Skattejakt i bibliotekene:

Noen bøker er så små at folk fikk synsskader

Fem hundre år gamle prestehåndbøker, byplaner fra etterkrigstiden, og en førsteutgave av en av Isaac Newtons verker. Det er bare noe av det man kan finne på Gunnerusbiblioteket og i Dora-arkivet.
Gunnerusbiblioteket er full av interessante funn, om man leter litt: – Denne vet vi ikke helt hva er faktisk, siden tittelbladet mangler. Det er gotisk skrift. Den ligger sortert innen bibelsamlingen, så den har nok en religiøs betydning, men jeg er ikke sikker på hva, sier universitetsbibliotekar Per-Olav Broback Rasch. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Gunnerusbiblioteket er full av interessante funn, om man leter litt: – Denne vet vi ikke helt hva er faktisk, siden tittelbladet mangler. Det er gotisk skrift. Den ligger sortert innen bibelsamlingen, så den har nok en religiøs betydning, men jeg er ikke sikker på hva, sier universitetsbibliotekar Per-Olav Broback Rasch.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

– Vi er et åpent bibliotek som alle de andre universitetsbibliotekene, og vi tar gjerne imot publikum som vil komme innom og se på verk som vi har. Selv om vi er tett knyttet til forskning, så er vi åpen for vanlige folk også.

Det sier Per-Olav Broback Rasch. Han er universitetsbibliotekar i eldre historie, og jobber blant annet innen spesialsamlingene hos Gunnerusbiblioteket.

Gunnerusbiblioteket er en del av universitetsbibliotekene ved NTNU, og dens historie strekker seg flere hundre år tilbake. Biblioteket ble først stiftet av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1768. Ville man bli medlem måtte man enten betale 10 riksdaler som skulle gå til innkjøp av bøker, eller så måtte man bidra med to bøker fra egen samling.

Det ble oppskriften på en ganske innholdsrik og mangfoldig samling hos biblioteket, som nå ligger under kategorien “spesialsamlingene”. I tillegg til spesialsamlingene har Gunnerus ordinære fagbøker til utlån som alle de andre bibliotekene.

– Om man ikke regner med forskere eller andre med NTNU-tilknytning, så er det kanskje bare et par stykker innom spesialsamlingene per måned. Majoriteten er forskere og studenter fra Trøndelag, Norge for øvrig, og en god del fra andre europeiske land. I og med at vi har en stor samling av litterære verk innen europeisk kulturhistorie og språkhistorie helt tilbake til 1500-tallet, så er denne samlingen ganske unik, iallfall i Norden, forteller Rasch.

LES OGSÅ: Bøker fikk vannskader etter lekkasje

LES OGSÅ: Det arbeidet Gunnerus la ned, lever videre i moderne drakt

– Et anbefalt "nørde-sted"

Rasch beskriver en innholdsrik samling som gir et interessant bilde på hva som var i fokus før i tiden.

– Det er gøy å se hvordan gamle bøker har blitt trykket og innbundet med forskjellig dekorering, utsmykning og farger. Flere av bøkene har blitt innbundet lokalt her i byen eller andre steder, det gjelder spesielt overklassens bøker som vi har fått donert hit.

Selv om mye av innholdet nå er tilgjengelig digitalt, ser Per-Olav Broback Rasch gjerne at flere kommer innom Gunnerusbiblioteket for å ta en titt på spesialsamlingene deres.  
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Selv om mye av innholdet nå er tilgjengelig digitalt, ser Per-Olav Broback Rasch gjerne at flere kommer innom Gunnerusbiblioteket for å ta en titt på spesialsamlingene deres.   Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

- Er det mest studenter som jobber med oppgaver som kommer innom, eller er det også studenter som har en interesse for det?

– Det er studenter som har interesse for det og, spesielt historiestudenter og språkstudenter. Språkstudentene er interesserte i eldre språk, og de kommer innom for å få et overblikk. Noen finner faktisk akkurat det de trenger for å skrive masteroppgaven de planlegger.

LES OGSÅ: Gunnerusbiblioteket 250 - et «nasjonalbibliotek» i Trondheim

LES OGSÅ: NTNU må ta ansvar for å bevare og formidle sin historiske arv

Rasch forteller at de sitter på mye faglitteratur fra opplysningstiden.

– Mange tror vi for det meste har historiske verk, men det er både medisin, fysikk, kjemi, språk og masse annet. Har du lyst å nørde litt rundt eldre forskning så er dette stedet for deg, sier han.

Gunnerusbibliotekets spesialsamlinger er fylt av gammel faglitteratur som kan pirre nysgjerrigheten hos flere. Denne boken, for eksempel, er både interessant for teologistudenter, fordi den har religiøst innhold, og for studenter som trenger en case til oppgave om latin, sier Rasch. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Gunnerusbibliotekets spesialsamlinger er fylt av gammel faglitteratur som kan pirre nysgjerrigheten hos flere. Denne boken, for eksempel, er både interessant for teologistudenter, fordi den har religiøst innhold, og for studenter som trenger en case til oppgave om latin, sier Rasch.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Kartlegging langs norskekysten

I forkant av besøket fra Universitetsavisa har Rasch samlet sammen noen eksempler fra deres kartsamling.

– Dette er trykket på rundt 1720-tallet og viser Norge slik man så for seg det den gangen. Fargene symboliserer regionene man delte landet inn i den gangen, sier han.

Fargeinndelingen på dette norgeskarte symboliserer det man på 1700-tallet kalte stift eller amt, og de ligner litt fylkesinndelingen vi har i dag, bare større, sier Rasch. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Fargeinndelingen på dette norgeskarte symboliserer det man på 1700-tallet kalte stift eller amt, og de ligner litt fylkesinndelingen vi har i dag, bare større, sier Rasch.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Han mener at med den teknologien de hadde den gangen, så traff de rimelig greit i kartleggingen, spesielt langs norskekysten.

– Mesteparten av ferdselen på 1700-tallet foregikk langs kysten, og det var viktig med nøyaktig kartlegging, slik at man hadde oversikt over hvor man kunne trekke inn i tilfelle det skulle bli storm ute på havet.

Det neste kartet han viser fram er av Oslo- og Akershus-området.

– Det er den tyske kartografen Johann Baptist Homann som står bak kartet, og at de var interesserte i å kartlegge denne delen av Norge er jo ganske utrolig. Vanligvis var andre land mer opptatt av kystområdet, spesielt hanseatene var opptatt av dette. Så de områdene finnes det mange gamle kart av. At de har siktet seg inn mot østlandet her tilsier at de har en tilknytning til denne delen av Norge, kanskje med tanker om handel, sier Rasch.

– Det som også er veldig gøy er å undersøke utsmykningen langs kantene på kartet. Det kan si litt om hva man var opptatt av på den tiden, enten om det var vitenskap, religion, oppdagelsesreiser, eller noe helt annet. Sånn har man ikke tid eller ressurser til på kart i dag, sier Rasch. Dette er et kart over Oslo- og Akershus-områdene. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

– Det som også er veldig gøy er å undersøke utsmykningen langs kantene på kartet. Det kan si litt om hva man var opptatt av på den tiden, enten om det var vitenskap, religion, oppdagelsesreiser, eller noe helt annet. Sånn har man ikke tid eller ressurser til på kart i dag, sier Rasch. Dette er et kart over Oslo- og Akershus-områdene.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Han forteller at alle disse kartene er opprinnelige selvstendige kart. De har blitt bundet sammen av samlere på et senere tidspunkt.

– Det som er gøy med slike innbindinger er at ingen er helt like. Alle har sin unike inndeling av kart. Dette gjelder også fargeleggingen. Det ble gjort i ettertid, og ikke under trykking.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Unik kartsamling

Gunnerus har 350 manuskriptkart, som da er håndtegnede kart, og de er helt unike alle sammen.

– I Norge utgjør dette noen få prosent av den totale nasjonale samlingen av disse kartene, siden majoriteten av manuskriptkart befinner seg på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Men vår samling er spesielt sentrert rundt trøndelagsområdet og Nord-Norge. Det skiller samlingen vår litt ut. Vi har fokus på regionen vi befinner oss i.

Rasch beskriver kartsamlingene som skjøre artikler, som de helst ikke henter fram, siden det er en komplisert prosess. Gunnerus jobber med å digitalisere kartene slik at man enkelt kan finne de på nettet.

– Men av og til vil folk se på originaltrykkene for å ha med i publikasjoner eller studere spesielle deler av kartene for eksempel. Vi strekker oss langt likevel.

- Men det er ikke bare å komme innom og bla i kart?

– Nei, da må vi ha en avtale slik at vi kan bistå. Da bruker vi for eksempel hansker og annet konservatorutstyr for å best mulig bevare verkene.

Varige synsskader

Rasch tar UA med over til et nytt bord hvor han har funnet fram eksempler på sjeldne bøker som er en del av spesialsamlingene.

