NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNUs pris for internasjonalisering går til Annemie Wyckmans ved Institutt for arkitektur og planlegging.

NTNUs pris for arbeidsmiljø og tilgjengelighet går til Randi Askim Tiller ved Avdeling for campusservice.

NTNUs pris for forskning og kunstnerisk virksomhet går til Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi.

NTNUs pris for likestilling går til Likestillingskomiteen ved Institutt for biologi.

NTNUs pris for nyskaping og samarbeid med arbeidslivet går til Hans Torp ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk og Tor Arne Johansen ved Institutt for teknisk kybernetikk.

NTNUs pris for utdanningskvalitet går til Den elektroniske ingeiørstigen ved Studieprogram for elektronisk systemdesign og innovasjon.

NTNUs pris for formidling går til Trond Amundsen ved Institutt for biologi.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Internasjonaliseringsprisen ble delt ut 13. november under Internasjonaliseringskonferansen, mens formidlingsprisen blir delt ut 12. desember under NTNUs formidlingskveld på Dokkhuset. De øvrige prisene ble delt ut under en seremoni på Lerchendal gård tirsdag 11. desember.

LES OGSÅ: Disse ble hedret på NTNU Awards (2015)

«Bra for alle, nødvendig for noen»

NTNUs pris for arbeidsmiljø og tilgjengelighet skal bidra til å skape forståelse for betydningen av HMS-arbeid og stimulere til et mer inkluderende universitet. Årets pris går til Randi Askim Tiller, prosjektleder i Seksjon for prosjektgjennomføring, Avdeling for campusservice.

Randi Askim Tiller har i nærmere 20 år vært en pådriver for å legge til rette for at NTNUs bygninger og uteareal skal være tilgjengelig for alle, fortalte NTNU-rektor Gunnar Bovim under prisutdelingen.

- I tillegg til å gjennomføre større og mindre byggeprosjekter, har hun hatt et særlig ansvar for universell utforming i alle NTNUs byggeprosjekter. Blant annet har hun vært en pådriver for å øke antallet tilrettelagte leseplasser for studenter med psykiske og fysiske helseutfordringer.

Tiller har gjennom sitt arbeid bidratt til at universell utforming nå er en naturlig del av alle byggeprosjekter ved NTNU.

Hun avsluttet sin takketale med mottoet sitt: «Bra for alle, nødvendig for noen».

- Slik skal det fortsette, sa hun.

16 000 siteringer

Vinneren av NTNUs pris for forskningskvalitet og kunstnerisk virksomhet, Bernt-Erik Sæther, er anerkjent internasjonalt som en viktig forfatter som påvirker feltet populasjon, utviklingsøkologi, konservering og viltforvaltning.

- Han har mer enn 230 publikasjoner i ISI-journaler, og en H-index på 70. Hans vitenskapelige artikler har blitt sitert over 16 000 ganger. Han er blant de topp ti mest siterte NTNU-forskerne noen sinne, sa Gunnar Bovim om Sæther.

- Som et resultat av aktiv innsats i verdensklasse, har han blitt oppnevnt til medlem av en rekke komiteer, og mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har også i stor grad bidratt til etterveksten av forskere innen sitt felt ved å være veileder for mer enn 40 mastergradsstudenter og 20 ph.d.-kandidater, fortsatte Bovim.

I tillegg er Sæther én av få ved NTNU som har mottatt et «Advanced Research Grant» fra det europeiske forskningsrådet, ERC. Én av altfor få, påpekte, NTNU-rektoren.

- Det er veldig artig å få en slik pris når jeg tenker på at mitt fagmiljø kanskje ikke er hovedfokus for NTNU. Jeg er en del av et stort miljø, og vil takke kollegene mine for å sørge for at jeg har en veldig morsom arbeidsplass.

