Mange vyer,få studenter

Siri Solheim Hegna er en av de åtte norske studentene som tar en bachelorgrad i Kina.

- Studiefinansieringa er et problem. Det kan være en utfordring å måtte betale språkstudier og første år av bachelorgraden uten støtte fra Statens Lånekasse, sier hun.

Hun startet studiene i Kina for vel fem år siden, tok først to år med språkstudier og så et år for å forberede seg til opptaksprøve ved universitetet. Nå tar hun tredjeåret av bachelorgraden ved RenMin-universitetet i Beijing – et av de tre beste universitetene i Kina. Hun studerer Internasjonal økonomi og handel.

Foreldrene betalte

ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, er sterkt kritisk til at Statens Lånekasse kun dekker treårig bachelorgrad når de fleste ikke-vestlige land opererer med fireårig grad. Det betyr at studenter som velger å studere i Kina eller India må finansiere det første året av bachelorgraden på egen hånd.

Siri Solheim Hegna er en av dem som blir rammet av denne praksisen. De fire første årene i Kina, før hun begynte det andre året på bachelor, måtte hun finansiere utenom Lånekassa.

- Jeg er heldig og har foreldre som støtter valget mitt om å ta utdanning i Kina, sier Hegna.

– De hjalp meg økonomisk før jeg mottok støtte fra Lånekassa.

BRIK ligger brakk

Tall fra Statens Lånekasse og ANSA viser at for skoleåret 2010/11 er det 17 studenter i Kina som tar en mastergrad og åtte som tar en bachelorgrad. I tillegg er det 279 studenter på utveksling, det vil si at de primært studerer i Norge, men oppholder seg i Kina i 3-4 måneder, hvor de går på engelskspråklige kurs.

I India er det er det ingen som tar en master- eller bachelorgrad i samme periode. Året før var det kun en student som tok bachelorgrad i India, og ingen som tok mastergrad. I Brasil er det bare to studenter som tar en grad i skoleåret 2010/2011.

Til sammenlikning viser foreløpige tall at nærmere 14 000 nordmenn studerer i utlandet med sikte på å ta en hel grad. De fleste drar til Storbritannia, Danmark og Australia.

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet har tidligere sagt til UA at de nå foreslår ei prøveordning i statsbudsjettet. For studenter som søker seg til Brasil, Russland, India og Kina (BRIK-landene), vil Regjeringa gi støtte til to semestre med språkkurs før de starter på en grad. De ønsker at flere studenter skal dra til disse landene, samt Argentina og Chile.

ANSA mener at dette er å angripe saken i feil ende. At så få tar en bachelorgrad i Kina og India, viser at det ikke er språket som er barrieren, men at det blir for dyrt for den enkelte student å finansiere det første året som bachelorstudent, uttalte president Kristiane Roe Hammer til UA i forrige uke.

Ikke alle har råd

- Jeg synes det er synd at myndighetene ikke dekker hele bachelorgraden, sier Hegna fra Beijing.

- Det gjør at norske studenter får færre muligheter når det gjelder valg av studiested. Ikke alle vil ha råd til å dekke deler av graden selv, sier hun.

- Hvordan er det å være norsk student i Kina?

- Jeg trives veldig bra! Studentlivet er mye mer intensivt enn i Norge, man er på campus mesteparten av tida, sier Hegna.

- Jeg har for eksempel elleve fag dette semesteret.

- Hva var det som fikk deg til å velge å studere der?

- Jeg har hatt interesse for Kina siden jeg var liten, for den rike kulturarven og for kalligrafi. Derfor valgte jeg å dra til Kina rett etter videregående og lære meg språket. Og nå tar jeg altså en bachelorgrad her borte.

Etter bachelor planlegger Siri Solheim Hegna å ta en master. Etter endt utdanning håper hun at mange muligheter står åpne, både innenfor handel, diplomati og økonomi.

Vil ha stipend

Også Studenttinget ved NTNU bekymrer seg over at altfor få studenter drar til universitet i vekstøkonomier. De er på linje med NIFU-forsker Jannecke Wiers-Jenssen, som foreslår å gi ekstra stipend for å studere i bestemte land. Wiers-Jenssen ønsker også en diskusjon om myndighetene i større grad bør styre hvilke land og læresteder studentene bør dra til. Et ekstra stipend kan være en måte å gjøre dette på, mener forskningslederen.

- Studenttinget har nettopp vedtatt at studenter som vil avlegge en hel grad i vekstøkonomier bør sikres 100 prosent stipend, sier internasjonalt ansvarlig Vegard Solberg.

Forslaget går ut på at studenter som studerer i BRIK-landene og enkelte G 20-land får omgjort studielånet til stipend når graden er avlagt og vitnemålet foreligger. Dette skal oppmuntre flere studenter til å dra til de prioriterte landene. Studentpolitikerne etterlyser politisk vilje og handling.

- Man har snakket om å satse på vekstøkonomiene i flere år, men inntil i år har denne satsningen dessverre vært fraværende, sier leder Per Martin Sandtrøen.

Oppgitt

Solberg og Sandtrøen roser Regjeringa for at den i forslaget til statsbudsjett vil innføre et språkstipend for studenter som drar til Brasil, Russland, India og Kina, men mener dette på langt nær er nok. I tillegg til 100 prosent stipend ønsker de også at universitetene tilrettelegger for at studenter tar noe språkundervisning som del av graden, og at det bør satses på språk som snakkes i vekstøkonomiene. De vil også at NTNU skal inngå flere samarbeidsavtaler med universiteter i prioriterte land.

Studentpolitikerne er mildt sagt oppgitt over at bare 25 norske studenter tar en grad i Kina dette semesteret, og klandrer manglende studiefinansiering for at det har blitt slik:

- Det er helt vilt at studenter som tar en bachelor ikke får dekket det første året, sier de. – All risiko ligger på deg som individ. Tør studentene ta den risikoen når de først kanskje må ta opp 150 000 kroner i personlig lån, for så å studere i tre år til?

BRIK-landene oppstod som et begrep i en artikkel publisert av investeringsbanken Goldman Sachs i 2001. Da ble det slått fast at økonomien i disse fire landene vokser raskt. Artikkelforfatteren spådde at i løpet av 50 år, vil økonomien for BRIK-landene bli like stor som USAs økonomi, som er verdens største.