Doktorgradsstipendiat:
Departementet ønsker at fire år som stipendiat skal gi ett års ansiennitet
Departementet ønsker at et doktorgradsstipendiat skal telle som ett års tjenestetid, og at fødselspermisjon også skal inn i beregningen. Det siste er ikke NTNU enig i.
Kunnskapsdepartementet argumenterer for at endringen vil gjøre det lettere for stipendiater å få en midlertidig stilling ettersom de må jobbe i to år før de har krav på fast stilling.
Ola Sæther, Uniforum
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) vil heller ha to års beregnet tjenestetid.
I et høringsnotat skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker å fastsette regler om tjenestetidsberegning for stipendiater i en egen forskrift.
Departementet foreslår at stipendiater kun får det ene årsverket med pliktarbeid registrert som tjenestetid, og dermed ett års opptjent ansiennitet, om stipendiaten får seg en midlertidig stilling ved institusjonen i etterkant av stipendiatet.
«Hele stipendiatperioden teller i dag som tjenestetid etter tjenestemannsloven, dersom partene ikke har avtalt noe annet i personalreglementet. Dersom stipendiatperioden har vart i fire år eller mer, oppnår stipendiaten sterkt oppsigelsesvern... ...allerede fra første dag i den nye stillingen», skriver departementet.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: Stipendiat Catalina taper dyrebar tid etter sykdom og fødselsperm
LES OGSÅ: Stipendiater sliter med å kombinere familieliv og doktorgradsavhandling
Ønsker fødselspermisjonen inn i beregningen
De peker på at dette gjør institusjonene «tilbakeholdne med slike ansettelser fordi tjenestetiden i stipendiatstillingen teller med ved beregning av samlet tjenesteansiennitet i den nye midlertidige stillingen».
Med andre ord ønsker departementet å redusere opptjent tjenestetid for å unngå at stipendiater automatisk har krav på en stilling etter kort tids midlertidig stilling ved den institusjonen de hadde stipendiatet ved.
Dette mener departementet vil gjøre det lettere for stipendiater å få en midlertidig stilling ettersom de kan jobbe i to år før de har krav på fast stilling.
Departementet skriver at de anser det som «uheldig om faste stillinger besettes uten utlysning av tidligere stipendiater som har fått fortrinnsrett fordi de har hatt et kortvarig ansettelsesforhold etter stipendiatperioden».
Endringene i universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. juli 2016 åpner for at departementet kan gi en slik forskrift.
Departementet foreslår i tillegg at lovpålagte permisjoner, som fødsels- og adopsjonspermisjon, skal regnes med i tjenestetiden.
NTNU ønsker likebehandling
I sin høringsuttalelse skriver NTNU at de mener den beste løsningen er likebehandling, og at alle som har fullført forskerutdanning, uansett utdanningsstillingens totale lengde, får ett års opptjent tjenestetid.
«NTNU mener det må tilstrebes likebehandling, det betyr at den som har fått slik permisjon ikke skal få fordel i å bli tilgodesett med lengre tjenestetid tilsvarende permisjonstiden... ...NTNU vil legge til at en slik løsning vil oppleves som urettferdig av de som gjennomfører forskerutdanningen på normert tid» skriver NTNU i brevet.
- Kan føre til færre faste stillinger
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) på sin side støtter departementets forslag, med forbehold om at den beregnede tjenestestiden økes til to år.
De frykter at at muligheten for «midlertidig ansettelse i opptil to år etter stipendiatperioden vil kunne føre til at institusjonen bruker slike ansettelser til å utføre arbeid som ellers kunne vært tilegnet andre stillinger», og mener at dette kan «føre til færre tilgjengelige postdoktor- og førsteamanuensisstillinger».
SiN legger videre til at de ser at det kan være hensiktsmessig med en mulighet for kortere midlertidige ansettelser for å fullføre påbegynt arbeid, «men vi mener dette bør begrenses til maksimum ett år».
«Til slutt vil vi påpeke at departementet selv ønsker å redusere antall midlertidige stillinger og at å tilrettelegge for slike midlertidige ansettelser strider imot dette» avslutter SiN.