– Disse bøkene er de minste vi har, og de er trykket i ekstremt liten skrift. Denne er trykket i skriftsstørrelse 2. Det er så lite at man får vondt i øyene av å lese i de. De som korrekturleste disse fikk faktisk livsvarige synsskader.

Ifølge Rasch var det ingen logisk grunn til at denne utgaven av en av Dante Alighieri skulle trykkes i så liten skrift. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Ifølge Rasch var det ingen logisk grunn til at denne utgaven av en av Dante Alighieri skulle trykkes i så liten skrift.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Han holder en av de på tuppene av fingrene sine.

– Dette er en av de. Dette er Den guddommelige komedie av Dante Alighieri. Prøv å lese dette. Lykke til, sier Rasch.

Rasch kan fortelle at det egentlig ikke fantes en logisk grunn for at bøkene og skriftstørrelsen skulle være så liten.

– Det som er interessant er at de hadde utstyret til å trykke i større tekst, og det var faktisk dyrere å trykke så smått som det er. Så det var en stil, rett og slett.

Rasch tar deretter fram en salmebok, med vakker utsmykning.

Salmeboken har et særegent design, og er en av de virkelig sjeldne klenodiene i spesialsamlingene ved Gunnerus. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Salmeboken har et særegent design, og er en av de virkelig sjeldne klenodiene i spesialsamlingene ved Gunnerus.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

– Den er en av de sjeldnere vi har, siden den blant annet har sølvpynt på seg. Vi får ofte folk innom som er spent på å se «sølvboksamlingen» vår, og da er det som regel denne vi tar fram.

– Så sjelden at den får du ikke se

Noen av de virkelig spesielle klenodiene hos Gunnerus er Missale Nidrosiense fra 1519, som er en messehåndbok brukt av prester. Det ble sendt ut ett eksemplar til hver prest i Norge på denne tiden, Gunnerus har tre av dem.

– Denne er fra Rennebu. Det finnes svært få igjen i Norge, og denne er en av de best bevarte. Den ble trykt på inititativ fra erkebiskop Erik Valkendorf på latin for bruk i Norge, og er med det den første boken trykket spesifikt for norske forhold.

Denne prestehåndboken fra Rennebu er 500 år gammel, men fortsatt veldig godt bevart. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Denne prestehåndboken fra Rennebu er 500 år gammel, men fortsatt veldig godt bevart.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

- Hva vil du si er det mest sjeldne verket dere har?

– En av de mest sjeldne bøkene vi har er nok en førsteutgave av Newtons Principa Mathematica fra 1687. Det fins bare noen få bevarte eksemplarer av denne, og vårt eksemplar har tilhørt grunnleggerne av selskapet, biskop Johan Ernst Gunnerus og historikeren Gerhard Schøning. Den kan jeg dessverre ikke vise deg. Den er så sjelden at vi ikke får lov til å vise den fram. Men den kan leses digitalt på våre nettsider.

Per-Olav Broback Rasch sier Gunnerusbiblioteket strekker seg langt for at alle som er interessert skal få komme innom og se på spesialsamlingene. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Per-Olav Broback Rasch sier Gunnerusbiblioteket strekker seg langt for at alle som er interessert skal få komme innom og se på spesialsamlingene.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Selv om mer og mer av spesialsamlingene hos Gunnerus digitaliseres for å gjøre samlingen mer tilgjengelig for folk, så håper Rasch fortsatt at flere vil komme innom for å ta en titt.

– Vi ønsker mer besøk fra alle grupper med folk. Dette er en samling som er veldig unik, og som vi håper folk har lyst å utforske.

Ubåtbunkeren på Dora

Dora er kanskje mest kjent som den store byggeklossen som preger bybildet på Nyhavna øst for Trondheim sentrum. Den ble reist av nazistene under andre verdenskrig som en av to ubåtbunkre, og ble i etterkant av krigen for vanskelig å rive eller sprenges. Dermed står den fortsatt.

Biblioteket på Dora er massivt, og huser hyller på hyller med bøker, tekster, kart, fotografier, og mye mer. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Biblioteket på Dora er massivt, og huser hyller på hyller med bøker, tekster, kart, fotografier, og mye mer.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

I dag er det Arkivsenteret som holder til her, og huser blant annet Trondheim byarkiv og Statsarkivet, og ikke minst så holder en av universitetsbibliotekene til her.

