- Bør prioritere engelsk over svensk og dansk

Studenttinget diskuterte språkpolitikk som forberedelse for et vedtak. Mange ønsket valgfrihet i språk, men nabospråkene fikk gjennomgå.

Studenttinget var samlet på Kjelbygget for å diskutere blant annet språkpolitikk.
Studenttinget var samlet på Kjelbygget for å diskutere blant annet språkpolitikk.
Publisert Sist oppdatert

- Dette skulle egentlig vært en vedtakssak, men vi klarte ikke helt å bli enig om hva studentene mener. Så vi er avhengig av innspill fra dere nå for å lage en god vedtakssak, åpnet studentrepresentant i NTNU-styret, Jørgen Valseth, under studenttingsmøte torsdag kveld der språkpolitikk skulle diskuteres.

Studenttinget hadde en serie diskusjonsspørsmål å diskutere ut fra, som skal legge grunnlag for studentenes språkpolitikk og å gi innspill til studentrepresentanten i NTNUs språkpolitiske utvalg.

Les også: Studenttinget ønsker vegetarisk og vegansk mat som standard.

På spørsmål om hvilken grad engelsk skal brukes som undervisnings- og pensumspråk var det ulike synspunkt.

- Jeg har hatt mange som er dårlige på engelsk, det viktigste er at de kan bruke et språk de behersker. Da burde de vel egentlig få lov til å benytte det språket de kan best og det vet de best selv, sa Markus Gaasholt.

- Ikke greit å ha engelsk som foregangsspråk

På det fikk han støtte fra flere og det ble påpekt at man gjør emner utilgjengelige for internasjonale studenter ved å ha dem på norsk. Men at på den andre siden at både et norsk og engelsk fagspråk kan være bedre i arbeidslivet, avhengig av hvor man skal jobbe.

- Jeg synes ikke det er hensiktsmessig å være for streng her. Det er mye individuell variasjon. Det er ikke greit å ha engelsk som et foregangsspråk ved et norsk universitet. Det betyr likevel ikke at man må bruke norsk i alle tilfeller, sa Gina Bjelland.

Flere mente samtidig, i tråd med det som har vært hovedregel fra før, at det på bachelornivå burde være norsk som er hovedregel mens man kan gå over til engelsk på en master. Men det var også bekymring for en plutselig overgang.

- Faglærer vet nok best hvilket språk de kan undervise godt i. Samtidig så er det viktig at ansatte ved NTNU oppfordres til å lære seg norsk, det handler også om at man skal være en del av samfunnet. Når det gjelder bachelor og master er det veldig dumt å skulle ha en umiddelbar overgang, det må i så fall skje gradvis, ytret representant Arja Pedersen.

- Svensk og dansk burde ikke være sidestilt med norsk

Guled Yusuf Mohamud viste tilbake til at mye av dette var ting studenttinget allerede har politikk på gjennom sin internasjonale plattform som ble vedtatt i fjor. Men at han synes det var spesielt interessant spørsmål om man skal prioritere engelsk over svensk og dansk, som var et av spørsmålene studentrepresentantene ble bedt om å ta stilling til.

- Det er veldig store forskjeller på norsk og svensk og dansk. Det er vanskelig å forstå at de skal være sidestilt, sa han.

Der fikk han støtte fra flere.

- Jeg er enig i at engelsk burde prioriteres foran svensk og dansk. Jeg har selv opplevd at det er vanskelig med undervisning på de språkene. Om svensk og dansk er sidestilt med norsk, så burde det ikke være det, sa Gina Bjelland.

Det var lite støtte å hente for søsterspråkene, men det ble påpekt at skandinaviske språk er lov å bruke på lik linje med norsk. Cecilie Raustein, som er oppnevnt av Studenttinget for å sitte i utvalget som reviderer NTNUs språkpolitiske retningslinjer, stilte spørsmål ved om det egentlig er greit å be NTNU ikke la andre språk brukes.

- Om det er sånn at dansk og svensk må kunne brukes på lik linje med norsk burde det endres. Det er helt klart mye lettere for studenter i dag å forstå engelsk enn det er å forstå de andre skandinaviske språkene, sa Iver Lieberg Stieng i respons.