Useriøs statsråd?

Statsråd Tora Aasland hevder overfor Universitetsavisa at jeg farer med useriøs kritikk av regjeringens forskningsinnsats og at Venstre ikke har noen egen forskningspolitikk. Det er påstander jeg ikke kan la stå uimotsagt.

Å hevde at Venstre ikke har noen forskningspolitikk faller på sin egen urimelighet. Vår forskningspolitiske plattform fra 2007 står seg fortsatt bemerkelsesverdig godt. Dessverre har ikke regjeringen fulgt opp alle de gode forslagene fra denne plattformen. Videre har vårt stortingsprogram flere ganger blitt kåret til mest kunnskapsvennlig av alle partiene på Stortinget av Abelia, og vi har den mest omfattende satsingen på forskning og høyere utdanning av alle partiene på Stortinget – attpåtil innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Dette fremgår tydelig av våre alternative statsbudsjettforslag.

Det kalles å prioritere, statsråd Aasland, og det er akkurat det vi gjør når vi viser retning og vil styrke kunnskapssektoren i våre budsjettforslag.

Jeg har vanskelig for å se hvordan statsråd Aasland kan bortforklare det lave antallet forskningssaker hun sender til Stortinget. Det er fint at Aasland sier regjeringen er opptatt av langsiktighet og overordnede spørsmål innen forsknings- og utdanningsfeltet – men det er jo akkurat dette vi mener regjeringen mangler når de ikke satser tilstrekkelig! Her er det etter min mening en betydelig diskrepans mellom ord og handling fra statsrådens side. Om Vitenskapsåret 2011 skal bli noe mer enn en gimmick fra regjeringens side er det helt nødvendig at man faktisk setter institusjonene i stand til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. En slik satsing ville være å fylle markeringen av året med reelt innhold, og bør være prioritet nummer 1 i neste års statsbudsjett.

Det er verdt å understreke at det er bred enighet blant dem som er berørt i sektoren om budsjettforslagene som har vært lagt frem de senere år. La meg ta noen eksempler: Når budsjettet for inneværende år ble lagt frem i oktober i fjor pekte Forskerforbundet på at budsjettforslaget ville innebære en ”tilnærmet nullvekst i forskningsinnsatsen” og mente at ”en slik politikk er lite fremtidsrettet”. NIFU oppsummerte budsjettforslaget som det ”svakeste budsjett for forskning på ti år” og slår tørt fast at forslaget dermed ikke innfridde regjeringens mål om ”fortsatt vekst i forskningsbevilgningene”.

Året før, det vil si i budsjettåret 2010, var reaksjonene enda sterkere: Universitets- og høgskolerådet så ”ingen prioritering av forskning og høyere utdanning”, og konstaterte at handlingsrommet for universiteter og høgskoler ville svekkes ytterligere. Blant våre største institusjoner påpekte bl.a. Universitetet i Bergen at de ikke hadde sett ”et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007”. Universitetet i Oslo uttalte på sin side at ”når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges status som kunnskapsnasjon”, mens NTNU oppsummerte budsjettet slik: ”Dette holder ikke!”

Mener statsråden virkelig at den kritikken jeg målbærer ikke har rot i virkeligheten? I så fall er det statsråden som er useriøs, ikke Venstre.