-Så vidt jeg vet finnes dette bare her, i USA og i Tyrkia

- Det er mange som har ambulanser de trener i, men det som skiller oss fra de andre er at deres ambulanser står helt i ro. Vår beveger seg, sier Terje Ødegården, anestesisykepleier og seniorrådgiver ved Senter for Simulering og Pasientsikkerhet.

- Jeg vet det står en i USA som beveger seg, og en i Tyrkia, men det er det. Bak ham står en utrangert ambulanse de fikk av Sykehuset Innlandet da kilometertelleren viste at bilen hadde gjort sitt for dem. Under ambulansen er det hydrauliske stempler.

- Understellet var egentlig en del av en ubåtsimulator som noen på ingeniørstudiet laget, og som var ment for vitenskapssenteret her i Gjøvik. Men ettersom den tar så mye plass, og ettersom bygget til vitenskapssenteret er fredet, fikk de ikke satt den der.

Følg Universitetsavisa på Facebook, Twitter og Instagram.

Syv år med simulering

Ubåtsimulatoren ble stående ute på området til det som den gang var Høgskolen i Gjøvik frem til den utkjørte ambulansen ble donert til senteret. Da kom idéen om å bruke understellet til å gjøre ambulansetreningen mer realistisk.

- Det er mye en ikke tenker over når bilen står helt i ro. Slike små ting som at alt må sitte fast så det ikke flyr over alt under utrykning, eller bare det at man må ta på seg setebeltet. Alt blir så mye mer realistisk når bilen beveger seg, fortsetter Ødegården mens ambulansen hopper og spretter bortover en forhåndsinnstilt rute. Høgskolen begynte med arbeidet. Der det var vegg måtte det inn en port stor nok til å flytte både biler og hydraulikk gjennom. Og gulvet måtte graves ut. Resultatet ble offisielt åpnet i desember 2010, og er en simulator som beveger seg etter terrenget når utrykninger simuleres, og hvert stempel har 45 centimeter vandring.

- I tillegg gir porten oss mulighet til å gjøre arbeidet mer realistisk med tanke på temperatur, trafikk og støy, sier Christer Eriksson, seniorkonsulent ved senteret.

- En kan alltid si at vi skal late som om det er 20 minusgrader når en simulerer, men her kan vi faktisk åpne porten og få temperaturen i rommet til å bli 20 minusgrader. I tillegg kan vi legge pasientdukken utenfor og med det gjøre alt mye mer realistisk. Og når de snakker om pasientdukken er det ikke snakk om en hvilken som helst dukke. Med en prislapp på en halv million kan den fjernstyres, tisse på seg og begynne å blø. Den kan også snakke og lage oppkastlyder, alt styrt av medisinsk personale som vet hvilke symptomer og reaksjoner som ville vært naturlig basert på hva personalet i ambulansen gjør med dukken. Og alt som skjer i ambulansen vises på en skjerm inne i kontrollrommet slik at en ikke bare kan evaluere resultatet, men også prosessen.

TV-spill i passasjersetet

Det hele var et tverrfaglig prosjekt mellom helsefagene, ingeniørfagene og programmeringsfagene. For i tillegg til at bilen kan bevege seg etter forhåndsprogrammerte utrykningsruter kan den også styres av en sjåfør. I passasjersetet fremme i bilen er det nemlig koblet opp et ekstra ratt med tilhørende pedaler.

- Det er et TV-spill vi bruker som utgangspunkt her, fortsetter Ødegården mens undertegnede sitter i passasjersetet og styrer bilen rundt en rallybane. Bilen på skjermen hopper og spretter, bremser og akselererer, sviger til høyre og venstre. Bevegelsene speiles i det hydrauliske understellet, og får ambulansen til å bevege seg etter førerens kjøring.

- Det er ikke helt idéelt ettersom responsen i ratt og pedaler er litt urealistisk, så det fungerer ikke til å trene ambulansesjåfører. Men fordelen med det er at ambulansepersonellet får god trening i å kommunisere med sjåføren. Et eksempel er ved hjertestans. Da må bilen stoppe før ambulansearbeiderne kan reise seg opp for å gjøre hjerte-/lungeredning. Utstyret brukes nå primært til fagprøver for ambulansearbeidere, og i vi

 - Vi har jo mulighet til å øve på alt fra skadested til sykehussengen her. Vi har et par bilvrak som vi har fått som vi kan bruke til å lage et realistisk skadested, og når ambulansedelen er over kan vi kjøre båren inn i heisen og opp en etasje der vi har både operasjonsstue og sykesenger, sier Eriksson.

Men med det ønsket kommer også et ønske om midler til å gjøre det som skjer i fremsetet på ambulansen mer realistisk.

- Akkurat nå bruker vi bare et TV-spill, og kontrollene responderer ikke helt som en ekte bil. Det hadde vært fint om vi kunne koblet det opp slik at vi hadde fått en fungerende bilsimulator også, med videoer fra ekte gater og med de lydene og den støyen som følger med. Så det er forbedringspotensiale her. I tillegg hadde det vært fint å ha en litt mer moderne ambulanse med bedre plass i. I de nyere ambulansene er det høyere under taket og enklere å arbeide, sier Ødegården.

Strenge sikkerhetsrutiner

Rundt ambulansen markerer gul teip et sikkerhetsområde. Et trykk på 200 bar må til for å bevege ambulansen, og da må sikkerheten ivaretas.

- Det er sensorer som automatisk stopper simuleringen om noen beveger seg over den linjen. I tillegg er det nødstoppknapp både i ambulansen og i AMK-sentralen vår, fortsetter Ødegården mens Eriksson henter frem en perm.

- Her har vi skjemaene vi må fylle ut for hver gang vi starter opp utstyret og kjører simuleringer. I tillegg går jeg over alt utstyret før hver øvelse for å være sikker på at det ikke er lekkasjer eller andre feil, legger Eriksson til.

- Dere har egen AMK-sentral også?

 - Ja, med enkle walkie talkier som vårt eget nødnett. Her har vi koblet opp kameraene i bilen og i rommet slik at vi kan følge med på alt de gjør, vi styrer pasientdukken slik at den reagerer realistisk, og vi guider ambulansen på samme måte som en ekte AMK-sentral gjør, sier Ødegården. 

Og for at de som jobber under simuleringen ikke skal forstyrres skjer alt fra bak enveisvinduer. Det handler om å gjøre det så realistisk som mulig.

- Praktisk læring er den beste måten å lære på, og da må de få jobbe uforstyrret og ikke se seg over skulderen hele tiden for å få bekreftelse fra andre som er tilstede. Alt som skjer har vi på opptak så vi kan går gjennom det som ble gjort i etterkant og si hva som ble gjort rett og galt.