Ytring

Hei student - hva skal til for at du har det bra?

Nå er det på høy tid med et mer mangfoldig blikk på studentlivet!

Psykologer og behandling er ikke det eneste som kan hjelpe studentene, skriver forfatterne av dette innlegget.
Psykologer og behandling er ikke det eneste som kan hjelpe studentene, skriver forfatterne av dette innlegget.
Publisert Sist oppdatert

I Universitetsavisa mandag 9. august skriver førsteamanuensis ved NTNU Brita Fladvad Nielsen at både samfunnet og studentene har angst. Løsningen hun foreslår er at ansatte må få mer kunnskap om psykisk helse, og at NTNU må ansette campus-psykologer. Hun ønsker debatt om temaet, og her kommer noen tanker og innspill fra tre ulike fagpersoner som forsker på og jobber for å skape gode studentliv.

Les det opprinnelige innlegget fra Nielsen her: Samfunnet har angst. Når skal NTNU bli bedre på psykisk helse?

Cesilie Robertsen, Velferdssjef i Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN).
Cesilie Robertsen, Velferdssjef i Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN).

Er mer behandling eneste løsning?

Fladvad Nielsen bruker diagnosen angst om et helt samfunn, og deretter beskriver hun studentene, stipendiatene og de ansatte på samme måten. De har angst. Og de trenger behandling.

Dette mener vi er problematisk. Både fordi et helt samfunn eller en hel gruppe sjelden lar seg beskrive av ett ord (eller en diagnose), men også fordi ordet «angst» peker på kun én løsning; mer behandling og flere psykologer.

Spør studentene

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2010/2014/2018/2021) viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager. Dette er viktig kunnskap, og det skal vi ta på alvor. Men er det ikke på tide at vi begynner å spørre studentene om mer enn bare psykiske helseproblemer og hvilke utfordringer de møter? Hva med å spørre studentene om hva som skal til for å ha det bra! Gi studentene muligheten til å selv sette oss på sporet av flere løsninger enn bare psykologhjelp.

Foreløpige funn fra en doktorgrad ved NTNU Gjøvik og fra Sit og Study Trondheim-prosjektet “In My Experience” viser at studentene har mer å fortelle oss enn de blir spurt om i dag. De forteller om hverdagsgleder og hva som gjorde at de kom seg ut av mørket. De deler såre og rare og gøye opplevelser, de forteller oss hva de trenger for å få gode studentliv. Ofte handler erfaringene om tilhørighet, støtte og mening. I intervjuer sier studentene selv at de må være fremoverlent og ta initiativ, selv om det er vanskelig for noen.

Anne Skoglund, Stipendiat ved Institutt for helsevitenskap på Gjøvik.
Anne Skoglund, Stipendiat ved Institutt for helsevitenskap på Gjøvik.

Studenter vi møter i vårt arbeid reagerer på at de stadig blir omtalt som en sårbar gruppe. Beskrivelsene av hvor vanskelig studentene har det er stort i dagens formidling av studentlivet. Kan vi tenke oss at det å stadig bli omtalt som en gruppe som har det vanskelig og trenger behandling kan bli selvforsterkende?

Spør samskipnadene

Fladvad Nielsen ønsker mer opplæring i hvordan hun skal møte studentenes angst. Studentsamskipnadene i hele landet har kompetanse, erfaring og vilje til å bidra med kunnskap på feltet psykisk helse og livskvalitet, og de deler gjerne, også med ansatte ved utdanningsinstitusjonene.

De som trenger behandling skal få det, selv om vi vet at helsetjenestene alltid kan forbedres. Samskipnadene har rådgivere, psykologer, terapeuter og helsesykepleiere som brenner for studenthelse. Og studentene kan til og med møte prester og livssyns-veiledere på campus. I tillegg har kommunene et helsetilbud som også inkluderer innbyggere som betaler semesteravgift.

Tilhørighet er viktig

Våre erfaringer fra forskning og møter med studentene er at det kan gjøres enkle grep som bidrar til bedre psykisk helse og livskvalitet. Et eksempel er å dele studentene inn i små grupper som gjør det lettere å bli kjent, et annet er å sitte i hestesko i undervisningen. Kollokviegrupper, læringsteam, eller bare det å diskutere to og to under en forelesning gjør det lettere å få nye bekjentskaper, og kanskje vennskap. Vi har tro på å gi studentene muligheten til å bety noe for andre, og skape arenaer der de kan finne sin gjeng og sin tilhørighet.

Kulturelle endringer

Fladvad Nielsen berører et viktig perspektiv vi også er opptatt av. “Studentene er om mulig enda mer pliktoppfyllende, selvevaluerende og produksjonsorienterte”, skriver hun. Dette er noe vi kjenner igjen gjennom våre samtaler med studentene.

Siri Bjaarstad, prosjektleder for In My Experience, Study Trondheim og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit).
Siri Bjaarstad, prosjektleder for In My Experience, Study Trondheim og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit).

Dette bør vekke vår nysgjerrighet, for her er det mange store og ubesvarte spørsmål! Hvordan har utviklingen av skolesystemet påvirket dagens unge? Hvordan oppleves karakterjaget for å slippe inn nåløyet i høyere utdanning? Hvor mye påvirkes vi av den massive tilgangen på informasjon om psykisk helse? Hvilken rolle spille sosiale medier?

Samfunnet endrer seg, og det er noe annet å være student i dag enn det var da vi tok utdanning. Disse refleksjonene ønsker vi velkommen inn i debatten om studentens helse.

Løsningene ligger i samarbeid

Vi har tro på mangfoldige løsninger på komplekse spørsmål. Derfor tror vi på samarbeid mellom studentene, utdanningsinstitusjonene, samskipnadene og kommunene. Og vi tror på å spørre studentene om flere ting enn bare utfordringer og problemer. Kanskje kan deres historier vise løsningene utenfor boksen.

Sammen skaper vi gode studentliv!

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS