Denne erkjennelsen fra NTNU kommer fram i notatet «Midlertidige ansettelser ved NTNU – status og videre tiltak», som skal styrebehandles torsdag 6. juni.
Nå skal universitetet vurdere å belønne ledere som greier å få ned midlertidigheten, slik UA har omtalt tidligere.
Nedgang hos UiO og UiB
Tall fra Database for statistikk om høyere utanning (DBH) viser at midlertidigheten ved NTNU økte fra 2017 til 2018. Mens andelen midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger var på 16,57 prosent i 2017, var den på 17,05 prosent ett år seinere.
Slik har andelen midlertidig ansatte vært de siste årene ved NTNU i prosent:
2014: 16,62
2015: 18,27
2016: 17,70
2017: 16,57
2018: 17,05
NTNU kan likevel trøste seg med at universitetet fortsatt ligger bedre an enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT – Norges arktiske universitet.
I 2018 var andelen midlertidig ansatte ved UiO på 22,59 prosent, UiB på 17,84 og UiT på 22,34 prosent. Men som det står i notatet:
«UiO og UiB har imidlertid hatt en tydelig nedgang fra 2017 til 2018. Det har ikke NTNU.» Videre heter det: «Arbeidet med å redusere på uønsket midlertidighet på NTNU må settes tydeligere på agendaen med mer kraftfulle tiltak».
LES OGSÅ: Midlertidighet er ikke et midlertidig problem
LES OGSÅ: Vi som har fått fast jobb, må vise solidaritet
Belønne ledere som lykkes
Ett av tiltakene som vurderes, er altså å belønne dem som får ned midlertidigheten. «Tiden er nå inne til å ta et skritt videre og utarbeide økonomiske insentiver for å få ned midlertidigheten», heter det i notatet.
Tidligere har UA skrevet om ett tiltak som NTNU hadde opp til vurdering forut for NTNUs styremøte: Å straffe ledere økonomisk hvis midlertidigheten ikke går ned. Dette er nå ett av tiltakene som nevnes:
«Vurdere om arbeid for lavere midlertidighet skal belønnes innenfor NTNUs lønnspolitikk».
Dette er nå bakt inn i vedtaket NTNU-styret skal ta stilling til:
«Det må tydeliggjøres at arbeid knyttet til midlertidighet er et lederansvar. Evnen til å kunne redusere midlertidigheten ved en enhet vil inngå som ett av flere forhold lederen vil bli vurdert på.»
Videre skal rektor gjennom styringsdialog og medarbeidersamtaler fastsette midlertidighetstall for hver av enhetene for neste periode. På samme måte skal dekaner og museumsdirektør, i samarbeid med sine instituttledere, fastsette midlertidighetstall for hvert enkelt institutt.
«Detaljene i dette vil rektor komme tilbake til, men én måte å gjøre dette på er å fastsette hvilken nedgang i prosentpoeng som skal gjelde for hver enhet og/eller for hver stillingstype.»
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Vikarbruk skyldes forskningstermin
Innenfor stillinger som høyskolelærere og universitetslektorer er det et stort innslag av midlertidig ansettelser. Andelen var på 34 prosent for den første gruppa og 23 prosent for den andre i 2018. Den store bruken av universitetslektorer i midlertidige stillinger, skyldes at de vikarierer for faste ansatte som har forskningstermin.
I notatet heter det at denne bruken er forståelig, men fører til at en del fakulteter får svært mange midlertidige årsverk. Tida er derfor inne for å se på faste vikarer som standarden for å dekke opp slikt vikarbehov:
«Det legges til grunn at som en normalordning skal én og samme universitetslektor kunne fungere som vikar for en ny ansatt som går ut i forskningstermin når den første har kommet tilbake», står det i notatet fra Rektor til NTNUs styre.
Så er det de eksternfinansierte forskerne, som er avhengig av å kapre nye prosjekter for å ha en jobb å gå til. I notatet står det at forskere som er ansatt på ett prosjekt, skaper usikkerhet både for forskerne og fagmiljøet. Det vises til instituttsektoren (forskningsinstitutt), der det er vanlig at forskere er tilknyttet flere prosjekter. Dette kan være en mer solid måte å gjøre det på:
«Dette kan være et fristende tiltak innenfor universitets- og høyskolesektoren, men krever avveininger mellom ansettelse av «breddeforskere» - som det antas er relativt mange av innen instituttsektoren – og «dybdeforskere», som et universitet er avhengig av for å imøtekomme samfunnets forventninger og langsiktige behov.»
Hvis UH-sektoren beveger seg i retning av instituttsektoren, kan det føre til at midlertidigheten går ned uten at mange må sies opp, står det videre. NTNU skal arbeide videre med å finne verktøy og løsninger for hvordan dette kan gjøres i praksis, og analysere hva det vil innebære.
LES OGSÅ: Ansatte fortalte om lufting og frykt for å miste jobben
LES OGSÅ: Midlertidighet er et strukturelt problem
Dette skal få ned midlertidigheten
Oppsummert er dette noen av tiltakene NTNU ønsker å iverksette for å intensivere arbeidet med å redusere midlertidigheten:
- Innføre fakultetsvise tiltaksplaner
- Gjennomføre styringsdialog med utgangspunkt i blant annet fastsatte midlertidighetstall og de fakultetsvise tiltaksplaner
- Vurdere om arbeid for lavere midlertidighet skal belønnes innenfor NTNUs lønnspolitikk
- Avgjøre sentralt om midlertidige ansettelser kan gå ut over 18 måneder
- Bruke fast ansatte «vikarer» i forbindelse med forskningsterminer, permisjoner o.l.
- Gjennomføre karriereveiledning, spesielt for stipendiater og postdoktorer som ikke kan regne med en jobb ved NTNU etter endte ansettelsesperioder
- Vurdere grundigere bruk av fast ansatte breddeforskere og dybdeforskere som kan jobbe prosjektbasert, både med å skaffe nye prosjekter og levere prosjekter for å realisere NTNUs ambisjoner
LES OGSÅ: Akademia er fortsatt verst i klassen
