Stipendiater kan jobbe lenger ved forsinkelser

Prorektor Bjarne Foss sier stipendiater som blir forsinket på grunn av koronapandemien kan få forlenget engasjementene sine - etter visse kriterier.
Bjarne Foss sier de som opplever reelle forsinkelser i prosjektene sine, kan få forlenget sine engasjementer, altså slik at de mottar lønn i noen ekstra måneder. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Bjarne Foss sier de som opplever reelle forsinkelser i prosjektene sine, kan få forlenget sine engasjementer, altså slik at de mottar lønn i noen ekstra måneder.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Doktorgradsstipendiater opplever forsinkelser på grunn av koronapandemien.

– De kan få problemer, siden de har en tydelig tidsfrist for når de skal være ferdige med prosjektene sine. Vi ser nå på om de kan få forlenget engasjementene sine, sier prorektor for forskning, Bjarne Foss.

Dette gjelder også i noen grad postdoktorene.

Koronaepidemien kan føre til forsinkelser i flere typer forskningsprosjekter.

– De prosjektene som er avhengige av infrastruktur, som for eksempel tilgang på laboratorier, kan bli forsinket. Så er det endel forskere som har måttet returnere fra utenlandsopphold. Andre har planlagt samarbeid med utenlandske partnere, og får nå ikke gjennomført dette, sier Foss.

Noen blir forsinket fordi de må passe barn mens de jobber hjemmefra.

Les alle UAs artikler om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Kan få noen ekstra måneder

Det jobbes nå for å utvikle kriterier for eventuell forlengelse der det er forhold som har skapt forsinkelser i arbeidet.

– Det vil bli gjort individuelle vurderinger i hvert tilfelle, basert på disse kriteriene. Samtidig skal kriteriene sikre likebehandling, uavhengig av institutt-tilhørighet og finansieringskilde. Vi ser for oss at de som opplever reelle forsinkelser i prosjektene sine, kan få forlenget sine engasjementer, altså slik at de mottar lønn i noen ekstra måneder. Kriteriene utvikles i samarbeid med andre universiteter, sier Foss.

Han innrømmer at dette kan bli dyrt.

– Det kan bli betydelige summer, sier Foss.

De aller fleste PhD-ene har prosjekter finansiert fra Forskningsrådet, EU, interne stipender fra universitetet eller næringslivet.

– Kan det være aktuelt å be Forskningsrådet delta i et spleiselag?

– Det må vi ha en dialog med Forskningsrådet om, sier Foss.

Og Forskningsrådet ønsker å bidra.

– Hvis arbeidsgiver er enig, ønsker vi å utvide perioden for doktorgradsstipendiatene som har problemer med å levere innen fristen. Når det gjelder rammefinansieringen er vi i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan vi skal gjøre det hvis rammen skal økes. Vi er avhengige av godkjenning fra KD for å øke rammen. Vi skriver på et notat som skal sendes til KD nå, sier Kristin Danielsen.

– Dette vil gjelde PhD-kandidater og PostDoc-kandidater i prosjekter finansierte av Forskningsrådet, som nå er forhindret fra å jobbe på sine prosjekter grunnet koronakrisen, tilføyer hun,

Får mange henvendelser

Angelina Penner får mange henvendelser fra doktorgradsstipendiater i disse tider. 

Angelina Penner får mange henvendelser fra doktorgradsstipendiater i disse tider. 

Angelina Penner, leder for Dion - NTNUs interesseorganisasjon for Phd-er, postdoktorer og midlertidig ansatte- sier det er viktig at det kommer på plass en løsning.

– Vi får mange henvendelser fra våre medlemmer om at de opplever problemer med forskningsprosjektene sine. Mange ønsker utsettelser, sier Penner.

Hun sier både doktorgradsstipendiater og postdoktorer er påvirket.

– De får ikke til å gjøre det de skal i laben, de får ikke gjort intervjuer med intervjuobjektene. Noen har ikke plass til å ha hjemmekontor. Og ikke minst er det mange som er bekymret over koronasituasjonen - mange har familie i land som er hardt rammet, sier Penner.

Hun sier det er positivt at NTNU vurderer utsettelse av prosjektene.

– Men det er viktig at kriteriene også tar hensyn til at kandidatene kan bli forsinket på grunn av psykososiale forhold, sier Penner.

Utvider ikke prosjektrammene

Forskningsrådet la 31. mars ut Nye tiltak for pågående prosjekter på sin hjemmeside.

– Vi jobber hardt for å bidra så mye vi kan, innenfor de rammene vi har. Vi utsetter prosjektfrister og er så fleksible som mulig, sier Danielsen.

Foss sier at NTNU har hatt en god dialog med Forskningsrådet rundt problemene forskere opplever på grunn av koronapandemien.

– For eksempel har Forskningsrådet utsatt søknadsfristen til Forskerprosjekter fra 6. mai til 20. mai. Det er til god hjelp, sier Foss.

Forskningsrådet vil imidlertid ikke utvide bevilgningsrammer for prosjekter som får økte kostnader som følge av koronasituasjonen. 

– Det kan vi dessverre ikke gjøre, det ville fordret en ny utlysning av forskningsmidler. Forskerne må da isteden gjøre tilpasninger i prosjektet, og da må de ta kontakt med oss, sier Danielsen.

Foss sier til slutt at situasjonen er noe uoversiktlig ennå.

- Vi arbeider for å få oversikt over hvordan krisen vil påvirke forskningen og vår eksterne finansiering både på kort og lang sikt. Fakulteter og forskningssentra er for eksempel bedt om å gjennomføre risikovurderinger for å forstå disse forholdene bedre, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.