Da campus stengte ned:

Ett år med full forvirring

For ett år siden var det snakk om å åpne opp igjen etter påske. Nå nærmer påsken seg på ny.

I november var studentene tilbake i Koopen i Elektrobygget på Gløshaugen, med munnbind på. Året har vært preget av mye frem og tilbake, spesielt for studentene.
I november var studentene tilbake i Koopen i Elektrobygget på Gløshaugen, med munnbind på. Året har vært preget av mye frem og tilbake, spesielt for studentene.
Publisert Sist oppdatert

«Et hittil ukjent coronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse i Kina. Det nye viruset kalles 2019-nCoV, og er et luftveisvirus som noen ganger kan føre til alvorlig sykdom hos mennesker.»

Slik startet NTNUs første melding om «deinn derre korrånan» på tampen av januar 2020 under tittelen «Sykdomsutbrudd i Kina». I løpet av den neste måneden handlet det lille som ble publisert om reisevirksomhet i høyrisikoland, og om en student på utveksling i Italia som hadde blitt smittet. Men alt var så langt på armlengdes avstand. Så eskalerte det.

«Koronavirus: Arrangementer som kan utsettes skal utsettes»

«Doktorpromosjon avlyst»

«NTNU avlyser Åpen dag i Trondheim»

«Tiltak for å begrense smitte»

«Nye smitteverntiltak vedtatt av sentral beredskapsledelse»

«NTNU stenger campus med umiddelbar virkning»

Tre dager tok det. Fra første lokale tiltak til total lockdown. Det er i dag ett år siden.

NTNU-rektor Anne Borg var flankert av daværende konstituert prorektor for utdanning Berit Kjeldstad og styreleder Nils Kristian Nakstad under det til nå siste fysiske møtet i NTNU-styret, 12. mars 2020. Under møtet fikk rektor fullmakt av styret til å innføre den midlertidige forskriften som gjorde at Sentral beredskapsledelse samme dag kunne stenge NTNU.
NTNU-rektor Anne Borg var flankert av daværende konstituert prorektor for utdanning Berit Kjeldstad og styreleder Nils Kristian Nakstad under det til nå siste fysiske møtet i NTNU-styret, 12. mars 2020. Under møtet fikk rektor fullmakt av styret til å innføre den midlertidige forskriften som gjorde at Sentral beredskapsledelse samme dag kunne stenge NTNU.

Naiv optimisme

Nedstengningen av samfunnet skulle egentlig bare ta toppen. Flate ut smittekurven litt slik at landet ikke gikk tom for respiratorkapasitet. En rask titt i gamle samtalelogger med kolleger vitner om en optimisme som i etterpåklokskapens lys heller ligner på naivitet. Noen uker, så skulle alt være tilbake til normalt. I verste fall en måned. Til over påske.

Og det er kanskje ikke så rart at det var det som var holdningen. For etter at den verste krisestemningen rundt nedstengningen hadde lagt seg ble det rolig. Veldig rolig. Det skulle faktisk ta et halvt år før universitetet meldte om sitt første bekreftede smittetilfelle. Da hadde allerede Nora Kulset fortalt at hun nok var smittet, men uten en positiv koronatest teller det liksom ikke. I hvert fall ikke i statistikken.

Og når vi først snakker om NTNUs smittestatistikk: Ifølge NTNUs egen statistikkside ble den første NTNUeren smittet 1. oktober, men NTNU opplyser til Universitetsavisa at manglende innrapportering av smitte til universitetet gjør at det nok er flere tilfeller før den tid som ikke er med.

En helt vanlig ukedag i midten av mars. Normalt ville Gata på Dragvoll florert av studenter på vei mellom lesesaler, auditorier og kantine. Men med ett var det den totale stillhet.
En helt vanlig ukedag i midten av mars. Normalt ville Gata på Dragvoll florert av studenter på vei mellom lesesaler, auditorier og kantine. Men med ett var det den totale stillhet.

På tide å bli digitale

Men selv om smitten holdt seg på avstand, var det nok å ta tak i for et universitet som over natten måtte bli digitalt.

«Jeg tror den nasjonale dugnaden mot COVID-19 var akkurat den dytten vi trengte for å bli virkelig digitale», skrev instituttleder Ole Andreas Alsos ved Institutt for design i en ytring få dager etter nedstengningen. Han sammenlignet det å komme tilbake til NTNU etter noen år i IT-bransjen med å gå ti år tilbake i tid hva digital kommunikasjon gjaldt.

Mens mange var optimistiske på kanten av naivitet til en rask retur til campus, var det noen som så skriften på veggen.

Allerede i starten av mai kom beskjeden fra rektor om at forelesninger ved NTNU som hovedregel skulle gjennomføres digitalt også høsten 2020, mens gruppearbeid kunne planlegges med fysisk tilstedeværelse.

Dette mente flere var å ta i for mye, for tidlig. En av dem var statsviter Pål Erling Martinussen som stilte spørsmål ved hvorfor NTNU legger opp til strengere restriksjoner enn myndighetene. I samme artikkel ble det også påpekt at digital undervisning i starten av et semester eller utdanningsløp vil ha helt andre effekter på studentene enn digital undervisning på tampen av et semester.

