Én spesiell testmetode kan gjøre det trygt å være på skolen igjen

Distansering av elever kan droppes når de vender tilbake til skolene denne uka, viser analyser utført av NTNUs covid-19-gruppe.
Kan skolehverdagen bli tilnærmet normal igjen? Det avhenger av hvordan man tester, mener forskere ved NTNU. (Arkivbilde) 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Kan skolehverdagen bli tilnærmet normal igjen? Det avhenger av hvordan man tester, mener forskere ved NTNU. (Arkivbilde)  Foto: KRISTOFFER FURBERG

NTNU COVID-19 Taskforce har brukt sin epidemiologiske datamodell til å undersøke mulige konsekvenser av å åpne alle grunnskoler og videregående skoler i Oslo og Trondheim. Analysene viser at selv om dagens krav til distansering av elevene i klasserommene fjernes, vil det være mulig å holde reproduksjonstallet under 1 (altså at en smittet person i gjennomsnitt smitter færre enn en person).

Størst effekt med gruppetesting

Ifølge forskerne er alt avhengig av hvilke teststrategier myndighetene velger. Som omtalt i UA tidligere, har Covid-19-gruppa funnet ut at systematisk testing av husholdninger med fire eller flere medlemmer, er det tiltaket som reduserer smitteraten mest. Da anvendes gruppetesting, der prøver fra alle personene i ei husholdning legges sammen til en felles prøve, som deretter testes for koronaviruset. Er testen positiv, bør hele husstanden i karantene.

NTNUs forskere har undersøkt effekten av tre ulike teststrategier for Oslo og Trondheim.

1) Ingen testing

2) Testing av alle med symptomer på covid-19

3) Sammenslått testing av alle husholdninger med 4 eller flere medlemmer (strukturert testing).

I analysen har de antatt at de kan benytte 25 000 tester hver uke i Oslo og 5000 i Trondheim. Simuleringene ble foretatt med start i mars, barnehageåpning 20. april, åpning av 1.-4. skoletrinn 27.april, åpning av 5.-13. trinn fra 11. mai. Simuleringene avsluttes ved skoleslutt 20. juni.

Simuleringene viser at reproduksjonstallet R vil øke slik ved full åpning uten krav til distansering i Oslo og Trondheim:

Oslo: R=1,15 ±0,09.

Trondheim: R=1,05 ±0,06

Ved strukturert testing blir utfallet mer positivt for de to byene:

Oslo: R= 0,92 ±0,09

Trondheim: R= 0,92 ±0,07.

Analysene baserer seg på konservative (pessimistiske) antakelser om smitterate blant barn og unge og at dagens smittevernstiltak i skolene ikke har effekt.

Altså er strukturert testing av større husstander det tiltaket som reduserer smitteraten mest og er den strategien som vil holde R under 1, konkluderer gruppa i ei pressemelding.

- Normal skoledag mulig

– Dette er i stor kontrast til strategier basert på utvalg av tilfeldige personer eller tilfeldige husholdninger, som vil ha en svært begrenset smittedempende effekt, sier Stig W. Omholt i et intervju med Gemini.

Omholt koordinerer modelleringsarbeidet og leder NTNUs  bioteknologisatsing.

Flere skoler jobber nå for fullt for å forberede oppstart for alle elever. De yngste er oppdelt i grupper, de eldste skal holde en meters avstand til hverandre. Tiltakene gjør at skolene trenger mer areal og flere lærere.

Hvis myndighetene benytter seg av strukturert testing slik den er skissert ovenfor, kan det altså innebære en enklere hverdag for lærere og elever når skoledørene nå åpnes for alle.

«Resultatene tilsier derfor at en kan fjerne de av dagens smittevernkrav i skolene som gjør det utfordrende å gjennomføre en normal skoledag på grunn av plassmangel i tilgjengelige skolebygg», konkluderer NTNU Covid-19 Taskforce i pressemeldinga.

Les alle UAs saker om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Modell estimerer utvikling

Det er NTNU som finansierer den tverrfaglige arbeidsgruppa, som blant annet består av kybernetikere, matematikere, bioteknologer, medisinere og økonomer. Resultatene av analysene skal  hjelpe myndighetene og Folkehelseinstituttet i arbeidet med å håndtere pandemien.

Da UA nylig intervjuet to av medlemmene i gruppa, Erlend Lervik Coates og André Voigt, fortalte de at de har lett etter alle mulige demografiske data som de kan legge inn i den individbaserte modellen. Mye er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Erlend Lervik Coates og André Voigt 
        
            (Foto: Privat)

Erlend Lervik Coates og André Voigt  Foto: Privat

 

De har skaffet seg oversikt over for eksempel aldersfordeling innenfor husstander. For å få nøyaktige estimat over hvordan epidemien kommer til å utvikle seg, må de ha en anelse om hvor gamle folk er. Småbarnsfamilier og sykehjem blir påvirket ulikt, derfor må de taste inn data for dette. Skoler og barnehager er også med som grunnlag for simuleringene.

LES OGSÅ: Foreslår ny metode: gruppetesting av familier

LES OGSÅ: NTNU-forskere laget ny testmetode for koronaviruset

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.

Gratis parkering ved NTNU

Fra 15. juni kan ansatte ved NTNU i Trondheim parkere gratis.