Ann Kristin Eide er hovedbibliotekar hos Dora, og viser UA gladelig rundt i bibliotekets lokaler i den opprinnelig ubåtbunkeren, som huser både trykte materialer, privatarkiv og fotoarkiv og manuskripter fra Gløshaugen.

Hun er litt for sjenert til å være med på bildene selv, men UA gis tillatelse til å ta bilder av alt annet man finner her inne.

Kiosklitteratur og sinte studenter

Vi stopper ved en hylle med et innhold man kanskje minst skulle forvente å finne på et universitetsbibliotek.


– Dette er vår samling med populærbøker fra 80-tallet og fram til i dag, men folk kjenner det kanskje best som kiosklitteratur i dag. Disse brukes kun til forskning, og ikke til utlån, sier Eide, og viser fram mange fargerike kioskbøker på rekke og rad.

Så om man ønsker å låne disse..?

– Da må du bruke de i forskning.

Denne boken om Morgan Kane er en av de utgavene som universitetsbiblioteket på Dora stadig får forespørsler om å få låne. Om man ikke har planer om å bruke den i forskning, er det imidlertid bare å glemme å kunne låne den. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Denne boken om Morgan Kane er en av de utgavene som universitetsbiblioteket på Dora stadig får forespørsler om å få låne. Om man ikke har planer om å bruke den i forskning, er det imidlertid bare å glemme å kunne låne den.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Dora har også en solid samling av såkalte oppmålingstegninger, som er detaljerte arkitektoniske  tegninger av eldre bygg.

– Disse er oppmålingstegninger laget av studenter mellom andre og tredje trinn på arkitekturstudiet, som måtte bruke ferien på å tegne opp gamle hus. Det er snakk om hus så gamle at kommunene ikke hadde skikkelige tegninger over dem. Studentene fikk ikke betalt for arbeidet, og på 70-tallet ble misnøyen med disse arbeidsoppgavene så store at universitetet sluttet med det.

En stakkars student fra Kautokeino måtte bruke sommerferien sin på å tegne opp dette gamle bygget. Linjal var ikke lov, og tegningen skulle være nøyaktig. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

En stakkars student fra Kautokeino måtte bruke sommerferien sin på å tegne opp dette gamle bygget. Linjal var ikke lov, og tegningen skulle være nøyaktig.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Hun forteller at arbeidet ble gjort i sommerferien, så studentene tegnet som regel bygg fra sine respektive hjemsteder.

– De fikk ikke lov å bruke linjal i arbeidet. Samtidig skulle målene i tegningene være eksakte. Det er litt av en jobb.

Fra størst til minst

Det er tegninger fra flere arkitektoniske verk på Dora, blant annet en god del innhold fra arkitekt Sverre Pedersen, en av de virkelige store arkitektene fra NTH.

– Han var blant annet professor og hans byplaner var sentrale i gjenreisningen av norske småbyer i Norge etter krigen. Både Narvik, Alta, Molde, Steinkjer, og mange flere byer er utformet i henhold til hans byplaner. I forbindelse med byplan-arbeidet har han brukt kart, postkort og fotografier fra stedene. Sverre Pedersen står for den nest største samlingen her på Dora, forteller Eide.

Dora har en stor samling tegninger og planer av arkitekt Sverre Pedersen. Dette oversiktsbildet er hentet fra arkivmateriale fra da han laget byplanen for Tromsø i 1920-årene. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Dora har en stor samling tegninger og planer av arkitekt Sverre Pedersen. Dette oversiktsbildet er hentet fra arkivmateriale fra da han laget byplanen for Tromsø i 1920-årene.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Hva er den største samlingen dere har?

– Det største arkivet vårt er etter Trondhjems Mekaniske Verksted. Det er snakk om totalt rundt 300 hyllemeter og består blant annet av skipstegninger.

Og den minste?

Eide tar fram en konvolutt.

– Dette er det minste arkivet vi har. Det er egentlig kun en konvolutt som inneholder et brev fra matematikeren Atle Selberg. I dette brevet forteller han sin bror om hans oppdagelse av det første elementære bevis for primtallsetningen. Han fikk Fieldsmedaljen i 1950 for sine arbeider med primtall, som er den høyeste utmerkelsen innenfor matematikk, forteller hun.

Matematikeren Atle Selbergs brev til broren består av et par sider, og er den minste samlingen de har ved universitetsbiblioteket på Dora. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Matematikeren Atle Selbergs brev til broren består av et par sider, og er den minste samlingen de har ved universitetsbiblioteket på Dora.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Oppmåling og digitalisering

I likhet med Gunnerus har også Dora flere kartsamlinger fra gammelt av.