«Jeg frykter at forhastete beslutninger nå om forhold som ligger langt fram i tid (3-6 måneder er langt fram i tid nå) skal gi svakere læringsbetingelser for våre studenter enn nødvendig» siteres instituttleder Torberg Falch på i samme artikkel.

Og for å gjøre det hele komplett tok fagstatsråd Henrik Asheim et par dager etterpå ordet og ga beskjed om at regjeringen planla med åpne campuser til høsten. Og med det måtte NTNU-rektor Anne Borg forsvare NTNUs valg om å gå ut tidlig med strenge retningslinjer.

- Vi kunne ventet, men jeg hadde ingen signaler om at en slik endring ville komme den dagen. Nå går vi gjennom situasjonen på nytt og diskuterer med fagmiljøene hvordan vi finner praktiske løsninger med de undervisningsarealene vi har til rådighet, sa Borg.

Det er ikke enkelt å skulle ta avgjørelser som alle mener noe om når kunnskapsgrunnlaget endrer seg fra dag til dag.

NTNU-rektor Anne Borg har måttet ta mange vanskelige avgjørelser fra hjemmekontoret. Her avbildet da Universitetsavisa besøkte henne i slutten av mars 2020.
NTNU-rektor Anne Borg har måttet ta mange vanskelige avgjørelser fra hjemmekontoret. Her avbildet da Universitetsavisa besøkte henne i slutten av mars 2020.

Pengene uteble

Og mens ledelsen hoppet frem og tilbake mellom grader av fysisk og digital undervisning, så også gjengen i Multimediesenteret hvilken vei dette bar, og søkte i april om fem millioner kroner for å få utrustet et tredvetalls rom for digital undervisning.

- Vi gjorde en en risikoanalyse som viste at utstyrsmarkedet var i ferd med å tørke ut og at våre lokale leverandører var i ferd med å booke seg inn på andre oppdrag, sa gruppelederen ved senteret, Frank Børø, til Universitetsavisa da vi skrev om saken i august.

1. mai var svarfristen som ble satt på søknaden. Først i juni kom svaret, og én av de fem millionene de hadde bedt om.

- Da var det i utgangspunktet en over en måned for sent, sa Børø. Resultatet ble ifølge gruppelederen at et par ansatte måtte jobbe sommeren gjennom for å berge stumpene, og enheten styrte mot overforbruk. De klarte å få tredve rom oppe og gå. Hadde de fått det de ba om da de ba om det, ville det vært 60 rom som hadde vært klare til høstens digitale forelesninger.

- Jeg synes det er pinlig å være professor ved et universitet som behandler studentene så dårlig, kommenterte Lars Johan Materstvedt.

- Vi hadde ikke den fulle oversikten over hva slags behov vi ville få denne høsten, svarte prorektor for utdanning Marit Reitan.

Og mens diskusjonen om høsten gikk sin gang, var det små tegn til et forsøk på å vende tilbake til et snev av normalitet for studentene da NTNU åpnet for at bachelorstudenter fikk komme tilbake til utvalgte lesesaler.

Et fåtall studenter benyttet seg av lesesalene på Gløshaugen da NTNU i slutten av mai forsiktig åpnet litt opp igjen.
Et fåtall studenter benyttet seg av lesesalene på Gløshaugen da NTNU i slutten av mai forsiktig åpnet litt opp igjen.

Nu klinger

Høstsemesteret kom med en voldsom kontrast. Normalt ville rundt 9000 nye studenter ha samlet seg til høytidelig åpning i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. I stedet snakket viserektorene Jørn Wroldsen og Annik Magerholm Fet, samt sjefen selv, Anne Borg, rett inn i et kamera. Samtidig samlet studentene seg for å følge med på immatrikuleringen i egnede lokaler.

Et kor, noen teknikere og en tolk. Det var NTNU-delegasjonen som fikk se NTNU-rektor Anne Borg holde sin første immatrikuleringstale høsten 2020.
Et kor, noen teknikere og en tolk. Det var NTNU-delegasjonen som fikk se NTNU-rektor Anne Borg holde sin første immatrikuleringstale høsten 2020.

Men mens plenen utenfor Huset i Gjøvik, vrimlearealet i Ålesund og plenen bak Hovedbygningen på Gløshaugen i Trondheim var bortimot folketomme samlet studentene seg forsøksvis godt spredt utover plenene, klare for et par uker med fest.

Og fest ble det, til manges store ergelse. Folkehelseinstituttet fryktet i forkant av semesterstart at det kom til å bli en kraftig smitteoppblomstring, men da fadderukene var over viste det seg at frykten, i hvert fall for NTNU-studentenes del, var overdreven. Ett smittetilfelle ble registrert, og det var en student i et fadderutvalg som ble smittet før semesterstart, med påfølgende karantene og avlyste arrangementer.

Fysisk undervisning ble det også, om enn med digital registrering.

Kanskje er de ikke så ille som mange later til å tro, disse studentene som vi omtaler som nasjonens fremtid?

Munnbind, engangshansker, håndsprit og avstand. Studentene tok ansvar under fadderukene ved NTNU, og resultatet ble ingen smittetilfeller.
Munnbind, engangshansker, håndsprit og avstand. Studentene tok ansvar under fadderukene ved NTNU, og resultatet ble ingen smittetilfeller.

Men mens studentene viste seg tilliten verdig hva smitte angikk var saken en annen for de som hadde levert eksamen på vårsemesteret. I september ble det nemlig klart at det hadde vært en økning på nesten 50 prosent i antall studenter utestengt som følge av juks, og noen vurderte også å innføre kontrollsamtaler i bakkant av hjemmeeksamenene for å avdekke juks.

Gleden over de lave smittetallene ble forøvrig også kortvarig. 1. oktober videreformidlet NTNU meldingen om det første bekreftede smittetilfellet de hadde fått rapportert inn. En student var smittet, flere var satt i karantene. Den neste halvannen måneden kom nye smittetall jevnt og trutt, før regjeringens forsøk på å berge julefeiringen ga effekt i slutten av november og starten på desember.

I skrivende stund har NTNU registrert 157 smittede NTNU-ere i sin statistikk, men som tidligere nevnt er tallet gjenstand for usikkerhet på grunn av manglende rapportering inn til universitetet under pandemiens første halvår.

Kritiske til beredskapsledelsen

Da det ble klart at pandemien ville treffe Norge satte NTNU beredskapsledelsen, med organisasjonsdirektør Ida Munkeby som øverste leder, i sving. Sentral beredskapsledelse er opprettet for å håndtere krisesituasjoner ved universitetet. Etter hvert som pandemien ble en ny normal, ble det stilt spørsmål ved både hvordan gruppen jobbet og hvorvidt det er rett at organisasjonsdirektøren på papiret er NTNUs øverste sjef under pandemien.

- Dette er en situasjon som kommer til å vare lenge og som griper inn i alt vi gjør ved universitetet. I en slik situasjon kan det bare være en sjef, og det er rektor, sa Helge Holden til Universitetsavisa.

- La meg først si at det ikke hersker noen tvil om hvem som er NTNUs øverste sjef. Det er rektor, svarte Munkeby.

Hun holdt på at det i en slik situasjon er mange avgjørelser som fattes på et slikt detaljnivå at det ikke er nødvendig å involvere rektor. Kanskje forklarer det hvorfor rektor kun var tilstede på to av 31 møter i sentral beredskapsledelse mellom 12. mars og 29. juni.

- Jeg har ikke prioritert å være særlig til stede i møtene i Sentral beredskapsledelse, men jeg har tett kontakt med beredskapsledelsen nesten daglig, og vurderer de rådene som gis. Jeg er helt oppdatert og orientert om arbeidet og diskusjonene som pågår, skrev Borg til Universitetsavisa i en e-post.

Men mens rektor ble orientert ønsket ikke Sentral beredskapsledelse at allmennheten skulle få innsyn i diskusjonene. En av forklaringene var frykt for misforståelser, en annen at de som sitter der må få anledning til å diskutere løst og fast uten frykt for å bli sitert i ettertid.

Først i februar 2021 ombestemte NTNU seg og viste til et stort behov for åpenhet.

«Jeg har derfor besluttet at referatene fra Sentral beredskapsledelse i koronasaker heretter skal legges åpent ut på nettet» skrev Anne Borg i en ytring.

Våren 2021: Å åpne eller å ikke åpne

I starten av desember kunne Universitetsavisa melde at prorektor for utdanning Marit Reitan planla med kombinert digital og fysisk studiestart våren 2021. Faktisk var tanken at så mye som 90 prosent av undervisningen skulle foregår på campus.

- Vi prioriterer førsteårsstudenter, lab-arbeid og øvinger. Vi vet ikke helt hvordan våren blir, men vi har lagt opp til mer hybrid undervisning, sa Reitan da.

Men mens røyken fra fyrverkeriet senket seg, og studentene så smått begynte å planlegge returen til campusene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim gikk diskusjonen hos landets helsemyndigheter. Lørdag 2. januar ble nye vedtak fattet og kommunisert: Ingen fysisk undervisning før 18. januar.

- Målet er å dempe smittetrykket. Det betyr at de som ønsker og har anledning kan bli igjen der de har vært gjennom julefeiringen og unngå å sette seg på fly, tog eller buss for å reise tilbake til studiestedet, sa statsråd Henrik Asheim i en pressemelding. Siden den gang har det igjen gått mot gradvis gjenåpning.

Og de to ukene vi trodde det skulle ta før vi fikk vende tilbake til kontorer, landskap og forelesningssaler? De er blitt de lengste to ukene i manns minne. Nå er snart en ny påskefeiring her, og det virker ikke som om vi fortsatt er der vi var for ett år siden.

Tirsdag anbefalte regjeringen nemlig å planlegge for digital undervisning til over påske, i år som i fjor.

LES OGSÅ DE ANDRE ETTÅRSSAKENE VÅRE:

- Det opplevdes som en frihetsberøvelse

Student på tolv kvadratmeter

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS