Kvinner i mindretall: Halvparten har vurdert å slutte
En ny undersøkelse viser at kvinnelige studenter ved NTNUs to mest mannsdominerte fakulteter for det meste trives. Samtidig føler mange seg usikre på studievalget.
Nina Kiram Andersen forteller at en god del kvinnelige medstudenter har droppet ut av studiet underveis. - Vi ser at den mest nevnte årsaken til at kvinnelige ingeniørstudenter vurderer å slutte er faglige utfordringer, sier hun.Foto: Synne Mæle
- Jeg startet på studiet mitt fordi jeg liker godt matte og fysikk, samt at jeg så en video om at man kan jobbe i Flyhavarikommisjonen etter endt studie, og det syntes jeg virket spennende, sier Nina Kiram Andersen.
Hun startet på sivilingeniørstudiet produktutvikling og produksjon i 2021, studiet har nå byttet navn til maskin- og energiteknologi. I tillegg har hun en deltidsjobb som prosjektassistent i Hypatia.
Mål om 40 prosent kvinner
Andersen studerer ved et av fakultetene ved NTNU med lavest kvinneandel. Ved fakultetet hun tilhører, Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet), var det i 2024 32 prosent kvinner registrert. Bare ett fakultet har lavere kvinneandel. Det er Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet). Der er det kun 28 prosent kvinner.
NTNUs likestillingsmål har lenge vært å oppnå 40 prosent kvinneandel på alle studieprogram.
- Man merker at man er i mindretall som jente på studiet, og man kan jo generelt sett se noen kjønnsforskjeller. Guttene er nok generelt sett litt flinkere å hoppe ut i utfordringer enn jenter er, forteller Andersen.
Videre forteller hun at tankegangen om å tørre å ta utfordringer på strak arm smitter over på jentene i klassen også, og man lærer i større grad å stole på egne evner.
- Jenter er nok også flinkere til å undervurdere seg selv enn gutter, og det er så synd, for det er så mange flinke jenter der ute å se opp til, både i klassen min og ved NTNU, sier hun.
Våren 2024 gjennomførte Ada og Hypatia, som er nettverk for kvinner og ikke-binære ved IE-fakultetet og IV-fakultet som en trivselundersøkelse.
Resultatene av undersøkelsen ble nylig offentliggjort. Undersøkelsen ble sendt ut til over 3200 kvinnelige studenter ved IV- og IE-fakultetene. Totalt har 212 svart på undersøkelsen.
Resultatene viser at majoriteten av respondentene generelt trives godt på studiet sitt. Hele 70 prosent sier at de trives godt eller svært godt, og 61 prosent mener at studiemiljøet enten er godt eller svært godt.
Når det gjelder faglig opplevelse er situasjonen en annen. Hele 49 prosent sier at studiene er vanskeligere enn forventet, og kun 43 prosent opplever at studiene går bra. 45 prosent oppgir at de ønsker mer støtte for å klare studiene bedre.
54 prosent oppgir at de på et tidspunkt har ønsket å bytte eller slutte på studiet.
Andersen innrømmer at hun også har tenkt denne tanken:
- Midt i eksamenstiden, når det er mest intenst, begynner man gjerne å tvile på alle sine livsvalg. Da har det poppet opp litt tanker om at jeg kanskje burde blitt noe annet, som lærer eller sosialarbeider. Likevel opplever jeg at vi studenter oppmuntrer hverandre, og det er litt trøst i å se at flere synes det er like vanskelig, sier hun.
Videre viser undersøkelsen at 12 prosent av kvinnelige og ikke-binære studenter ved IE- fakultetet og 8 prosent av kvinner og ikke-binære ved IV-fakultetet noen ganger har opplevd diskriminering.
- Dette overrasket meg mest
Studentene i undersøkelsen fikk også spørsmål om de var fornøyde med antallet venner de har fått på studiet og ved NTNU.
Ni prosent svarer svært dårlig, 13 prosent svarer dårlig, og 21 prosent er svarer at de er nøytrale til påstanden.
- Dette overrasket meg mest , at en så stor del av de som svarte ikke er fornøyde med hvor mange venner de har fått på studiet og NTNU, sier Maren Vinjevoll Årdal.
Hun er prosjektleder for Hypatia.
Maren Vinjevoll Årdal jobber som prosjektleder i kvinnenettverket Hypatia.Foto: Privat
Årdal hadde forventet at flere skulle oppleve det som lett å få nye venner. Særlig siden Trondheim er en by med et enormt mangfold av aktiviteter, studentorganisasjoner og linjeforeninger.
- Dette viser at selv om tilbudet er stort, er det ikke nødvendigvis enkelt for alle å finne sin plass. For meg understreker funnet hvor viktig det er å jobbe videre med å skape inkluderende møteplasser og senke terskelen for å delta, slik at flere kan oppleve et godt sosialt miljø, sier hun.
Selv om tilbudet er stort, er det ikke nødvendigvis enkelt for alle å finne sin plass.
- Behovet blir bare større
I undersøkelsen svarer 95 prosent av medlemmene i Ada og 87 prosent av medlemmene i Hypatia at de er positive til at de to nettverkene finnes. Målene til de to nettverkene er å oppnå kjønnsbalanse og redusere frafall fra teknologistudier.
De arrangerer faglige og sosiale arrangementer i de tre studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
- Jeg synes det er veldig fint å ha et møtested der man kan treffe andre kvinnelige studenter som studerer ingeniørfag, og behovet for å delta på arrangementene har egentlig bare økt utover studietiden. I starten er man en stor klasse også snevres antallet inn når man velger spesialisering, forteller Andersen.
