- Interessen for fremmedspråk er større enn hva statistikken viser

Tallene over hvor mange som faktisk studerer tysk, fransk og spansk, er skjult, hevder førsteamanuensis Gro Nygård.

Stine Krogh Hagen (til venstre) og Gro Nygård sier tallene de har sett på, ikke indikerer en stabil fallende nedgang i interessen for å studere fremmedspråk
Stine Krogh Hagen (til venstre) og Gro Nygård sier tallene de har sett på, ikke indikerer en stabil fallende nedgang i interessen for å studere fremmedspråk
Publisert

At for få vil studere fransk og tysk, har vært en gjenganger i mediebildet de siste årene. Universitetsavisa omtalte nylig en NTB-artikkel hvor et sto at stadig færre studenter fullfører bachelor- og mastergrader i europeiske fremmedspråk. Klassekampen har omtalt problemene her og her og her.

De gjentatte dystre oppslagene om fremmedspråk gjør førsteamanuensis og spansklærer Gro Nygård litt oppgitt. For det første mener hun at det er underkommunisert at spansk er et populært fremmedspråk. For det andre er det mulig å gjøre noen grep som kan få flere til å velge å studere fremmedspråk. Og for det tredje mener hun det ikke står så dårlig til.

- Det snakkes om at det er så få studenter, men er det egentlig en krise vi ser? spør Nygård.

Gir lav økonomisk uttelling

Sammen med studieveileder Stine Krogh Hagen forklarer hun her hvorfor det ser ut som at færre studerer spansk, tysk og fransk enn hva som er tilfelle. De har sett på utvikling over tid.

- Tallene varierer fra år til år, men lite tyder på at det er snakk om en generell nedgang i antall studenter som studerer fremmedspråk ved NTNU. Vi har ikke mangel på studenter på spansk, fransk og tysk, sier Nygård.

De tallene universitetene som regel oppgir, tar for seg gradsstudiene. Finansieringsmodellen premierer uteksaminerte studenter som har fullført en bachelor- eller mastergrad i fremmedspråk. Det er her det er penger å hente. Siden mange som studerer fremmedspråk tar det som fag 2 i andre studieprogram, blir de ikke med i statistikken.

- Fremmedspråkene inngår altså i veldig mange andre studieprogram hvor de kan ha svært høy verdi i kombinasjon med andre fag. Mange av de studiepoengene vi produserer, er i andre program, sier Nygård.

Stine Krogh Hagen opplyser at dette gjelder for alle fremmedspråkene, og at særlig årsstudiene kommer veldig dårlig ut når det gjelder økonomisk uttelling. NTNU tilbyr årstudium i både spansk, tysk og fransk.

Nygård poengterer at hvis det et ønske om at innbyggerne i Norge skal lære seg fremmedspråk, bør man sørge for at finansieringsmodellen gir uttelling også for fag som inngår i andre studieløp - og ikke bare premiere fag som eksisterer som egne studieprogram.

- Det er begrenset hvor mange vi trenger i Norge, som har sin hovedkompetanse innenfor et fremmedspråk, men vi må legge til rette for at noen har kompetanse i fremmedspråk som en del av sin høyere utdanning, gjerne i kombinasjon med andre fag.

Hagen føyer til:

- Markedet blir fort mettet hvis de bare har fremmedspråk og ikke kan bli lærer.

Liker at så mange snakker spansk

Sigurd Farstad Iversen, Annie Woods og Runar Joakim Olsen har alle valgt å studere spansk, men de tilhører ulike studietilbud ved NTNU. Olsen er lektorstudent og tar en master i samfunnsfag. Hans fag 2, som vil bli hans andre undervisningsfag, er spansk. Woods tar en bachelor i europastudier og har spansk som et språkemne, mens Iversen tar spansk årsstudium som breddeår (fag 2) i en bachelor i engelsk.

Fra venstre: Sigurd Farstad Iversen, Annie Woods og Runar Joakim Olsen
Fra venstre: Sigurd Farstad Iversen, Annie Woods og Runar Joakim Olsen

Olsen valgte spansk på ungdomsskolen. Da presset lærerne på at elevene enten skulle ha fransk, tysk eller spansk.

