Telefonkiosker får nytt liv med kunst og poesi
Summetonen i de røde telefonkioskene har for lengst stilnet, men nå blir det liv og røre i igjen i Trondheims to vernede kiosker.
Det er ikke så lenge siden folk gikk til telefonkiosken for å ringe, selv om det nok høres rart ut for den yngre garde som er født med mobiltelefon i handa. Hanna Malene Linderg, Litterært kollektiv (til venstre) og Therese Stendhahl, punktet visningsrom, vil fylle kioskene med samtidskunst.
Solveig Mikkelsen
- En telefonkiosk er så liten, mens muséene ofte er så svære. Når vi kommer tettere på kunsten, blir det lettere å ta den innover oss, sier Hanna Malene Lindberg som svar på hvorfor i all verden to avdankede og klaustrofobiske kiosker blir arena for ulike kunstuttrykk.
Du kan ringe til telefonkioskene
Lindberg er aktiv i Litterært kollektiv, som har som mål å fremme litteratur og kunst i Trondheim. Nå har de slått seg sammen med punktet visningsrom, som ønsker å stille ut kunst på ulike steder. Begge organisasjonene har forbindelser til NTNU. Lindberg skriver en masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap, og det er blant annet studenter derfra og fra nordisk som driver Litterært kollektiv, mens det er studenter fra kunsthistorie som er aktive i punktet visningsrom.
De har invitert byens kunstnere til å sende inn sine utstillingsprosjekter fram til 13. august, og de som blir plukket ut kan deretter få stilt ut sine kunstuttrykk fra 6. september – enten i telefonkiosken i Thornæsparken, eller den i Lademoen park.
I forbindelse med åpningen vil de også koble opp en egen poesitelefon. Folk kan taste inn i et telefonnummer og lytte til forskjellige dikt.
- Disse telefonkioskene har en historisk betydning og er symbol på noe typisk norsk. Dessuten er de funksjonalisme på sitt beste. Det blir spennende å fylle samtidskunst i en historisk boks, sier Therese Stendahl fra punktet visningsrom. Hun har studert kunsthistorie ved NTNU.
- Kiosken er et minne fra den tida da folk ikke hadde mobiltelefon, sier Lindberg.
LES OGSÅ: Som elev tegnet Ståle alltid notatene
LES OGSÅ: Advarer mot fargeløs samling av campus
Før hadde ikke folk hjemmetelefon
At fortidsmenneskene trasket til en telefonkiosk for å få kontakt med omverdenen, er knapt mulig å fatte for dagens tenåringer. Like merkelig må det være for dem å høre at et tidsfordriv for rampete unger var å tulleringe fra kiosken, si noe stygt og løpe vekk så fort føttene bar.
Kuriøst er det nok også å høre hvor mye moro det var mulig å få ut av en rød telefonkiosk: Noen tok bryllupsbildet i telefonkiosken, mens andre forsøkte seg på verdensrekord i å stappe flest mulig mennesker inn i en telefonkiosk. Og bygda Bjørke i Ørsta ble landskjent da bygdefolket i 1997 festet fire store kampesteiner til kiosken slik at Telenor ikke skulle kunne fjerne den fra bygda.
Nå står den ene telefonkiosken litt forsagt i hjørnet av Thornæsparken. Utvendig er den tagget ned, og noe av rødfargen er flasset vekk. Innvendig er den klassiske sitteplassen borte, den som rommet landets telefonkataloger. Telefonrøret henger der fortsatt, men summetonen er borte.
Da Litterært kollektiv fikk idéen til å gi nytt liv til kioskene, var det ikke lett å finne ut hvem som gir tillatelse, men Hanna Malene Lindberg forteller at da de først kom i kontakt med Telenor kulturminnevern var velviljen stor. I dag er det Telenor som står som eier av landets 100 vernede telefonkiosker.
Ugress-festivalen
Alle kunstuttrykk er velkomne, alt fra foto, lys og lyd. Parallelt med at de to samarbeidspartnere satser på kunst og poesi i kioskene, arrangerer også Litterært kollektiv litteraturfestivalen Ugress, som er en årlig begivenhet.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Folkelig å like sær kunst
LES OGSÅ: Seks domer lar deg kjenne på landenes luftkvalitet
