NTNU-studie knuser myte om vektnedgang
Rask vektnedgang fører ikke til at man går raskere opp i vekt igjen, ifølge NTNU-forskning.
Pasientene som deltok i studien gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker. (Illustrasjonsfoto)
iStockphoto
- Man har tidligere trodd at ved rask vektnedgang, går man raskere opp i vekt igjen enn hvis man går gradvis ned i vekt. Man har også trodd at en rask vektnedgang gir en større reduksjon i forbrenningen og et større tap av muskelmasse. Forskningen vår og andre studier knuser denne myten, sier førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU til Adresseavisen (+).
I en randomisert undersøkelse har forskere fulgt pasienter med fedme. Pasientene gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker, ifølge avisen.
Martins forteller at gruppen som gikk raskt ned i vekt fikk en større nedgang i forbrenning enn gruppen som gikk gradvis ned i vekt. Etter én måned hadde forbrenningen imidlertid stabilisert seg, og det var ingen forskjell mellom gruppene.
Forskerene fant at personene med gradvis vektnedgang følte seg mer sultne mens de gikk på diett, mens de som spiste kun 600 kcal daglig ikke hadde noen forandring i sultfølelsen i løpet av dietten. Årsaken er at de som mistet vekt raskt spiste få karbohydrater, skriver Adressevisen.
Denne dietten skal ha forebygget den forventede appetittøkingen. Da personene begynte å spise vanlig mat igjen ble sultfølelsen sterkere. Etter én måned var det ingen forskjell mellom de to gruppene. Begge rapportere en økning i sultfølelse sammenlignet med før dietten, skriver avisen.
- Hvor fort man gikk ned i vekt og hvilken diett man gjennomførte påvirket ikke om man greide å holde vekten nede. Det var heller ingen forskjell i hvordan appetitten ble påvirket, i graden av nedgang i muskelmasse eller endring i forbrenning mellom de to ulike diettene, sier Martins.
Utfordringene er imidlertid ikke over når vektnedgangen er unnagjort. Martins sier det krever langsiktig livstilsforandring å ikke legge på seg all vekten igjen, og at dette er den største utfordringen i fedmebehandling.