- Jeg opplever at det ikke er et like stort press fra skolens side i dag. Som en følge av dette, kan det virke som elever velger bort språkfag til fordel for arbeidslivsfag eller fordypning i engelsk.

At han valgte spansk, skyldtes at han opplevde det som eksotisk sammenliknet med fransk og tysk. Han har foreldre som tok tysk, og som formidlet at det var et slit å komme gjennom. Dessuten spilte også popkulturen inn. Innslaget av spansk øker i denne kulturen.

Iversen hadde tysk på ungdomsskolen, fransk på videregående og studerer nå spansk.

- Tysk virker teit og har en dum profil. Grammatikken blir sett på som hard og språket er knyttet - kanskje uheldigvis - til andre verdenskrig Det er generelt ikke så attraktivt. Fransk er mer attraktivt, men litt lite. Dessuten har det elitistiske konnotasjoner. Spansk er eksotisk og det snakkes i større deler av verden.

Han har hørt at fransk og tysk opplever nedgang, og tror jobbmulighetene er større hvis han kan spansk. Planen er å bli lærer selv om han ikke tar lektorutdanning.

Da Woods gikk på ungdomsskolen, var spansk det eneste språket skolen kunne tilby. Hun ønsket å ta tysk og så på det som enklest siden det ligger nærmest norsk.

- Etter videregående har jeg aldri angret på spansk. Mitt inntrykk er at spansklærere er mer avslappet enn tysk- og fransklærere.

Spansk preger populærkulturen

- Hva er det som fascinerer dere med språket?

- At det er så anvendelig siden så mange i verden snakker spansk, svarer Olsen.

Iversen er veldig interessert i grammatikk og liker særtrekkene ved språket. For eksempel at det er et eget verb for å spise et mellommåltid: Merendar. Og at objektet kan sies flere ganger.

- Veldig kult.

Woods sier at hun egentlig hadde store planer om å jobbe for Utenriksdepartementet når hun ble stor og komme inn på opptaksprogrammet der. Nå er akkurat den biten tonet ned, men hun synes spansk er artig.

Litt overraskende for journalisten er det at det er amerikansk kultur som har vekket spanskinteressen deres. Tidligere var det trolig interessen for Latin-Amerika som motiverte mange til å lære seg språket.

- Spansk har en kulhetsfaktor. Det er sykt mange spansktalende i USA og det blir stadig flere spansktalende som preger populærkulturen, forklarer Woods.

De gir eksempler: Spanske tv-serier har stort gjennomslag, sånn som Papirhuset og Narcos. Disney-filmer legger inn spanske ord. Mye mat kommer fra spansktalende land: Chorizo, manchego og taco. Reggaeton er en populær musikksjanger.

Vil gjerne bo i spansktalende land

Førsteamanuensis Anne Dahl har forsket på hva som motiverer studentene til å studere det språket de har valgt seg på universitetet. Studenter på førsteåret på språkstudiene har svart på spørreskjema. Studien er ikke fagfellevurdert ennå, men UA har fått se de foreløpige resultatene allerede nå.

Det viser seg at de som studerer engelsk, er nytteorienterte. De ser på dette språket som nyttig for framtidig arbeid. De studentene som tar spansk og fransk, derimot, gjør det på grunnlag av interesse for selve språket og kulturen. For tysk-studenter er det mindre entydig om det er den ene eller andre grunnen som motiverer dem.

Mens alle studentene i undersøkelsen var enige i at det er nyttig å beherske et annet språk enn engelsk, var det særlig spanskstudentene som vektla dette. Alle studentgruppene viste en sterkere interesse for å lære om landenes kultur, historie og hvordan språket fungerer i samfunnet, sammenliknet med å lese og lære om litteratur og språkets struktur og hvordan det er bygd opp. Uansett: De som studerer engelsk, ga mer uttrykk for at de var interesserte i å lese og lære om litteratur enn de andre studentgruppene.

Langt flere av spanskstudentene sa seg veldig enige i at de ønsker å bo i et land hvor språket snakkes, sammenliknet med dem som studerer fransk, tysk eller engelsk.

