Utdatert versjon

Røed, som er internasjonalt ansvarlig i Studenttinget ved NTNU, har mottatt flere henvendelser fra frustrerte utvekslingsstudenter. Nå mener han og Studenttinget at NTNU må på banen med en ordentlig beredskapsplan.

I fjor høst mottok Studenttinget ved NTNU flere eposter fra frustrerte studenter som var på utveksling i områder preget av politisk uro, og som ikke følte de hadde tilgang på god nok informasjon fra NTNU på hva de skulle gjøre.

– De vi mottok mail fra oppholdt seg for det meste i Hongkong og Chile, hvor det har vært voldsomme hendelser ved campus. På grunn av situasjonen i landene kunne ikke studentene oppholde seg på campus på flere måneder, sier Internasjonalt ansvarlig i Studenttinget, Tobias Røed.

Rådløshet

Denne uroen skapte forvirring og rådløshet hos flere av studentene.

– Da dukker det opp en del spørsmål hos studentene. Får de tatt eksamen? Får de fullføre oppholdet? Må de ta opp masse fag når de kommer tilbake? De opplevde alle å få manglende eller ikke noe svar fra internasjonal seksjon, sier Røed.

Røed og Studenttinget begynte derfor å undersøke hvilken informasjon som lå ute på NTNUs nettsider.

– Vi fant kun en nettside på rundt en halv A4-side, som var svært dårlig utformet og ikke særlig omfattende. Vi tok kontakt med Internasjonal seksjon selv, og de var enige i at informasjonen kunne vært bedre. Samtidig er det vanskelig for dem å håndtere slike situasjoner, siden de aldri før har opplevd at de må faktisk trekke ut studenter fra deres studieland på grunn av politisk uro, forteller Røed.

Nå skal Studenttinget behandle saken om NTNU skal utforme en ordentlig beredskapsplan for studenter som oppholder seg i utlandet.

Inspirert av UiB

Røed tok dermed kontakt med internasjonalt ansvarlige hos studentdemokratiene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, og fant ut at UiB har en mye mer omfattende beredskapsplan som Studenttinget kunne jobbe videre ut ifra.

– Den inneholdt informasjon om ansvarsområder hos både institutt, fakultet, universitetet sentralt, og studentens eget ansvar. I tillegg hadde de en klar definisjon på hva som regnes som en krise, noe som også NTNU-sidene manglet.

Røed sier at alle studentene som sendte klage skal ha fått tatt eksamen, men han mener kommunikasjonen underveis fortsatt må bli bedre.

– Det er viktig å få ned i vedtaket at slike situasjoner ikke skal gå utover studieprogresjonen og kommunisere dette ut til studentene. Det er kritikkverdig at studentene ikke blir informert, spesielt når de selv etterspør informasjon. Det kan være en stor påkjenning å ikke vite hva skal man gjøre når man oppholder seg i et land med politisk uro.

Kan gi fall i utveksling

Røed mener en framtidig beredskapsplan bør ligge tilgjengelig på nett, og sendes ut på epost til alle studenter som reiser på utveksling, for å sikre så god informasjon som vanlig.

– Som NTNU-student skal man føle seg trygge på å få den informasjonen man trenger når man er utenlands. En beredskapsplan bør klargjøre hva studenten har ansvar for og hva NTNU har ansvar for. Den bør også definere hva som er definert som en krise og prosedyrer for hvordan man skal håndtere krisen, sier han.

På hvordan en slik NTNU-beredskapsplan bør se ut, er Røed sikker i sin sak.

– Klart og tydelig: Hvem kan jeg kontakte, hvem bør jeg kontakte og hvem skal kontakte meg?

Røed har selv snakket med flere studenter som mener det er et stort forbedringspotensiale hos Internasjonal seksjon. Han frykter det vil det gå utover utvekslingen om mangelen på informasjon fortsetter.

– I verste fall kan studentene utvikle en så lav tillit til egen institusjon og deres evne til å hjelpe til under utenlandsopphold, at de velger å ikke dra på utveksling. Det vil vi jo ikke, vi vil jo ha enda flere studenter ut i verden.

– Kjenner oss ikke igjen i kritikken

Seksjonsleder hos Internasjonal seksjon videresender Universitetsavisas henvendelser til konstituert prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad.

– NTNU kjenner seg ikke igjen i det som beskrives. I Hongkong hadde vi 5 studenter som vi fulgte tett opp hele veien. Det var ikke vårt inntrykk at de opplevde uklarhet hvordan de skulle forholde seg til videre studier, svarer Kjeldstad i en epost.

Hun er klar på at kommunikasjonen med studentene i Chile kunne vært bedre.

– Når det gjelder Chile er det en situasjon som har vedvart over tid. Vi ser nok at det i perioden kunne ta litt for lang tid før enkelte henvendelser fra studenter i Chile, og har forståelse for at dette skaper en usikkerhet hos studenten. Men vi mener at studentene fikk svart ut sine spørsmål.

Kjeldstad sier NTNU stadig jobber med å sikre god beredskap også for studenter, blant annet med tanke på dagens globale situasjon med Korona-viruset. Hun forteller videre at jobben med å etablere en beredskapsplan er i gang, og at de ønsker dialog med Studenttinget om dette.

- Hvem har ansvaret for å utforme en slik beredskapsplan?

– Ansvar ligger overordnet hos Prorektor for utdanning. På NTNU har internasjonal seksjon ved Avdeling for studenttjenester en spesiell rolle. De vil spesielt se på informasjonen som formidles ut til studenter som befinner seg i kriserammede områder for å sikre at denne er god og oppdatert.

Studenttinget skal behandle sak om beredskapsplan under sitt møte torsdag 5. Mars.