I alt produserte NTNUs forskere 5046,8 publiseringspoeng i fjor. Det er en økning på 4,1 prosent fra året før. Veksten til tross, produktiviteten går ned når man måler i forhold til antall publiseringspoeng per faglig årsverk.
Dette tallet har gått ned fra 1,24 i 2015, til 1,21 i 2016. Årsaken er at veksten i faglige årsverk var vesentlig høyere enn veksten i publiseringspoeng.
NTNU ligger dermed under snittet i sektoren (1,31), og klart bak universitetene NTNU alltid sammenligner seg med: Universitetet i Oslo (1,76) og Universitetet i Bergen (1,56). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ligger også høyere enn NTNU (1,3). Mens Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) har 1,02 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk.
Følg Universitetsavisa på Facebook, Twitter og Instagram.
Henger sammen med Gunnar Bovims lønn
I et notat som legges fram for NTNUs styre onsdag, understrekes behovet for å jobbe systematisk og langsiktig for å styrke kulturen for vitenskapelig publisering ved NTNU.
Det nye NTNU-styret samles for første gang, og som vanlig innledes ett nytt styreår på Jægtvolden i Inderøy. Nøkkeltallene på publisering ligger ved en sak som egentlig handler om justering av rektor Gunnar Bovims lederlønnskontrakt. Forslaget er at styrets leder, i denne perioden Norsk Hydros toppsjef Svein Richard Brandtzæg, skal få fullmakt til å foreslå rektors lønnsplassering overfor KD. Hvorvidt lønnen skal være høyere, lavere, eller lik den han har i dag, skal henge sammen med hvorvidt rektor oppnår resultater i forhold til krav styret har satt opp.
Nedgang på høyeste nivå
Samtidig som produktiviteten har falt i det fusjonerte NTNU, taper universitetet også terreng på et annet viktig felt – nemlig poengjakten i forskningens elitedivisjon.
Vitenskapelig publisering gir uttelling på nivå 1 og nivå 2. Nivå 2 gir høyest uttelling i form av publikasjonspoeng, og tidsskrifter på dette nivået oppfattes å utgi de mest betydningsfulle artiklene fra internasjonale forskere.
For NTNUs del har forfatterandelen på nivå 2 sunket – fra 23,2 prosent i det tidligere NTNU (2015) til 20,9 i den fusjonerte institusjonen.
- Dette er betydelig lavere enn de andre store breddeuniversitetene UiO og UiB, som hadde en nivå 2-andel på nærmere 27 prosent, heter det i notatet til styret.
Gapet øker - som ventet
Tall UA har hentet inn fra Norsk senter for forskningsdata, viser at NTNU nå ligger godt under snittet for norske universiteter (23,2) og bak UiT (22,1) og så vidt foran Universitetet i Stavanger med 20,5 og NMBU med 20,2 prosent forfatterandel på nivå 2.
Publikasjonspoeng, forfatterandeler, publiseringsnivå, publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk, søkertall og studieprogresjon er de viktigste målene på resultater og kvalitet i norsk forskning.
I debatten før fusjonen mellom NTNU og høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, var en nedgang i vitenskapelig produksjon en uttalt bekymring hos en rekke fusjonsmotstandere. Årsak: Et fusjonert NTNU ville ta opp i seg en rekke profesjonsutdanninger fra de tidligere høgskolene, der forskningstradisjonen ikke har stått like sterkt.
Før fusjonen hadde NTNU vel 5000 årsverk. Dette tallet er nå økt til rundt 7000, hvorav vel 4 000 er i undervisning-, forskning og formidling.
LES MER: -NTNU blir aldri best
Ved inngangen til året uttalte NTNUs tidligere prorektor for forskning, Kari Melby, at det ikke var noen krise når NTNU nødvendigvis ville gjøre det dårligere på indikatorer som måler forskningsresultater per faglig stilling.
Kultur som må styrkes
- Det vi må huske er at vi ikke har fått en mindre samlet forskningsressurs ved det fusjonerte NTNU. Tvert imot, den har økt - NTNU har styrket sin totale forskningskapasitet, skrev Melby i et innlegg i UA i januar i år.
LES MER: Hvordan skal vi utvikle forskningsuniversitetet?
I notatet til styret gås viktige punkter i NTNUs publiseringspolitikk for 2014-2020 igjennom. Ett viktig område er «å styrke kulturen for vitenskapelig publisering i fagmiljøer med svak forskningstradisjon og lav publiseringsrate».
- Dette er et langsiktig arbeid som også er avhengig av god integrasjon i den nye organisasjonsstrukturen, heter det i notatet til NTNUs styre.
Strategi for en bedre verden
Dagen før styremøtet, tirsdag 22. august, skal NTNUs nye styre bruke store deler av dagen på å diskutere strategien ”Kunnskap for en bedre verden”. Dagens strategi gjelder ut 2020. Fordi både samfunnsoppdraget og den samlede virksomheten har endret seg siden den ble vedtatt i 2011, ønsker rektor å sette i gang med en revisjon nå i høst.
Hovedretningen i dagens strategi beholdes, men teksten må gås gjennom på alle virksomhetsområder, anbefaler rektor. Ett punkt som trekkes fram er formuleringen «Vi skal tilby forskningsbasert utdanning på alle nivåer, med vekt på høyere grads studier og doktorgrad».
- NTNU har nå stor virksomhet innen lavere grads profesjonsutdanning og det er ikke lenger åpenbart at høyere grads studier skal fremheves på denne måten, skriver rektor i notatet til styret.
Skille forskning og kunstnerisk arbeid?
Han ønsker også en vurdering av om forskning og kunstnerisk arbeid bør skilles. I dag nevnes disse alltid samtidig når det er snakk om virksomhetsområder, men rektor peker på at det ikke alltid er naturlig å snakke om begge aktiviteter samtidig.
- NTNU har stor kunstnerisk virksomhet og denne bør synliggjøres mer, påpeker rektor.
Notatet understreker at universitetenes virksomhet er langsiktig, og ikke kan endre seg i takt med kortsiktige trender. Allikevel, myndighetene har de siste årene fått langt større forventninger til at universitetene er aktive pådrivere for omstilling og grønnere verdiskaping. Ett eksempel er økte kompetansekrav til lærerne, som igjen stiller høyere krav til universitetene. Også studentene endrer seg, og det stilles nye krav til undervisnings- og vurderingsformer.
Rektor ønsker at styret kan vedta en ny hovedstrategi allerede den 5. desember. Det betyr en relativt rask prosess for fakultetene, som nå skal gi innspill til hovedstrategien. Denne skal gi føringer for fakultetenes egne strategier. Rektors ønske er at strategi blir hovedsak på NTNUs neste styremøte 25. oktober.
