Dette er våre ti mest leste ytringer i 2019

Om julekort som gir vondt i magen, om fryktkultur og dokumentflom og mer til: Gjesteskribenter, ledere og mer ordinære ytringer. Meningsstoff er godt stoff, og er like populære blant leserne som de redaksjonelle artiklene. Dette er de ti mest leste fra 2019.
Det er ikke mangel på personer som har benyttet Universitetsavisa til å rope sin mening høyt og tydelig det siste året. 

Det er ikke mangel på personer som har benyttet Universitetsavisa til å rope sin mening høyt og tydelig det siste året. 

En pose potetgull i lunsjen, da kommer fordømmelsen, skrev gjesteskribent Ine Wigernæs i det som ble 2019s mest leste ytring på våre sider. Hun argumenterte for at dårlig samvittighet ikke er veien å gå i folkehelsearbeidet.

«Vi som utdanner folkehelsearbeidere bør ha et nogenlunde edruelig fohold til risiko og dømming –ellers går vi i forhistoriske religiøse grøfter der predikanter pekte på folk i rullestol og sa at deres funksjonsnedsettelse var straff på grunn av syndig adferd!» skrev hun.

På andreplass finner vi en ytring knyttet til årets julegave fra NTNU - et musikalsk innslag. «Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen» skrev NTNU-stipendiat Toril Ringsø.

Hun jobber på seksjon for tegnspråk og tolkning og reagerte på at julehilsenen verken hadde teksting eller tegnspråktolk, og med det ikke var en julehilsen for hennes døve kolleger. Det tok ikke lang tid før NTNU beklaget og la på teksting på videoen.

Også tredjeplassen går til et musikalsk innslag, denne gang i form av drikkevisens Nu Klinger noe utdaterte kvinnesyn. «På «utmatrikuleringsfesten» synges det om jenter på «kjempenes meny». Er dette en passende hilsen fra NTNU til kandidatene?» spurte professor Vivian Anette Lagesen.

Hun påpekte at en gammel drikkevise med et sexistisk budskap nok kan betraktes som uskyldig moro, men at det også kan tolkes som et uttrykk for at NTNU ikke synes kjønnsbalanse er særlig viktig.

Friske styremøter, veien til doktorgrad og IHS-konflikten

Styrets arbeid var tema for for fjerdeplassen, denne gang signert vår ansvarlige redaktør, Tore Oksholen. Det aktuelle styremøtet som ble gjenstand for lederen var av det mer tettpakkede og opphissede slaget, og skulle også bli to universitetsledere sør i landet på studietur sitt første møte med NTNUs styremøter.

Allerede før lunsj var de to overrasket over den friske tonen i debatten. Etter lunsjen ble det enda friskere.

Våre faste gjesteskribenter har hver fredag gledet lesere med innblikk i sin hverdag, og også femteplassen på oversikten går til en av deres kommentarer. Stipendiat Sigrid Rønneberg har skrevet åpent og ærlig om ferden mot doktorgrad, og kommentaren «Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse» er intet unntak.

For selv om hun nettopp hadde fått sin tredje artikkel akseptert av et vitenskapelig tidsskrift, og med det nådd kravet for å få godkjent graden, har kritikken vært tung å svelge. «Å være stipendiat er tungt og ensomt. Det er min, og bare min, oppgave å sørge for at jeg legger ned nok innsats til at dette går bra» skrev hun.

«Når noen av oss har pekt på fryktkultur, er det blitt avvist. Men hva annet skaper ledelsen her?» spurte professor Ingar Kaldal ved Institutt for historiske studier (IHS) i en av mange ytringer som er blitt publisert i forbindelse med konfliktene på universitetet. Det ble Universitetsavisas sjette mest leste ytring i 2019.

Handlingsplan, IHS, habilitet og rangeringer

Da Institutt for sosiologi og statsvitenskap skulle vedta ny handlingsplan oppdaget de ansatte at planen inneholdt hele 148 «handlinger». Det førte til at tre ansatte skrev kommentaren «Handlingsplaner og andre dokumentflommer» som innehar syvendeplassen på vår oversikt.

«Enhver plan blir nemlig gjenstand for fortolkningsprosesser av dem som står i frontlinjen, og da prøver vi så godt vi kan å tilpasse planene til en virkelighet som ofte ser ganske annerledes ut enn planen forutsetter. Kjenner du tegneserien Lunch, tror vi du skjønner hva vi mener» skrev de tre.

IHS-konflikten var også tema for den åttende mest leste ytringen på våre sider fra 2019. «Det vil neppe bedre NTNUs omdømme at ledelsen unndrar seg ansvaret, og samtidig ber de ansatte ta konsekvensene» skrev forsker Mats Ingulstad i ytringen «Åpen bekymringsmelding til og om NTNUs ledelse».

Niendeplassen på listen går til enda en leder signert Universitetsavisas ansvarlige redaktør Tore Oksholen. Denne gang er det «Habilitet i kjærlighetens tid» som er tema.

«I den senere tid har NTNU erfart på nært hold ulike lederes manøvrering når makten og kjærligheten går i veien for hverandre. Lærdommen er at når dette ikke håndteres riktig, kan følgene bli farlige for organisasjonen» skrev Oksholen.

Den tiende mest leste ytringen fra 2019 er fra en av de mer faste innsenderne - Knut H. Sørensen - og en bønn om fred fra store ord om fremtidige rangeringer.

«Rangeringen av verdens beste universiteter av Times Higher Education er nylig offentliggjort. Den viser at NTNU antakelig har satt verdensrekord i fritt fall med omtrent 200 plasser i løpet av to år» starter ytringen som avslutter med følgende bønn: «NTNU er blitt en profesjonsinstitusjon, og det må styre forventningene. I tillegg har vi jo et campusprosjekt som innebærer en lang ørkenvandring og stort forbruk av ressurser. Kan vi ikke i det minste få fred for «store ord som flyr forbi» om framtidige rangeringer?»

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.