Nord-dekan reagerer på SP-utspill

Senterpartiets parlamentariske leder argumenter for at man heller bør videreføre den gamle todelingen med klassiske breddeuniversiteter og profesjonsrettede høgskoler. Dette resonnementet provoserer dekan Bullvåg kraftig.

- Arnstads resonnement utgjør et hinder for distriktsutviklingen. For ungdommen som flytter fra landsdelen vender i liten grad tilbake, sier han.

Erlend Bullvåg er dekan ved Handelshøyskolen, Nord Universitet. Bullvåg har samfunns- og næringsliv i Nord-Norge som et av sine primære forskningsfelt.

Dekanen viser til en fersk undersøkelse som konkluderer med at siden 2012 har Nord-Norge "mistet" om lag 5 000 unge voksne. Dette tallet fremkommer når man legger sammen de som har flyttet til og fra landsdelen gjennom disse fem årene.

For å hindre at trenden fortsetter, og aller helst å snu den, er det avgjørende å opprettholde et sterkt tilbud innen høyere utdanning i Nord-Norge, argumenterer dekanen ved Nord universitet.

Følg UA på Facebook , Twitter og Instagram.

- Disktriktsfiendlig

- Derfor fungerer det distriktsfiendtlig å sette et B-stempel på Nord universitet, sier Bullvåg.

- Arnstad og hennes partikolleger forsvarer en todeling innen akademia, hvor institusjoner som Nord konsentrer seg om profesjonsutdanningene. Hvordan er det et B-stempel?

- Institusjoner som ikke tilbyr doktorgradsløp, som ikke gir masterutdanninger innen for eksempel lærerutdanningene ender med en lavere status. Er det sånn at lærere i distriktene ikke behøver masterutdanning – hva slags resonnement er det? Iallfall et resonnement jeg ikke har noen respekt for, slår dekanen fast.

Bullvåg mener et riktigere resonnement fra Arnstad ville vært:

- Utviklingen i regionene styrkes ved å redusere ulikhetene i finansieringsmodellene mellom nye universiteter som Nord på den ene siden, og de gamle breddeuniversitetene, deriblant NTNU, på den andre, sier dekanen.

Driver for halve budsjettet

Denne forskjellen slår urettferdig ut for blant annet Nord universitet, mener dekanen.

- Jeg er ansvarlig for utdanning ved fire campuser, og vi har egen doktorgrad ved Nord universitet. Handelshøgskolen ved Nord har 214 ansatte og 3000 studenter, vi er den tredje største handelshøgskolen i Norge som tilbyr høyere økonomisk/administrativ utdanning til og med doktorgradsnivå – og vi driver med omtrent halvparten så mye penger som tilsvarende utdanninger ved de gamle breddeuniversitetene, deriblant NTNU, gjør, hevder Bullvåg.

- Men om det er sånn at Handelshøyskolen ved Nord universitet har såpass mye mindre å rutte med enn de øvrige tre: Ville det ikke vært bedre for studentene om man la dere ned og fordelt ressursene på de resterende økonomiutdanningene?

- Det som er best for studentene er at landet har en god og livskraftig utdanning også i nord med innovative og mer internasjonale perspektiver. Vi skulle gjerne hatt flere ressurser for å møte alle de svært spennende mulighetene vi ser og kunnet rekruttere flere til Nord. Vi driver effektivt og faglig godt, og vi forsyner landsdelen og Norge med etterspurte fagfolk. Da vi startet opp for 32 år siden kunne du fått plass til alle økonomer i Nord-Norge i et par busser. Siden da har vi utdannet om lag 3 600 siviløkonomer. Dette er både god distriktspolitikk og bra for landet, mener dekan Erlend Bullvåg.