Flere vil studere lenge
Flere norske studenter ønsker å ta mastergrad, viser Statistisk Sentralbyrås dagsferske levekårsundersøkelse. SSBs tall for 2010 konkluderer med at seks av ti studenter planlegger å fullføre en høyere utdanning med mer enn fire års varighet.
36 prosent sikter mot tre til fire års utdanning, mens kun 1 prosent av studentene har lagt planer for en utdanning på inntil to og et halvt år.
Fra forrige undersøkelse som ble utført for 2005, var det fem av ti studenter som planla et utdanningsløp tilsvarende mastergrad.
Psykisk helse
Undersøkelsen, som er lagt ut på SSBs nettsider i dag, viser videre at ni av ti studenter vurderer egen helse som god. 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager, omtrent samme andel som blant ungdom generelt. Andelen med psykiske helseproblemer blant studentene i 2010 er litt høyere enn i 2005, men det har vært en tilsvarende økning blant ungdom generelt i samme periode.
Flertallet av studentene bor i leid bolig og 15 prosent av studentene bor i studentbolig i 2010. Sammenlignet med 2005 er det ingen forskjeller i hvordan studentene bor. Langt flere av studentene bor trangt enn befolkningen generelt. Om lag halvparten deler kjøkken og/eller bad med andre.
Færre gifter seg
Sammenliknet med 2005 var det færre studenter som var gift, og færre som hadde barn i 2010. En av tre studenter bor sammen med andre som de deler mat- eller boutgifter med. Seks av ti studenter har daglig samvær med venner, og nesten alle har noen fortrolige å snakke med. Noen føler seg likevel ensomme, enten av og til eller ofte, og denne andelen har økt fra 2005 til 2010.
Studenter er mer aktive deltakere i mange fritidsaktiviteter enn befolkningen generelt. Nesten alle studenter har vært på kino siste år, mot to av tre i befolkningen. Knapt 20 prosent av studentene i 2010 er meget interessert eller ganske interessert i studentpolitikk, samme andel som i 2005.
Lever på Lånekassa
Sju av ti studenter oppgir at lån og stipend fra Lånekassen er deres viktigste kilde til livsopphold. En av fem studenter oppgir inntekt av eget arbeid som viktigste inntektskilde. Fire av ti studenter har fått hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter, en større andel enn i 2005. Studentene i 2010 klarer seg bedre økonomisk enn i studentene i 2005 med de inntektene de har. 18 prosent har ofte eller av og til vansker med å klare løpende utgifter, mot 27 prosent av studentene i 2005.
Litt flere studenter arbeider ved siden av studiene i 2010 enn i 2005, 60 mot 57 prosent. Den vanligste årsaken er at støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Den vanligste årsaken til at studenter ikke arbeider ved siden av studiet er at de ønsker å være heltidsstudenter.