Musestille om olje-sand ved NTNU

- Det hadde vært hyggelig om flere engasjerte seg. Jeg synes det. Jeg er ikke i tvil om at forskere ved NTNU vil tilføre debatten om oljesand noe ekstra på grunn av sine kunnskaper og sin forskning, sier tidligere NTH-rektor Inge Johansen.

I februar skrev han en kronikk i Stavanger Aftenblad sammen med tidligere FN-direktør Svein Tveitdal. Der tok de til orde for at Staten som største eier bør beordre Statoil til å avvikle oljesandprosjektet i Canada.

Johansen, som også er tidligere styreleder i Statoil, hevder at oljeproduksjon fra oljesand gir svært store klimagassutslipp som følge av at utvinninga er så energikrevende. Han mener det ikke er mulig å si at teknologiske forbedringer vil gjøre dette til et akseptabelt fossilt brensel. Til det vil utslippene bli for store.

Kunnskapen er her

Ved NTNU jobber forskere som kan belyse oljesand-debatten fra flere sider: klimagassutslipp og internasjonale forpliktelser, teknologiske løsninger for å redusere utslippene, urbefolkningas rettigheter, Statoils posisjon i samfunnet og etiske problemstillinger, for å nevne noen.

- Det er ikke bare teknologer ved NTNU heller. Vi har jo forskere innenfor humaniora og samfunnsfag også, som kunne ha noe å bidra med. Filosofer for eksempel, sier den tidligere NTH-rektoren.

Og føyer til:

- Men jeg ser også problemene forskere har med å flagge sine synspunkt utad. De oppfatter seg nok først og fremst som fagfolk, som gir uttrykk for sitt budskap gjennom sine forskningsrapporter. De føler seg nok også bundet av oppdragsgiverens ramme for sine prosjekter.

Inge Johansen har lenge vært opptatt av energi og etikk, og har skrevet bok om temaet. I perioden 1991 – 1999 var han leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi, NENT, og det var da han for alvor begynte å jobbe med etiske problemstillinger knyttet til energiforsyning.

Tause akademikere

Olje- og energiminister Ola Borten Moe etterlyste i fjor høst mer engasjement fra akademikerne i det offentlige ordskiftet. Han mente for mye av debatten er overlatt til miljøbevegelsen.

- Det har vært litt for stille fra akademikerne. Altfor få har for lenge fått definere virkeligheten, sa statsråden da han gjesteforeleste ved Universitetet i Bergen.

Hard som en puck

En av dem som gjør så godt han kan for «å definere virkeligheten» i diskusjonen om oljesand, er Svend Søyland, internasjonal rådgiver i Bellona. Han har vært i Canada og med egne øyne studert konvensjonelle oljesandanlegg. Eller tjæresand, som motstanderne synes er en mer presis betegnelse på det Søyland beskriver som «sort guffe» - og som avkjølt er hard som en hockeypuck.

- Statoil er involvert i dampassistert produksjon som gir mindre synlige effekter, men som dessverre har enda høyere utslipp av klimagasser fordi det er så energikrevende å produsere dampen, sier Søyland.

Plikt til å delta

Bellonas internasjonale rådgiver ser gjerne at flere forskere fra NTNU gjør seg gjeldende i oljesand-debatten.

- Det er opp til hver enkelt om de føler seg komfortabel med å delta, men folk som har kunnskaper på et felt har en plikt til å være til stede i samfunnsdebatten og opplyse, sier Søyland.

Han er opptatt av at samfunnet trenger mer kunnskap, ikke minst om utslippsfrie energikilder. I dag er det lett å få midler til å forbedre petrokjemisk teknologi og dypvannsteknologi i Norge. Søyland mener vi i stedet burde satse på de forskningsmiljøene som forsker på morgendagens løsninger.

- Det er mange gode hoder ved NTNU som leter etter framtidas løsninger. De som for eksempel forsker på membranteknologi for å fange CO2, gjør et veldig viktig arbeid, sier han.

Oljesand er følsomt

Men tilbake til utgangspunktet: Hvorfor er det knapt et pip å høre fra akademikerne ved NTNU i oljesand-debatten?

- Det er en sensitivitet i forhold til oljesand, som gjør det vanskelig å uttale seg, sier forsker Gard Hopsdal Hansen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Hansen er veileder for Jan Magne Eriksen Bae, som gjør en studie av hvordan synet på oljesand varierer med avstanden til utvinninga. Han ser på hvordan oljesand blir forstått i Canada av lokalbefolkninga som bor i nærheten av anlegget, og av dem som bor i storbyen et stykke unna. Gjennom intervjuer og undersøkelser analyserer og sammenlikner han også mediedebatten i Canada og Norge. Han er tilknyttet Statoil gjennom et internship.

- Baes undersøkelser tyder på at mediedebatten er entydig negativ i Norge. I Canada er debatten og holdninga til oljesand og Statoil mer delt, men jevnt over mer positiv enn i Norge, sier Hansen.

Rir to hester

Han opplever at spørsmålet om olje- og petroleumsvirksomhet i det store og hele er vanskelig, og tror det har noe å gjøre med at vi i Norge prøver å ri to hester samtidig.

- Formuen vår kommer fra olje, men samtidig vil vi helst ikke vedkjenne oss at det er der pengene kommer fra. Vi vil helst framstå som en moderne miljønasjon som satser på fornybar energi både hjemme og ute. Det er nok lettere å drive med olje enn å snakke om olje i Norge, sier han.

En annen grunn til at akademikerne ikke deltar så aktivt i oljesand-debatten, tror han kan være at samfunnsfaglig energiforskning stort sett fokuserer på fornybar energi og energieffektivisering og i mindre grad på petroleum. Gjennom Censes er de involvert i vindkraft og annen fornybar teknologi, men etter det Hansen kjenner til er det ingen prosjekter som ser nærmere på oljesand, bortsett fra det arbeidet Bae er i gang med.

Også et etisk spørsmål

- Akademikere vil helst være skråsikre før de går høyt på banen. Når vi ikke innehar den rette kompetansen, så blir det til at vi ikke deltar i debatten.

- På den ene sida oppfatter jeg at Statoil har et relativt godt omdømme i Canada og at de er svært bevisste på de miljømessige utfordringene denne virksomheten innebærer. Men på den andre sida er det jo et etisk spørsmål om vi vil at akkurat «vårt» selskap skal være involvert i denne formen for oljeutvinning, som uansett tilnærming er spesielt lite gunstig for både miljø og klima, sier Gard Hopsdal Hansen.