Det kan være Anne Borg alt har bestemt seg

Styreleder Remi Eriksen har fått kritikk for sin beslutning om å lukke deler av fredagens ekstraordinære styremøte, etter en innledende runde hvor rektor orienterer og styremedlemmer får anledning til å stille spørsmål. Eriksen forsvarer beslutningen ved å vise til behovet for å drøfte «personlige forhold» omkring rektor Anne Borg. Kritikere innvender på sin side at alt som har skjedd hittil og som har foranlediget det ekstraordinære møtet, har skjedd i full offentlighet. Hvorfor da lukke møtet?

Det fins én, aktverdig grunn for styreleder til å la styret få diskutere saken uten presse til stede, og det er at Borg, eventuelt i samråd med Eriksen, alt har trukket konklusjonen at hun ikke finner det tjenlig å fortsette som rektor.

Sagt på en annen måte: En uheldig opptreden i offentligheten, kombinert med uheldig kommunikasjon i privatsfæren, har brakt rektor dit hun er nå. Om hun og styreleder har som plan å ri av stormen gjennom å snakke sammen bak lukket dør, forlenges kjeden av ulykkelige beslutninger. Man bidrar ikke til en åpen, høvisk diskurs gjennom å drøfte avbøtende tiltak i dølgsmål.

Jurister reagerer på at styremøtet lukkes: Ikke vanlig å begrunne slik

Det er dessverre slik at Anne Borg nå er en svekket rektor, internt som eksternt. En kraftfull måte å komme på offensiven, ville vært å kalle sammen til et fysisk – ikke digitalt – møte, helst med god plass for tilhørere, for så å la hele møtet gå i full offentlighet. La de ubehagelige spørsmålene og den plagsomme kritikken komme, og stå i det, og satse på at man gir et godt og tillitvekkende inntrykk. Om man valgte en slik framgangsmåte kunne man til og med tenke seg at hun kom styrket ut av situasjonen. Men da måtte Anne Borg gitt jernet.

I stedet får man altså et digitalt møte, hvor rektor gir en orientering om situasjonen, fulgt av en runde med spørsmål fra styrets medlemmer. Det er ingen grunn til å forvente høy temperatur, slike zoom-samtaler pleier ikke å bli all verden. Deretter går skjermen i svart for tilhørerne, mens styrets medlemmer fortsetter samtalen, ventelig i vesentlig friere form. Etter at møtet er ferdig får allmennheten vite hva styret har kommet fram til.

Dette smaker av planlagt sorti.

Alternativet er at NTNU går jula i møte med en skadeskutt rektor. Med NTNU-ledelsens ulykksalige håndtering av bruduljene rundt Øyvind Eikrem i minne, kan man trygt belage seg på at denne saken vil komme til å leve videre. Det er det siste NTNU behøver nå.