Ser nytten i spansk overalt

Førsteamanuensis Gro Nygård mener de som bestemmer over utdanningspolitikken, vil at alle skal tenke som Woods: Velge utdanning for å gjøre karriere og velge spansk for å jobbe i Utenriksdepartementet.

- Det er en 2+2=4-tankegang. De ser for seg at studentene er veldig nytteorienterte. Det er de til en viss grad, men mye skjer fra man er 19 år. Det er ikke helt sånn at alle har det klart hva de skal bli.

- Jeg skulle ta spansk, statsvitenskap, årsstudium i russisk, komme rett inn på aspirantprogrammet og gjøre karriere. Jeg er ikke helt på det sporet lenger, sier Woods.

Men hun har merket seg at det er utlyst ei praktikantstilling for et halvt år ved Utenriksdepartementet i Madrid. Der skal hun søke.

- Det er slike muligheter som dukker opp fordi vi kan språk, nikker Olsen.

Iversen tror at en nyttebetraktning forklarer hvorfor spansk er størst blant fremmedspråkene.

- Jeg kan se nytte i spansk overalt. De fleste skal bli lærer. Det er nyttig fordi etterspørselen etter spansklærere er der, mens tysk og fransk har lav global nytte.

- Ingen stabil fallende nedgang

Førsteamanuensis Gro Nygård og Stine Krogh Hagen har funnet fram en oversikt over søkere til fremmedspråk de siste åtte årene. Utgangspunktet var å undersøke om interessen for fremmedspråk er så fallende som mediedekninga vil ha det til, særlig i tysk og fransk. Dette er opptakstall, så svakhetene ved dem er at de ikke sier noe om hvor mange som møter opp og fullfører studiet.

- Tallene viser at de beveger seg både opp og ned i alle fremmedspråk, inkludert engelsk, men at de ikke indikerer en stabil fallende nedgang i interessen for å studere fremmedspråk ved NTNU, sier de.

Oversikt over hvor mange som er tatt opp på spansk de åtte siste årene.
Oversikt over hvor mange som er tatt opp på spansk de åtte siste årene.

Hagen og Nygård understreker at det at mange tar spansk som fag 2 i lektorutdanninga og i andre grader, ikke framkommer her siden det ikke føres statistikk over disse. Tallene etter «lektor» gjelder studenter som velger faget som fag 1 i lektorprogrammet.

Oversikt over hvor mange som er tatt opp på fransk og tysk de siste åtte årene.
Oversikt over hvor mange som er tatt opp på fransk og tysk de siste åtte årene.

Vil satse mer på spansk

I dag er det mulig å ta en master i tysk og fransk og å ha det som det primære undervisningsfaget på lektorutdanninga. Slik er det ikke på spansk, som kun tilbyr årsstudium og bachelor samt fag 2 i lektorprogrammet.

Fagmiljøet ønsker veldig å få opprettet en master i spansk og at spansk kan velges som første undervisningsfag på lektorutdanninga. De utreder nå om det er behov for et slikt tilbud.

- Vi har sendt ut en undersøkelse til rektorer i Trøndelag for å sjekke hvordan det står til. De første svarene gir indikasjoner på at det i regionen er behov for flere spansklærervikarer, og at det er interesse for et utdanningstilbud for lektor med master i spansk, sier Nygård.

Nygård poengterer at de jevnlig får henvendelser fra studenter som utdanner seg til sivilingeniører. De har veldig lyst til å lære spansk i forbindelse med utveksling til spansktalende land. I dag får de ikke noen uttelling for å ta et språkfag. Det var mulig før. Da var det mange fra sivilingeniør, medisin og arkitektur som tok emner i fremmedspråk.

- Dette med finansiering har slått veldig dårlig ut for fremmedspråk. De ødelegger muligheten for å ta et lite emne i fremmedspråk innenfor et annet studieløp. Tidligere var det språkkurs på alle universitetene, men de forsvinner fordi de ikke gir oss penger. Det hjelper ikke at du har hundre studenter som produserer mange studiepoeng, så lenge de ikke tar en bachelor- og mastergrad, sier førsteamanuensis i spansk språkvitenskap Gro Nygård.