Nybygg på campus Lerkendal og Valgrinda blir en dårlig investering
"Når det gjelder forsøk å bortlokalisere studenter, er det aldri for seint å snu. Det har vi lært av Dragvoll-satsingen", skriver Allan Krill
Ved Orienteringssak-16/2017, har rektor vedtatt at geologimiljøet med sine ansatte, studenter, og undervisning, skal flyttes bort til campus Lerkendal og Valgrinda. Men finansiering er langt fra avklart. NTNU-styret eller Kunnskapsdepartementet kan nekte å finansiere denne bortlokalisering - se denne saken i Universitetsavisa.
Bortlokalisering blir særlig ugunstig for studenter. Mange vil måtte springe mellom Lerkendal og Gløshaugen flere ganger i løpet av en vanlig dag. På grunn av avstanden, vil de dra tidlig fra noen undervisningstimer eller komme seint til andre. Mange vil droppe undervisningstimer. De vil gå glipp av kontakt og veiledning som kunne hjelpe dem. Kjemi, fysikk, biologi, geografi, matte, data, mekanikk, og kostbar utstyr som elektronmikroskop blir på Gløshaugen.
Petroleumstudenter har klarte seg brukbart ved Lerkendal og Valgrinda i mange år. Det har vært økonomiske fordeler å være tilknyttet petroleumsmiljøet, og dens avsides lokalisering har gitt en tilhørighetsfølelse. Men nå blir det få søkere til studieplasser. Petroleumsmiljøet vil ønske å bli integrert på Gløshaugen og kunne dra inn studenter og mer samarbeid fra andre studier.
For de fleste ansatte ved Institutt for geovitenskap og petroleum, virker det som den upopulære avgjørelsen å samle instituttet ved Lerkendal og Valgrinda ble tatt tidlig i fusjonsprosessen. Kanskje man tenkte at NTNU skulle bygges ut i sørlig retning. Nå blir det ikke slik. Det skal bygges mot vest og nord. Men i stedet for å ombestemme seg, ble avgjørelsen å bortlokalisere geologi i Lerkendal og Valgrinda støttet opp av en skinnprosess som alle har gjennomskuet.
En kostbar ny laboratoriebygning vil måtte reises i forbindelse med flytting. Opprednings- og bergmekaniske laboratoriet i Berg-bygget på Gløshaugen er over 1000 kvm stor, med innbygget kran, ventilasjonssystem for støv, og lagringsplass til tunge materialer og utstyr. Dette vil forlates og måtte bygges på ny i Lerkendal og Valgrinda.
Mange tviler på at Staten blir villig til å betale for å bortlokalisere studenter. Staten var ikke villig til å betale ny bygging på campus Dragvoll, da NTNU-ledelsen gikk inn for det. Det sies at kanskje Sintef blir bedt om å betale for det nye laboratoriebygget. Sintef eier de nåværende bygninger ved campus Lerkendal og Valgrinda, og leier ut plassene til NTNU. Men uansett hvem som betaler, blir det en dårlig investering. I årene fremover vil studentene og ansatte fungere dårlig der, og vil agitere for å samlokaliseres på Gløshaugen.
Optimale forhold for utdanning og forskning bør prioriteres på et universitet. Jeg og mange andre håper at NTNU-styret nekter å investere i utbygging i Lerkendal og Valgrinda. Da kan NTNU bruke de innleide plassene i PTS-bygget til administrasjons-ansatte. De skreddersydde laboratoriene i Berg-bygget kan brukes videre, og Geologi-bygget og Steintårnet kan gis tilbake til geologi-miljøet.