krisa i forskningsrådet

Regjeringen foreslår 1,64 milliarder til Forskningsrådet

I nysalderingen av statsbudsjettet foreslår regjeringen 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet.

Gir 1,64 milliarder, setter punktum. - Vi rydder opp i rotet etter forrige regjering, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.
Publisert Sist oppdatert

– Med dette setter regjeringen punktum etter rotet fra forrige regjering og sikrer norske forskningsmiljøer langsiktighet og forutsigbarhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding fredag.

Regjeringens forslag til endringer

– Vi sikrer med dette en rask og varig løsning for norsk forskning etter en periode med mye usikkerhet. Uten disse pengene hadde Forskningsrådet vært nødt til å redusere utlysningene til nye forskningsprosjekter med om lag 60 prosent neste år, på tross av et omtrent uendret bevilgningsnivå fra Stortingets side. Gjennom et kraftig engangsgrep balanserer vi de fleste budsjettpostene til norsk forskning gjennom Forskningsrådet, og sikrer aktiviteten til norsk forskning uten ytterligere kutt. Det gir oss alle muligheten til igjen å se fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Et svært viktig bidrag til norsk forskning

Sunniva Whittaker, UHR

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vil takke regjeringen for å lytte til signalene fra en samlet sektor om å styrke norsk forskning. Vi er veldig fornøyde med at regjeringen har besluttet å bevilge 1,64 milliard kroner til Forskningsrådet, sier Sunniva Whittaker Styreleder Universitets- og høgskolerådet i en pressemelding.

Hun tror dette vil bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet for sektoren. Forskningsbasert kunnskap er viktig, også i krevende tider.

- Verden står overfor en rekke utfordringer. Kunnskap er den viktigste løsningen på dagens og morgendagens kriser. Da er forskningsbasert kunnskap og en utdannet befolkning en avgjørende del av den nasjonale totalberedskapen, sier UHR-lederen

Universiteter og høyskoler er avgjørende for å sikre en miljømessig, sosial og bærekraftig utvikling av samfunnet.

- Forskningsmiljøene trenger stabile og forutsigbare rammevilkår og en solid finansiering. UHR vil derfor takke regjeringen for å lytte til signalene fra en samlet sektor om å satse på forskning – også i krisetider, sier Sunniva Witthaker.

Ros til regjeringen

- Jeg vil gjerne rose hele regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre og forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i spissen, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen.

- Nå kan vi se framover, sier Kristin Halvorsen.

- I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Vi er inne i en tid der vi står overfor store samfunnsutfordringer både i Norge og i verden. Da er det viktig med langsiktig satsning på forskning. Nå kan vi se framover, sier en lettet Halvorsen.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd.

- Dette engangsgrepet fra regjeringen er helt avgjørende for fremtiden til forsknings-Norge og sektoren. I dag har vi alle en god anledning til å feire, sier Sundli Tveit.

FRIPRO for yngre forskere i 2023

Grepet i nysalderingen gjør at det allerede tidlig i 2023 vil bli lyst ut midler til FRIPRO for yngre forskere, med tildeling på høsten 2023.

- Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier Sundli Tveit.

Forskningsrådets styre har tidligere justert aktivitetsnivået tilsvarende 1,9 milliarder kroner. Disse tiltakene vil gjennomføres som planlagt. Det betyr at neste ordinære FRIPRO-utlysning kommer i 2023, med tildeling tidlig i 2024.

Også Akademikerne berømmer regjeringens beslutning.

- Det er en god nyhet og noe vi har jobbet hardt for. Vi er veldig glade for at regjeringen har lyttet til alle aktørene i sektoren og at de likevel kommer med midler til Fripro. Disse forskningsmidlene er viktige fordi de finansierer grunnleggende og fri forskning, som senere ofte danner grunnlaget for innovasjoner i tjenester og produkter, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

- Fripromidler er også ofte inngangsporten for mange unge forskere til en forskerkarriere. Derfor er det en lettelse at regjeringen likevel setter av penger til dette neste år fordi det gir en større forutsigbarhet for unge forskere. Uten fripro-midler risikerer vi å miste mange forskertalenter.