– Denne illustrasjonen viser kartlegging av norskekysten på 1700-tallet. Da seilte de langs kysten, inn og ut av fjordene, og tegnet ned formasjonen på fjellene de seilte forbi. Det er en del av verket Oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst av Poul Vendelbo de Løvenørn, sier Eide.

Da man skulle kartlegge kysten på 1700-tallet, så måtte man seile inn og ut av fjordene og tegne ned landskapet. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Da man skulle kartlegge kysten på 1700-tallet, så måtte man seile inn og ut av fjordene og tegne ned landskapet.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

I tillegg til å være et arkiv foregår det et omfattende arbeid med å digitalisere eldre bilder på Dora, blant annet av glassnegativer etter forskjellige fotografer. Disse bildene strekker seg tilbake til mellomkrigstiden.

– Bildene blir digitalisert og katalogisert, før de blir pakket ned og bevart. Av og til har fotografen notert ned informasjon sammen med negativet, men det kan være vanskelig å tyde skriften av og til og det kan være tidkrevende å identifisere motivet. Bildene blir publisert sammen med annet digitalisert materiale fra samlingene i Gunnerus på deres hjemmesider, forteller Eide.

Biblioteket ved Dora har en svær samling fotografier fra hele landet. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Biblioteket ved Dora har en svær samling fotografier fra hele landet.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 
Mentz Indergaard har jobbet ved kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i flere år, og jobber nå med å digitalisere bilder tilknyttet NTNU ved kontorene på Dora. Han har selv tidligere vært fotograf i Fotogjengen ved Studentersamfundet. – Det hender jeg snubler over bilder jeg har tatt selv, forteller han. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Mentz Indergaard har jobbet ved kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i flere år, og jobber nå med å digitalisere bilder tilknyttet NTNU ved kontorene på Dora. Han har selv tidligere vært fotograf i Fotogjengen ved Studentersamfundet. – Det hender jeg snubler over bilder jeg har tatt selv, forteller han.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

50 000 glassnegativer

Et av de større prosjektene deres går ut på å digitalisere en større samling glassnegativ, med avbildninger av østre del av Trondheim, og arbeidet har pågått i årevis.

– I 2007 fikk Inger Johanne Røkke som jobbet her da, en telefon om at det var noen som skulle flytte fra en gammel bolig på Møllenberg, og de hadde en stor glassnegativ samling på loftet som senere ble anslått til å være over 50 000 glassnegativ.

De ansatte ved Dora hev seg rundt og fikk hentet dem.

– Samlingen har fotografier fra områdene øst for Trondheim sentrum, og av folk som bodde i arbeiderstrøkene her. De fleste negativer av Trondheim fra samme periode er av Midtbyen, så disse negativene fra østlige deler av Trondheim er et flott bidrag til samlingen. Disse er tatt av av Østbyens store fotografer Anton Røske og Mathias Røstad som hadde firma på Lademoen, forteller Eide.

Det pågår et stort arbeid med å digitalisere glassnegativer ved Dora i disse dager. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Det pågår et stort arbeid med å digitalisere glassnegativer ved Dora i disse dager.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

Digitalisering av glassnegativene er mye arbeid, og gir et innblikk i livet i Trondheim for snart 100 år siden. Dette bildet er fra Fredly folkehøgskole en gang i mellomkrigstiden. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Digitalisering av glassnegativene er mye arbeid, og gir et innblikk i livet i Trondheim for snart 100 år siden. Dette bildet er fra Fredly folkehøgskole en gang i mellomkrigstiden.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

Bildene viser også forretninger som ikke er like vanlige å finne i dag. Dette bildet er fra I.N. Bruuns pelsvareforretning i Olav Tryggvasons gate 37. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Bildene viser også forretninger som ikke er like vanlige å finne i dag. Dette bildet er fra I.N. Bruuns pelsvareforretning i Olav Tryggvasons gate 37.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Eide forteller at også Dora tar imot besøk om personer er nysgjerrige på hvilket innhold de har.

Universitetsbibliotekene huser altså mer enn bare de bøkene man trenger til semesteroppgaven eller avhandlingen. Er man villig til å lete litt er det mange skatter å finne.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen

Professor Øyvind Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen for behandlingen han ble utsatt for i forbindelse med IHS-striden.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.

NTNU vs Eikrem:

NTNU engasjerte to advokatbyråer

NTNU har benyttet seg av to ulike advokatbyråer i forbindelse med prosessen mot Øyvind Eikrem.