Kritisk til forslag om to sensorer

Utvalg foreslår at det bør være to sensorer ved eksamener. – Ved å øke kvaliteten på dette området vil kvaliteten svekkes på undervisningen, sier Insitituttleder Torberg Falch ved NTNUs Institutt for lærerutdanning.

Torberg Falch mener krav om to sensorer kan gi utfordringer med å rekruttere gode eksterne sensorer, og at dette vil medføre økt byråkrati.
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er oppdatert kl 9.05 torsdag 20.2.

Utvalget som har kommet med forslag til ny universitets- og høyskolelov, mener det bør være to sensorer ved alle eksamener der det er en karakterskala utover bestått/ ikke bestått.

«Når studentene blir vurdert av to sensorer, kan de føle seg tryggere på at karakteren er veloverveid og riktig», skriver utvalget i utredningen som er en såkalt NOU ( Norges offentlige utredninger).

Én av sensorene bør være ekstern, ifølge utvalget.

«Selv om dette kravet trolig vil medføre noe mer administra- tivt arbeid og økte kostnader for utdanningsinstitusjonen, mener utvalget at et krav om ekstern sensor i større grad enn i dag vil sikre likebehandling av studentene og objektivitet i vurderingen, særlig ved mindre studieretninger der interne sensorer kjenner studentene fra før», skriver utvalget.

I dag er det ikke noe krav om to sensorer i Universitetsloven - dette var et krav i Universitetsloven av 1995, men ble opphevet i 2002.

LES OGSÅ: Forslag til ny UH-lov vekker debatt
Les NOU-en her.

Bruker én sensor

Det er ulikt hvorvidt instituttene benytter seg av én eller to sensorer i dag. Ved Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU brukes én sensor ved en del av eksamenene.

– På skriftlige arbeider har vi noen ganger én intern sensor, noen ganger to interne sensorer og noen ganger én intern og én ekstern. Vi har ikke kartlagt omfanget av ulike ordninger, men har et internt kontrollsystem som sikrer at vi følger NTNUs retningslinjer, sier instituttleder Torberg Falch.

– Vi har to sensorer minst hver tredje gang et emne gjennomføres, da er den ene av sensorene ekstern, tilføyer han.

– Hva mener du om forslaget om å alltid ha to sensorer?

– Dess mer ressursbruk i fastsetting av sluttkarakter, dess mindre ressurser vil vi ha tilgjengelig til studentoppfølging og tilbakemeldinger underveis i semesteret, sier Falch.

Vil svekke kvaliteten på undervisningen

Instituttlederen sier det generelt er grunn til å tro at kvaliteten på sensuren blir bedre når det brukes mer ressurser på den.

– Utfordringen er at ved å øke kvaliteten på dette området vil kvaliteten svekkes på undervisningen. Diskusjonen bør handle om avveiningen av læringsressurser underveis og rettsikkerheten på slutten, sier Falch.

I tillegg mener han det kan bli utfordringer med å rekruttere gode eksterne sensorer når det får stort omfang, og at dette vil medføre økt byråkrati.

– Det er lite ekstra ressurser i seg selv ved å alltid ha to sensorer, hvorav den ene er ekstern. Men dette kommer oppå andre krav, som begrunnelser og klager. Dessuten har NTNU allerede trukket midler ut av fakulteter og institutter, og dermed fra den vanlige undervisningen, sier Falch.

Han viser her til at det i 2016 ble bestemt at NTNUs økonomiske ramme for strategi og omstilling skulle økes fra 13 til 15 prosent, og andelen av budsjettet til fakultetene ble tilsvarende redusert.

– Begrenser undervisningsformene

Trond Aalberg, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk, spør om gevinsten står i forhold til kostnaden ved å ha to sensorer.

– Den mest brutale kostnaden er begrensinger i vurderingsformer og implisitt begrensinger i læringsaktiviteter og undervisningsformer. Tross fagre intensjoner om variasjon og nye undervisnings-, lærings- og vurderingsformer styres vi mot strømlinjeformet bruk av enveis-forelesinger, selvstudium uten krav og sluttvurdering basert på flervalgsprøve, sier Aalberg.

Han sier utvalgets uttalelse tyder på at det er viktigere med én godt kvalitetsikret sluttvurdering, enn flere tellende separate delarbeider.  

– Hvis vi må bruke to sensorer på vurdering av alle tellende delarbeider er det urealistisk å ha slike opplegg, og vi må utvikle vurderingsformer ut fra at de lar seg evaluere av personer som ikke har deltatt i undervisningen - ikke ut fra hva som er faglig er bra, sier Aalberg.

Vil måtte avvikle undervisningsformen

Han mener kravet om å ha to sensorer vil merkes spesielt godt på NTNU, fordi NTNU har emner på 7,5 studiepoeng, og mye bruk av tellende delvurderinger. Selv er Aalberg ansvarlig på NTNU for et emne med 6 forskjellige tellende deler.

– Jeg vil nok avvikle denne undervisningsformen helt hvis det blir nye krav til sensur - sannsynligvis avvikle hele emnet fordi det ikke egner seg med bruk av kun én avsluttende eksamen, sier han.

Han mener valgene vi gjør på formaliteter tydelig påvirker innrettingen på undervisningen.

– Vi har en kvalitetsmelding som oppfordrer til innovasjon og nytenkning, før byråkratene lager regler som setter en effektiv stopper for det hele. Forhåpentligvis er politikerne lydhøre for konstruktive tilbakemeldinger, sier Aalberg.

Mener universitetene bør få bestemme selv

Lars Lundheim, professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, sier lovframlegget ser ut til å stadfeste den praksisen han er vant med

– Den vanlige ordningen i mitt miljø er at det er to personer som er med på å utføre vurderingen av et arbeid, der den ene er faglærer og den andre sensor, sier Lundheim.

Lundheim sier hans innstilling er at universitetene selv bør gis ansvaret med å utforme gode vurderingsordninger.

– En slik lovtekst skal i minst mulig grad foreskrive detaljerte prosedyrer. Jeg har derfor stor forståelse for kolleger som frykter uheldige konsekvenser av en ny lov, sier Lundheim.

Han mener generelt at vurderingsordninger er noe universitetene bør arbeide kontinuerlig med.

– Det blir gjort et stor pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid internasjonalt på dette feltet, og forbedringer er helt sikkert mulig. Tallet på personer som skal være involvert i å utføre vurderingen er mindre viktig, synes jeg, og trenger ikke være med i en nasjonal lov.

«Vil sikre likebehandling»

Utvalget sier at krav om to sensorer ved eksamen vil medføre økte kostnader sammenlignet med dagens ordning.

«Å engasjere en ekstra sensor medfører også mer administrasjon i forbindelse med sensuren. Som nevnt foreslår utvalget også at minst én av sensorene skal være ekstern. Selv om dette kravet trolig vil medføre noe mer administrativt arbeid og økte kostnader for utdanningsinstitusjonen, mener utvalget at et krav om ekstern sensor i større grad enn i dag vil sikre likebehandling av studentene og objektivitet i vurderingen, særlig ved mindre studieretninger der interne sensorer kjenner studentene fra før. Krav om to sensorer hvorav minst én er ekstern, vil særlig bedre studentenes rettssikkerhet der det ikke er mulighet til å klage på eksamensresultatet fordi prestasjonen ikke er etterprøvbar. Dette kan for eksempel være tilfellet ved en muntlig eksamen», skriver utvalget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har sagt i en pressemelding at utvalget har kommet med mange spennende forslag som garantert vil skape debatt.

– Mitt tydelige mål er at loven skal bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, slo han fast.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.