Faglærere jobber jul, påske og døgnet rundt med NTNU-Mooc
Å drive en ultrafleksibel Mooc der studenter kan ta eksamen 365 dager i året krever ultrafleksible faglærere. Svend Andreas Horgen og Geir Maribu ofrer mye for å gi tett oppfølging.
Merkevarebygging. Svend Andreas Horgen håper flere ved NTNU kan ta steget og utvikle en Mooc. - Det finnes så mye kunnskap rundt om, som utmerket kan deles med verden. Dette har også med merkevarebygging og synlighet å gjøre, sier førstelektoren bak IKT i læring.Skjermdump IKT i Læring
Fritt, fleksibelt, nettbasert og fint for studentene, men faglærernes erfaring er at alt ikke kan automatiseres. Skjermdump
Geir Maribu og Svend Andreas Horgen retter eksamener og følger opp studenter daglig- også når andre ved NTNU har ferie.
Kjappe. - Vi er effektive på retting og gjør det fortløpende, slik at studentene får rask tilbakemelding, gjerne i løpet av et par dager, sier Svend Andreas Horgen. Privat
De to står bak det nettbaserte kurset IKT i læring, som er det ene av de to norske Mooc-ene NTNU tilbyr så langt. Det andre ”Smart Læring”, drives av professor Arne Krokan og var Norges aller første Mooc. NTNU har så langt ingen åpne internasjonale nettkurs, universitetene Oslo og Bergen tilbyr to hver.
IKT i læring er myntet på lærere, og så langt har 2000 startet på kurset siden høsten 2014. Det gir 15 studiepoeng, og så langt har rundt 300 tatt eksamen.
- Av 2 000 er det ikke mye, men i Mooc-sammenheng er det bra, så vi fornøyde og synes vi har en fin gjennomstrømming. Vi er like opptatt av at mange er halvveis i løpet, sier førstelektor Svend Andreas Horgen, som har laget og driver kurset sammen med førstelektor Geir Maribu ved Institutt for informatikk og e-læring.
Ultrafleksibilitet har sin pris
- Hvor mange er halvveis?
- Flere hundre. Vi kan faktisk ikke si annet enn at det er mellom 0 og 800. At vi ikke har et nøyaktig svar, er jo fleksibilitetens forbannelse, sier Horgen, med en liten latter.
For dette opplegget er, og skal være ultrafleksibelt. Man starter når det passer, jobber i eget tempo, tar eksamen når en selv vil, og det er ingen samlinger.
- Dermed appellerer det til mange. Da er det også lett å prioritere det ned. Vi opererer ikke med frister på noe, sier Horgen.
Kurset skal gi innsikt i hvordan IKT kan brukes i undervisning, læringsarbeid og vurdering. Deltakerne får innsikt i pedagogisk bruk av læringsplattform (LMS), videoproduksjon, flipped classroom, formativ og summativ vurdering, digitale tester, samarbeidsverktøy, Web 2.0, åpent innhold og opphavsrett, læringsdesign og mye mer.
Noen gjør aldri noe
- En god del har fullført, mange er halvveis og noen gjør aldri noe, sier Horgen, hvis studentgruppe er lærere på alle nivå i Norge,og alle som er interessert i læring.
Siden kurset har gratis påmelding og gratis eksamen, er det bare én inntektskilde tilbake: Studiepoengproduksjon. På spørsmål om de er fornøyde med gjennomføringen, svarer Horgen:
- Det går akkurat rundt, men vi ønsker flere påmeldinger. Rent økonomisk er det fullt mulig å organisere studietilbud basert på gratisprinsippet, om det er høyt nok antall påmeldte. Det økonomiske balansepunktet kommer an på flere ting. Vi har ikke finregnet på dette.
Alt kan ikke automatiseres
Det koster mye innsats å lage en Mooc. Fritt, fleksibelt, nettbasert og fint for studentene, men faglærernes erfaring er at alt ikke kan automatiseres. De retter eksamener og følger opp studenter daglig, gir veiledning og råd.
- Vi forsøker å motivere, være aktivt til stede og framstå som oppdatert. Vi mener selv vi er innovative, eksempelvis kan studentene ta eksamen når de vil – 365 dager i året.
I eksamensopplegget inngår en fem minutter lang videosnutt studenten skal lage selv. Den krever mye arbeid av studenten, og faglæreren vil se om de har jobbet godt med stoffet.
- Vi er effektive på retting og gjør det fortløpende, slik at studentene får rask tilbakemelding, gjerne i løpet av et par dager, sier Horgen.
Personlig feedback på video
De har delt eksamen i tre deler. Også det mener de virker motiverende.
– Studentene får heller ikke bare karakterer. Vi gir også personlig videofeedback, der vi sier hva som er bra og hva som må jobbes mer med. Dermed får ikke studenten bare en karakter, men og læring og veiledning fram mot neste eksamensbolk. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, forteller Svend Andreas Horgen.
Hele fagmiljøet ved Institutt for informatikk og e-læring har jobbet mye med e-læring gjennom en årrekke, og utviklingen av Mooc-en kom som resultat av en større designjobb hvor mange var involverte. Horgen roser administrasjonen som har vært svært behjelpelige med å realisere et så fleksibelt opplegg.
Førstelektor Horgen sier at de som faglærere synes kurset det er svært faglig motiverende og stimulerende å arbeide med det.
- Det mest slitsomme er markedsføring. Om vi klarer å skaffe nok studenter. De kommer ikke av seg selv. I vanlige kurs er det en påmeldingsfrist, vi har ikke det, for dette går kontinuerlig, sier han.
Det betyr også at de må følge med hele tiden. Målgruppen er lærere, som har tid til å studere når de egentlig har fri.
- Derfor prøver vi å være på – både i jule- og påskeferien. Men vi er to som deler belastningen mellom oss, sier Horgen.
Håper flere ved NTNU tar steget
- Bør NTNU satse mer enn de gjør på nettbasert undervisning?
- Vi kommer fra tidligere HiST. Vi har i alle fall fått positive tilbakemeldinger på at Mooc-en har en innovativ undervisningsform og at NTNU er glade for å ha dette kurset i porteføljen.
Horgen sier han håper de kan inspirere, og at flere ved NTNU kan ta steget og utvikle en Mooc.
- Det finnes så mye kunnskap rundt om, som utmerket kan deles med verden. Dette har også med merkevarebygging og synlighet å gjøre, sier Svend Andreas Horgen.
