Kulturprofiler krever at nedlagt NTNU-studium gjenopprettes

I fjor vedtok NTNU å legge ned kirkemusikkutdanningen etter lengre tid med dårlig rekruttering til studieprogrammet.

Dette skapte reaksjoner fra både ansatte og andre framtredende personer rundt miljøet. Blant de som tok til orde for å opprettholde studiet var æresdoktor ved NTNU Arve Tellefsen.

- Dette vil ha negative konsekvenser en åpenbart ikke kan ha tenkt over, skrev han og flere andre i en ytring i november i fjor.

Nå har flere kulturprofiler og stortingspolitikere signert et opprop der de krever at tilbudet kommer tilbake. Det meldte Adressa mandag.

Leder ved NTNUs Institutt for musikk Nora Kulset, som har jobbet lenge med denne saken politisk, er positiv til oppropet.

- Det er bra at lokale politikere i Trøndelag nå også engasjeres, sier hun til UA.

- Sjanse til å rette opp feilen

Det er en arbeidsgruppe utpekt av Kirkelig fellesråd i Trondheim som står bak oppropet.

- Nå får vi et nytt storting og en oppfrisert regjering. De må få sjansen til å rette opp feilene fra i går. Det er kun en bagatell som skal til, sier Odd Anders With til Adressa.

With er leder av Kirkelig fellesråd i Trondheim. Han mener det er direkte pinlig hvis Trondheim ikke får tilbake utdanninga.

- Trondheim er ikke bare Norges kirkehovedstad, men også orgelhovedstaden, sier han til avisa.

Fekk auka søkartalet, men no får dei ikkje ta opp nokon

Peker på Giske

Oppropet skal sendes til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og til utdannings- og forskningskomiteen.

I forkant har de bedt om et møte med NTNUs ledelse for å få en nærmere orientering om bakgrunnen for beslutningen om nedleggelse, og hva som må til for å få gjenopprettet utdanninga.

Oppropet har fått bred støtte fra stortingspolitikerne fra Trøndelag. Nå peker arbeidsgruppa på nylig innvalgte Trond Giske for å lede offensiven for å redde studiet.

- Å få studiet oppe og gå bør være en prioritert oppgave for NTNU og Den norske kirke, sier Giske til Adressa.

Har jobbet politisk allerede

Instituttleder Kulset sier til Universitetsavisa at de begynte å jobbe politisk med å få studieprogrammet opp og gå igjen umiddelbart etter det var nedlagt i fjor. 

- Vi har jobbet sammen med Kirkerådet, fagforbundene Creo og KA, og de andre utdanningsinstitusjonene med kirkemusikkutdanning, for å sikre framtidig finansiering og gjenopprettelse, forteller hun.

Ifølge instituttlederen har dette arbeidet pågått hele tiden, og det pågår fremdeles. 

Trenger øremerkede midler

Kulset forklarer at det er øremerkede midler som må til for at de skal kunne starte opp igjen. 

- Det vil gi økonomisk rom til å fullføre omstillingen og bygge en utdanning som speiler et samfunnsviktig og lovpålagt yrke.

Kulset peker på at kirkemusikkens rolle er lovfestet i Lov om tros- og livssynssamfunn § 17. Det gjør at de mener studiet kvalifiserer for øremerkede midler, som de har jobbet for politisk. Som eksempel trekker hun fram hvordan tradisjonshåndverk får støtte for å bevare immateriell kulturarv.

- Ikke nok tid

På grunn av dårlig rekruttering over lengre til var de allerede i gang med en omstilling av studieprogrammet da det i fjor ble lagt ned.

- Dårlig rekruttering og prislapp er jo én og samme sak. Det er fordi økonomimodellen til høyere utdanning handler om hvor mange studenter man til enhver tid har på et studieprogram sett i forhold til utgiftene, forteller hun.

Men hun poengterer at den dårlige rekrutteringen ikke skyltes at yrket manglet relevans.

- Utdanningen hadde over lengre tid ikke speilet den virkeligheten nyutdannede kirkemusikere møter, forteller hun.

Men det var ikke nok til til å legge det om.

- Ettersom utdanningen hadde rekruttert altfor dårlig over mange år, og da Regjeringen i sin Utsynsmelding ikke akkurat prioriterte kirkemusikere, fantes det ingen finansiering til å holde et kostbart studium med altfor få studenter åpent, fortsetter hun.