Forbilder innen likestilling

Likestillingsprisen gikk til Likestillingskomiteen ved Institutt for biologi. Prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, fortalte under prisutdelingen at komiteen har gjort en formidabel innsats i arbeidet for bedre kjønnsbalanse blant vitenskapelig ansatte. De etablerte egen likestillingskomite for å øke bevisstheten om kjønnsperspektiv i forskning. Komiteen fokuserte også på tiltak til forbedring av arbeidsmiljøet.

- Komiteen sendte et spørreskjema til ansatte i vitenskapelige stillinger. Resultatet av undersøkelsen ble brukt i arbeidet med en todagers workshop med høyt kvalifiserte innledere for å belyse forskjellige aspekter ved kjønnsbalanse i forskning, sa Hernes.

Nå diskuteres likestilling i ulike møter på instituttet og i lunsjen. Når nye stillinger lyses ut, er kompetansen til deltakerne i likestillingskomiteen og resultater fra workshopen nyttig i diskusjonen om hvordan de kan bli bedre til å tiltrekke seg kvinnelige forskere, ifølge Hernes som beskriver prisvinnerne som gode forbilder og ambassadører for andre fagmiljøer med lignende utfordringer.

- Vi håper flere starter å jobbe med likestilling og deler gjerne våre erfaringer, sa førsteamanuensis Veerle Jaspers på vegne av prisvinnerne.

Innovasjon og kommersialisering

Nyskapingsprisen ble delt mellom Tor Arne Johansen og Hans Torp. Johansen er blant NTNUs mest publiserende forfattere og er kjent som seriegründer. Han jobber for tiden med autonome systemer som dronefly, småsatellitter og autonome skip. Torp har gjennom mer enn 30 år vært en sentral innovatør innen medisinsk ultralydavbildning nasjonalt og internasjonalt. Han står bak mange innovasjoner der teknologiske muligheter innen ultralyd er sterkt koblet til klinisk nytteverdi.

- Fellesnevneren er tverrfaglighet. De er begge drivkrefter i å bygge egne fagmiljø og skape samarbeid på tvers. De har jobbet fram innovasjoner og kommersialiseringer basert på forskning på høyt internasjonalt nivå på sine respektive fagområder - teknisk kybernetikk og ultralydteknologi. De er opptatt av utdanning og har løftet fram unge forskere, og er viktige bidragsytere i utviklingen av fagfeltet i tett samarbeid med nærings- og arbeidsliv, sa prorektor Toril Hernes i sin tale.

Johansen påpekte, som flere av prisvinnerne, at anerkjennelsen må like mye gå til fagmiljøet hans som ham selv.

- Det har vært veldig artig å være med på ultralydløpet vi har hatt i Trondheim siden 70-tallet. NTNU har hele veien lagt til rette for at vi skal lykkes, sa Torp i sin takketale.

- Den viktigste anerkjennelsen er å se studentene

Prisen for utdanningskvalitet gis for fremragende arbeid med å utvikle og tilby utdanning som bygger opp under NTNUs visjon og som er preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Her var det fagmiljøet bak Den elektroniske ingeniørstigen ved Institutt for elektroniske systemer som ble hedret.

- Den elektroniske ingeniørstigen er et eksempel på fremragende arbeid med utdanningskvalitet som gir varig endring. Gjennom en helhetstilnærming til de to første årene på studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon (ELSYS) har de utviklet en innovativ start på studieprogrammet av meget høy kvalitet. Tiltaket utmerker seg med sin vektlegging av studentaktive læringsformer og prosjektarbeid i samarbeid med eksterne partnere fra første semester, sa rektor Gunnar Bovim i sin tale.

Bovim trakk også fram at Den elektroniske ingeniørstigen har delt sine erfaringer både gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser og publikasjoner, og det har vært gjort utredninger for å overføre prinsippene til et annet institutt, samt utrede mulighetene for å utarbeide tilsvarende metodikk for øvrige sivilingeniørprogram ved NTNU.

- Denne prisen er en bonus, men den viktigste anerkjennelsen vi får er å se studentene blomstre og finne løsninger selv. Takk, ikke minst til studentene som er med på leken, for lek skal det være, sa professor Lars Lundheim på vegne av prisvinnerne.