ntnu må betale for ekstra enekontor

Haugstad: - Meget krevende å få Statsbygg til å lytte til brukers behov

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad er ikke fornøyd med at  Statsbygg vil legge regningen for enekontor på NTNU. Johan Arnt Vatnan sier Statsbygg ikke kan ta inn endringer i prosjektet uten ekstra finansiering.

- Vi er urolige for hva denne praksisen indikerer om videre gjennomføring av prosjektet, slår direktør Haugstad fast i et brev.
Publisert Sist oppdatert

UA har tidligere skrevet at NTNU må betale opptil 33 millioner selv for å oppnå målet om 40 prosent enekontor i campussamlingsprosjektet.  

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, sa da til UA at han har gitt uttrykk for NTNU er lite fornøyd med denne regningen.

UA har fått tilgang på brevet Haugstad sendte til Statsbygg og KD. Der skriver han blant annet:

«For det første er det NTNUs klare oppfatning at NTNU i lang tid har redegjort for behovet for høyere andel enekontor enn Statsbygg hadde lagt opp til. Vår opplevelse var at det var meget krevende å få Statsbygg til å lytte til brukers behov, og at vi dessuten ble møtt med at det var fleksibilitet i prosjektet til å foreta tilpasninger underveis. Vi finner det beklagelig at denne situasjonen skal medføre ekstra kostnader for NTNU. Vi er urolige for hva denne praksisen indikerer om videre gjennomføring av prosjektet».

Mener Statsbygg har lyttet

Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg mener Statsbygg har lyttet til NTNUs behov.

- NTNU og Statsbygg har gjennom våren vurdert muligheten for økt antall enekontorandel til 40 prosent. Gjennom arbeidet har Statsbygg vist at det er mulig å innarbeide 40 prosent enekontor for alle byggene, sier Vatnan i en mail til UA.

- Men hvorfor legges de 33 millionene nå på NTNU?

- Økt andel enekontor sammen med ca 60 økte antall arbeidsplasser er beregnet av Statsbygg til ca 33 millioner kroner. Disse økningene er endringer i forhold til det byggeprogrammet som ble lagt fram til ekstern kvalitetssikring KS2 i mars, som inkluderte forslag til ramme for prosjektet, sier Vatnan.

Johan Arnt Vatnan, Statsbygg
Johan Arnt Vatnan sier at om man ønsker å gjøre endringer i planen, så må det også betales for på et eller annet vis.

Han sier at alle endringer som vedtas etter dette enten må løses via justeringer i andre deler av prosjektet, tilleggsfinansieres eller ved å innføre kutt i prosjektet. 

UA har spurt nærmere om de 60 ekstra arbeidsplassene Vatnan refererer til. Statsbygg viser til at NTNU ønsket å øke antall arbeidsplasser sammenlignet med det som lå til grunn for dimensjoneringen av areal i prosjektet. Dette ble gjort i vår, i hovedsak som omfordeling av arealkategorier. Spesialareal ble den gang omfordelt til arbeidsplassareal.

Må endre for å få inn mer dagslys

Vatnan sier at årsaken til at det blir såpass mye dyrere med flere enekontor, er at det må gjøres endringer i bygningskroppen og at areal må omfordeles. Dette gjøres blant annet for å få mer dagslys inn til arbeidsplassene. 

- Men prosjektet skal utvikles videre sammen med entreprenør, rådgivere og NTNU, og det vil fortsatt være mulig å hente inn merkostnadene som endringene utgjør i det videre prosjektarbeidet, sier Vatnan.

 Bjørn Haugstad skriver i brevet at han er urolig for hva Statsbyggs praksis sier om videre gjennomføring av prosjektet. Til det kommenterer Vatnan: 

- Endringer utover i prosjektet i forhold til det omforente byggeprogrammet, må tilleggsfinansieres, finansieres via kutt eller ved andre endringer. Det er byggeprogrammet som er grunnlaget for styrings- og kostnadsrammen for prosjektet.