Særfinansiering av utsatte fag:

NSO foreslår øremerkede midler til humaniorafag

Kunnskapsdepartementet bør gi enkelte universiteter og høyskoler øremerkede midler slik at de kan påta seg nasjonalt ansvar for små humaniorafag, foreslår NSO.
Øremerking: Det må ikke bli slik at det er de enkelte institusjonene som må dra lasset når utsatte fag skal berges, mener Christina Eide, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO.  
        
            (Foto: Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold)

Øremerking: Det må ikke bli slik at det er de enkelte institusjonene som må dra lasset når utsatte fag skal berges, mener Christina Eide, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO.   Foto: Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold

Dette kommer fram i en høringsuttalelse i kjølvannet av rapporten om særfinansiering av utsatte humaniorafag. Ekspertgruppa bak rapporten hadde i oppdrag å utrede hvordan ei slik finansiering bør organiseres.

Ekspertgruppa konkluderte med at ei beredskapsløsning i gitte situasjoner kan gjelde fag som oppfyller følgende kriterier:

- at faget er nedleggingstruet på nasjonalt nivå, og

- at tilbudet er på mastergradsnivå, og

- at det gjelder fag UH-sektoren tilbyr, og som fyller viktige samfunnsbehov

Da UA i desember intervjuet dekanene ved de humanistiske fakultetene i Oslo og Bergen, var de svært lunkne til rapporten: Skuffende, for snever og uten reell betydning var karakteristikker Frode Helland og Jørgen Sejersted brukte.

LES OGSÅ: Tviler på om utsatte fag blir berget med foreslått løsning

Nasjonalt ansvar, mer penger

Norsk studentorganisasjon skriver i uttalelsen at ekspertgruppa har gjort en grundig gjennomgang av humanistiske fagmiljø ved institusjonene. I tillegg har den utarbeidet en detaljert oversikt over hvilke studieprogram som finnes og hvilke institusjoner som tilbyr disse i dag.

Like positiv er ikke organisasjonen til det de mener er en snever definisjon av utsatte fag, som gjør at ekspertgruppa konkluderer med at ingen humaniorafag i dag er utsatt.

«Dette er ikke det inntrykket NSO har av situasjonsbeskrivelsen i stortingsmeldingen om humaniora», skriver de i høringssvaret.

NSO mener veien å gå er et nasjonalt ansvar for utsatte humaniorafag:

- Et nasjonalt ansvar er viktig for å opprettholde og videreutvikle disse fagene. Med dette mener vi ikke at de skal ligge på ett sted, men at de kan spres utover institusjonene til fagmiljø som er sterke og som kan støtte opp om fagene, sier Christina Eide, som er fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO.

NSO foreslår at nasjonalt ansvar skal bli en formell tittel for å sikre at utdanning, forskning og formidling innenfor de enkelte fagområdene blir spisset.

NSO mener videre at fagmiljøene i dialog med Kunnskapsdepartementet må se på hvilke fag innenfor humaniora det er viktig å opprettholde og videreutvikle. Departementet bør tildele enkelte institusjoner et nasjonalt ansvar, noe som igjen resulterer i øremerkede midler.

- Vi ønsker ikke at dette ansvaret ene og alene skal ligge på institusjonene. Midler skal følge med slik at man sikrer høy kvalitet og sterke fagmiljø, sier Eide.

Faglig konservatisme

Også NSO er kritiske til premisset i rapporten om at det er en generell konservatisme i sektoren. Dette fikk UiBs dekan Jørgen Sejersted til å se rødt da UA intervjuet ham om rapporten.

- Ellers synes jeg de gjentatte henvisningene til faglig konservatisme er nokså provoserende. Disiplinfagene viser generelt langt bedre evne til nyorientering og utvikling enn det som ofte antydes i debatten. Det er viktig å få fram. Men humaniorafagene har også et ansvar for å forvalte kulturell kompetanse som ikke ligger i tidsånden og som heller ikke fanges opp av finansieringsordningene. Kall det gjerne kulturkonservativt, men det er ikke et skjellsord for meg, sa Sejersted.

- Ingen reell effekt

Universitets- og høgskolerådet har også kommet med en uttalelse. Der er Jørgen Sejersted leder for UHR-Humaniora og har undertegnet høringssvaret. Her kommer de med en rekke ankepunkter til den foreslåtte beredskapsløsninga, blant annet:

«Det er i dag vanskelig å se for seg at denne ordningen skulle ha reell effekt. Beredskapsløsningens forutsetning om masternivå og fire stillinger utdefinerer en rekke fag- og ekspertområder som enten allerede er nedlagt eller som er truet i dag», heter det i høringssvaret.

Til slutt konkluderer de med at utredningen av mulige finansieringsløsninger er mangelfull på en del vesentlige områder og etterlyser mer oppfinnsomhet når det gjelder mulige løsninger.  

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Beredskapsløsning for utsatte fag

Rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» har vært ute på høring. Ekspertgruppa som utarbeidet rapporten, ble ledet av historiker Einar Lie. Gruppa konkluderer med at følgende løsning er best for å sikre at noen utsatte fag blir berget:

  • Ei beredskapsløsning som i gitte situasjoner rettes mot fag som er foreslått nedlagt.
  • Ordninga betyr at det ikke blir ei permanent, for eksempel årlig, utlysning av midler.
  • Utvalget mener ei beredskapsløsning er best for å unngå at ei ordning med særfinansiering hindrer fagfornying.
  • Resonnementet er slik at hvis småfag får ekstra støtte for å opprettholdes, kan det føre til at man ikke sørger for å fornye fag, men ender med å bevare de gamle. Kriteriene for å få særfinansiering er derfor strenge:
  • Fag som kan få slik særfinansering må være nedleggingstruet på nasjonalt nivå, være et tilbud på mastergradsnivå og være et fag som UH-sektoren tilbyr og som fyller ett eller flere samfunnsbehov.
  • Dekanene ved UiO og UiB mener kriteriene er så strenge at få utsatte fag vil bli berget med ei slik beredskapsløsning.
  • NSO er også kritisk i sin høringsuttalelse.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Levanger: - Det er tungt å gå og gruble på dette og det preger praten under lunsj. Alle er usikre på hva som skal skje, sier Ole Petter Vestheim  og Tore Kristian Aune.

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.