Det lange svaret er at plagieringssaken ved BI vil medføre at loven som bestemmer om du har plagiert, bør endres.
Bildet av en naken fengselskorridor med hvite sprinkler pryder første power point-ark. Med henvisning til åndsverkloven spissformulerer Forskerforbundets inviterte juridiske ekspert, Magnus Stray Vyrje, utover enhver rimelig tvil.
«Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov....».
Det er imidlertid ikke åndsverksloven som er problemet for forskernes rettsikkerhet. Det er derimot akademias egne, etiske kjøreregler som vil sende forskere i grøfta, advarer advokaten.
Klar tale
-Tror du vi har sett slutten på BI-saken?
- Nei, jeg tror den blir påklaget til departementet.
-Tror du konklusjonen til Granskingsutvalget om uredelighet vil bli stående?
-Nei, jeg tror ikke det.
-Tror du forskningsetikkloven vil holde seg i sin nåværende form?
- Nei, jeg tror BI-saken vil føre til at loven vil bli justert, og at de forskningsetiske retningslinjene blir ajourført.
For enkelt å bli plagiatbeskyldt
Forskningsetikken går langt lengre enn opphavsretten. Det finnes grovt sett to former for vitenskapelig uredelighet: Falsk forskning (juks) og stjålet forskning (plagiat). Det er sistnevnte advokaten har vanskelig for å svelge. Grenseoppgangene mot plagiat er knapt å få øye på, mener Stray Vyrje. Retningslinjene for vitenskapelig redelighet, som Granskingsutvalget styrer sine konklusjoner etter, definerer nemlig plagiat som direkte og ren avskrift, men også «avgrensede resultater, ideer, hypoteser, begreper, teorier, tolkninger, design m.m.» ((Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora)
- Jeg synes dette er som å skyte spurv med kanoner. Med mine juridiske briller blir det forferdelig lett gjort å tråkke feil. Man beveger seg ut i et minefelt. Låner en forsker to setninger fra en annen kilde uten å henvise, kan man bli beskyldt for plagiat. Dette kan åpne opp for et hav av plagiatsaker i fremtiden, tror han.
«Dømt» - mot de juridiske råd
BI har brukt to år på å behandle saken om instituttlederen som ble anklaget av sine kolleger for plagiat.
Den første varslingen kom i mars 2010. Rektor Tom Colbjørnsen nedsatte et internt granskingsutvalg. Senere kom det fram at rektoren – under dekke som «professor A» - selv brakte innspill til det uavhengige utvalget. BI frikjente med to mot en stemmer.
- Farse er et riktig ord for saken på BI, mener Stray Vyrje.
Det nasjonale Granskingsutvalget konkluderte i mars i år med fem mot to stemmer at forskeren hadde opptrådt uredelig. De juridiske ekspertene som Granskingsutvalget støttet seg til mente imidlertid at forskeren ikke hadde til hensikt å villede, selv om det objektivt sett forelå plagiat. Omkring 36 av 255 sider i doktoravhandlingen var avskrift fra andres arbeid uten kildehenvisning.
UA har ikke oppnådd kontakt med Granskingsutvalgets leder, professor Anne Robbestad, for en kommentar.
NTNU-plagiatsak pågår fremdeles
Lovverket pålegger akademia å ta alle saker om vitenskapelig uredelighet med stort alvor. Sakene kan derfor strekke ut i tid og kreve store ressurser. I fjor meldte en tidligere Fulbright-forsker på gjesteopphold i Trondheim en NTNU-forsker til det nasjonale granskingsutvalget for plagiering. I første omgang skal slike saker behandles lokalt. NTNU fant ikke noe vitenskapelig klanderverdig, og det nasjonale utvalget har heller ikke hatt noe å tilføye universitetets konklusjon, i følge seniorrådgiver Harald Skaar.
Forskeren på et Fulbright-stipend har imidlertid ikke gitt seg: I følge Skaar er konklusjonen anket til Kunnskapsdepartementet. I slike saker skal departementet nedsette et nytt, ad hoc-utvalg for hver klagesak.
Andre plagieringssaker løser seg lokalt. En forsker ved Det medisinske fakultet ble i 2010 utestengt i tre år fra å publisere i et internasjonalt tidsskrift. Forskeren vedkjente seg å ha plagiert 15 linjer - i tillegg to mindre avsnitt - fra andres arbeid. Forskeren selv hevdet at stofftjuveriet hadde skjedd uforvarende. Fakultetet reagerte med en formell reaksjon mot forskeren.
Uplettet plagieringsartikkel
Eller tar internasjonal akademia for lett på det? Professor Mads Gilbert ved Universitetet i Tromsø oppdaget ved en tilfeldighet avsnitt i en vitenskapelig artikkel med formuleringer han umiddelbart dro kjensel på fra en av sine egne arbeider, publisert i det anerkjente The Lancet. Forfatterne – Ullevål-forskere Lars Wik og Steinar Kiil, innrømmet å blant annet ha kopiert over hele Lancet-konklusjonen til en artikkel i tidsskriftet Resuscitation fra 2005.
"Et alvorlig brudd på god publiseringsskikk", konkluderte tidsskriftets redaktør. I en redaksjonell lederartikkel lovet redaktøren å hefte ved en permanent merknad til den norske artikkelen, men ville ikke trekke den, ettersom det ikke heftet noe ved selve forskningsarbeidet og resultatene.
Den elektroniske artikkelen fra 2005 er tilgjengelig gjennom verdens største database for vitenskapelig litteratur – Scopus. Artikkelen inneholder ingen merknad om at den av tidsskriftet selv er vurdert som vitenskapelig uredelig.
