i det offentlige.

Klarer ikke alltid å overholde frister

Saksvik sier at selv om ILU har fått flere klager tidligere har hun ikke selv opplevd å ha blitt purret på av språkrådet.

- Jeg kan ikke svare for andre institutter her, men jeg tror ikke det handler om manglende velvilje. Instituttenes hverdag er preget av en stor arbeidsmengde, og vi klarer dessverre ikke alltid å overholde alle frister, forklarer hun.

Om det stemmer som Språkrådet sier, at det er mørketall og at ikke alle som har problemer synes Saksvik det er leit.

- Det er synd hvis det er noen som går rundt og har problemer med dette og ikke tør å si fra. Dette er ikke noe man burde være nødt til å klage formelt over heller. Studentene må gjerne komme direkte til oss og si fra også.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan har følgende kommentar til saken:

NTNUs policy er at vi ønsker å tilby det som studentene har krav på når det gjelder målform på eksamen, så dette er noe vi jobber aktivt med.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS