Disse sakene ønsker NSO å prioritere det neste året

Sentralstyret til Norsk studentorganisasjon har levert sin innstilling til handlingsplan før organisasjonens landsmøte i starten av april.
Under landsmøtet i april skal NSO behandle sin handlingsplan for det neste året. Bildet er fra lederdebatten under fjorårets landsmøte. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Under landsmøtet i april skal NSO behandle sin handlingsplan for det neste året. Bildet er fra lederdebatten under fjorårets landsmøte.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Sentralstyret til Norsk studentorganisasjon (NSO)har levert sitt forslag til handlingsplan for neste styreperiode. Innstillingen skal behandles under NSOs landsmøte den første uken i april.

I forslaget til handlingsplan er det listet opp en rekke punkter sentralstyret mener NSO bør prioritere i sitt arbeid.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: NSOs nestleder Marte Øien vil bli leder - den sittende lederen tar ikke gjenvalg

Vil reversere endringer i konverteringsordning

Opp mot statsbudsjettet for 2020 mener sentralstyret det bør jobbes for at studiestøtten blir økt, og knyttet til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Hadde studiestøtten i dag vært på 1,5 ganger grunnbeløpet ville det betydd utbetalinger på drøyt 145.000 kroner i året, sammenlignet med dagens drøyt 108.000 kroner. Å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp anses som viktig for å sikre at studiestøtten øker i takt med den generelle prisveksten i samfunnet.

I tillegg mener sentralstyret i NSO at organisasjonen bør jobbe for å få reversert endringen av konverteringsordningen. Den nye ordningen sier at 25 prosent av studielånet omgjøres til stipend basert på avlagte studiepoeng, mens 15 prosent omgjøres ved avlagt grad. Tidligere ble 40 prosent omgjort basert på avlagte studiepoeng.

Endringen har ført til store diskusjoner. Da Universitetsavisa i vinter gikk rapportene som ble brukt som faktagrunnlag etter i sømmene viste det seg at utvalgene statsråd Iselin Nybø brukte for å forsvare omleggingen ikke hadde gjort noen egne utredninger rundt konsekvensene av endringen.

Sentralstyret mener også det bør jobbes for at det blir gitt tilskudd til bygging av 3000 studentboliger i neste års statsbudsjett, og at kostnadsrammen justeres årlig. Kostnadsrammen er et maksbeløp per boenhet, og skal studentboliger bygges med statsstøtte må prisen på studentboligene være under denne.

Ønsker bedre vilkår for studenthverdagen

Innstillingen peker videre på undersøkelser som viser en sterk sammenheng mellom studentengasjement og god psykisk helse, og foreslår at det prioriteres å arbeide med forebyggende tiltak for å bedre studentenes psykiske helse.

De mener også NSO bør prioritere arbeidet med forsikringer inn mot revideringen av Universitets- og høyskoleloven.

«I dag finnes det ikke tilfredsstillende forsikringsdekning ved ulykke eller sykdom som skjer i undervisningssituasjonen. Sentralstyret mener studenter bør dekkes av yrkesskadeforsikringsloven, siden denne gir full rett til erstatning» står det i innstillingen.

Der løftes også frem at personer med lav inntekt har rett på bostøtte, men at dette ikke gjelder om en får støtte gjennom Statens lånekasse, frem.

«Sentralstyret mener det er urimelig at studenter blir unntatt en vanlig støtteordning for personer i en svak økonomisk situasjon, og ønsker å innlemme studenter i den eksisterende bostøtteordningen».

I innstillingen til handlingsplan påpekes det også at dagens støtteordninger for gravide og kvinner med barn i stor grad er myntet på personer i arbeidslivet, og at disse derfor ikke passer for gravide studenter eller studenter med barn.

«Det bør komme på plass trygge og forutsigbare økonomiske rammer og bedre tilpassing av studieløpene for at flere skal velge å få barn i studietiden» skriver de.

Under punktet om internasjonalt arbeid peker sentralstyret på at avgiften for studentvisum, samt kravet om kontantbeholdning for å få innvilget visumet, utgjør en stor barriere for internasjonale studenter utenfor EU/EØS-området. Derfor foreslås det at NSO skal jobbe for å senke både avgiften og kravet om kontantbeholdning.

- Praksis bør gi studiepoeng

Sentralstyret skriver videre i sin innstilling at praksis er uvanlig i mange studieprogram i dag, og at de som har praksis ofte ikke blir tilstrekkelig kompensert for innsatsen de legger ned. Videre skriver de at det er et ønske fra NSO at flere skal ha praksis i løpet av utdanningen, men at dette må belønnes.

«Derfor mener sentralstyret at vi må jobbe for å innføre studiepoeng for all praksis i høyere utdanning».

De mener også at en økt satsing på innovasjon og entreprenørskap vil sette studenter i stand til å bruke kunnskapen de har på nye områder, og understreker at «alle trenger ikke bli gründere, men alle bør ha verktøyene de trenger for å kunne bli det».

Videre ønsker sentralstyret at det blir gjennomført en nasjonal kartlegging av hvilke behov studentmassen har for tilrettelegging, og hva som blir gjort for disse studentene, som kan legges til grunn for videre politikkutforming.

LES OGSÅ: - Alle som har et dokumentert behov har rett på tilrettelegging

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forskningssenter ved NTNU får status som senter for miljøvennlig energi

To forskningssentre ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er tildelt 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ytring:

Vi trenger Bodø, og Bodø trenger oss, men vi trenger ikke Nord universitet

Universitetet i Tromsø greier det Nord universitet ikke klarer. Kommuner, næringsliv og regionråd på Helgeland bør heller samarbeide med UiT.

ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.

Regjeringen sier nei til å undersøke studenters levekår

De fire regjeringspartiene avviser et forslag fra Arbeiderpartiet om å gjøre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.