Ytring

Skjult midlertidighet i akademia er rovdrift på ansatte og kostbar sløsing med høy kompetanse!

Så langt har over 250 personer skrevet under på dette oppropet til Kunnskapsdepartementet og Ola Borten Moe.

Bruken av fast midlertidighet har ført til en ny, skjult gruppe av høyt kvalifiserte midlertidig ansatte, heter det i oppropet. Initiativtakerne holder til ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
Bruken av fast midlertidighet har ført til en ny, skjult gruppe av høyt kvalifiserte midlertidig ansatte, heter det i oppropet. Initiativtakerne holder til ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Midlertidige ansettelser i akademia skjules med kategorien “fast ekstern ansatt”. Skjult midlertidighet i akademia har alvorlige og kostbare samfunnsmessige og personlige konsekvenser som fører til tap av kunnskap og lav forskningskvalitet fordi nøkkelpersonell forsvinner. Vi ber regjeringen redusere reell midlertidighet i akademia.

LES OGSÅ: - Vondt å se dyktige forskere miste gnisten

Bakgrunn

Graden av midlertidighet er høyere i akademia enn i andre sektorer. Som et ledd i arbeidet med å redusere midlertidighet ble kategorien “fast ekstern ansatt” opprettet. Dette betyr fast ansatt på ekstern midlertidig finansiering, ofte kalt «fast midlertidig».

Bruken av fast midlertidighet har ført til en ny, skjult gruppe av høyt kvalifiserte midlertidig ansatte. Universitetene rapporterer at andelen midlertidighet er redusert fra 16,85% til 12,59%, ifølge Khrono. Men: disse tallene inkluderer ikke fast midlertidig ansatte! De regnes ikke med når universitetene rapporterer om midlertidighet. Khrono skriver at 80% av nedgangen skyldes at midlertidig ansatte registreres under stillingstypen faste eksternt ansatt.

På et av de største instituttene ved et av Norges største universiteter er 7% registrert som midlertidig ansatt, men det reelle tallet er ca 30% om vi inkluderer «faste midlertidige».

Å begrense midlertidighet er en prioritet i Hurdalsplattformen og Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har varslet krav om at midlertidigheten skal ned. Vi ber ministeren redusere reell midlertidighet i akademia.

Forskning og undervisning er kjerneoppgaver i akademia

Forskning og undervisning er kjerneoppgaver i akademia og skal i hovedsak utføres av faste ansatte. Men det er et faktum at fast midlertidige forskere utfører en vesentlig del av jobben. Universitetene benytter muligheten til å definere offentlig finansiert forskning som eksterne oppdrag. Offentlig finansiert forskning får dermed ikke status som en del av den ordinære virksomheten, selv om det i praksis er det. Dette tillater universitetene og helseforetakene en bruk-og-kast-håndtering av forskere som er sløsing med høy kompetanse. Dersom forskningsfinansieringen var kanalisert gjennom universitetene, kunne ikke denne praksisen fortsette.

Usikkerhet fører til kortsiktig, lav-risiko forskning

Forskning er komplisert, tidkrevende og med stor internasjonal konkurranse. For at forskning skal gi stor verdi tilbake til samfunnet trengs kontinuerlig faglig utvikling og langsiktige strategier. Når ansvaret for egen lønn overføres til forskeren flyttes fokuset fra forskning over til finansiering. Dette fører til at samfunnet får for lite kvalitet igjen for pengene de gir. Dagens finansieringssystem belønner trygge og kortsiktige prosjekter. For forskere som står i risiko for å miste ekstern finansiering – og dermed jobben – er insentivene store for å velge kortsiktige, lav-risiko prosjekter. Dette har alvorlige og kostbare konsekvenser forskningen som utføres.

Verken kunnskapsgrunnlaget for Covid-19 vaksinene eller nobelpriser kan oppnås innenfor normale rammer for eksternt finansierte prosjekter, nemlig 3-5 år.

Midlertidig finansiering rammer også forskningsstøttepersonell. Dette er roller som bidrar til hele forskningsmiljøet, blant annet gjennom å løse praktiske forskningsoppgaver, opplæring og veiledning av studenter, drift og vedlikehold. Bortfall av disse stillingene har alvorlige konsekvenser for kompetansebygging og kontinuitet.

Forskere forlater akademia

Forskning som karriere er preget av usikkerhet, høy risiko og stor arbeidsmengde som ikke gjenspeiles i lønn. Det er i tillegg et misforhold i fordelingen av ressurser til utdanningsstillinger framfor forskerstillinger. Følgen av dette er lavere kvalitet i forskningen enn om den ble utført av ferdig utdannede, erfarne forskere. Ferdigutdannede forskere har i dag ikke noen attraktiv karrierevei i universitetene eller helseforetakene. Resultatet er at akademia mister høyt kompetente og produktive fagfolk; et kostbart tap av kunnskap, erfaring og nøkkelpersonell som ikke lar seg erstatte. Dette får nå konsekvenser for rekruttering av yngre grupper som ikke ser noen mulighet for å bygge egne forskerkarrierer.

Usikkerhet over år – en belastning for forskere og familier

Faste forskere på eksterne midler lever med usikkerhet over år. Å leve lenge i usikkerhet i kombinasjon med høyt arbeidspress utgjør en psykisk og økonomisk belastning for forskere og familiene deres.

Vurdering

Vi som er «fast midlertidig» ansatte i akademia understreker at bruken av stillingstypen fast ekstern skjuler reell midlertidighet; og villeder arbeidet med å redusere midlertidighet. Vi ber departementet om å lede arbeidet med å stoppe rovdriften på forskere i UH-sektoren og helseforetakene.

Vi har følgende anbefalinger:

  • Bygg attraktive karriereveier for forskere og forskningsstøttepersonell
  • Revurder modellen for forskningsfinansiering og finansierer en større andel av aktiviteten over ordinære budsjetter
  • Revurder muligheten til å definere offentlig finansiert forskning som eksterne oppdrag
  • Omfordel midler fra konkurransebaserte utlysninger, forskningsbudsjettet eller deler av statsbudsjettet til karrieremuligheter for midlertidig ansatte