UA gjennom året som gikk

Disse sakene var mest lest i 2020

Korona, spionasje, korona, en fiktiv Facebook-konto og enda mer korona var det dere lesere klikket dere mest inn på i 2020.

Reportasjen om professor Eystein Skjerve slo suverent best an hos våre lesere dette året. i 1999 skrev han følgende: «Når nye varianter av influensavirus som regel oppstår i Kina, er det ingen økologisk overraskelse. På grunn av en tett populasjon av mennesker, gris og fjørfe gir det kinesiske økosystemet muligheter for rekombinasjon av gener fra virus hos disse artene og opptreden av helt nye virus som ingen har beskyttelse mot. Av og til gir dette opphav til en verdensomfattende epidemi, en pandemi.»
Reportasjen om professor Eystein Skjerve slo suverent best an hos våre lesere dette året. i 1999 skrev han følgende: «Når nye varianter av influensavirus som regel oppstår i Kina, er det ingen økologisk overraskelse. På grunn av en tett populasjon av mennesker, gris og fjørfe gir det kinesiske økosystemet muligheter for rekombinasjon av gener fra virus hos disse artene og opptreden av helt nye virus som ingen har beskyttelse mot. Av og til gir dette opphav til en verdensomfattende epidemi, en pandemi.»
Publisert Sist oppdatert

En kjapp titt i vårt analyseverktøy viser at pandemien står for en solid andel av våre mest leste saker. Faktisk er det bare to av sakene på vår topp 10-liste for 2020 som ikke på et eller annet vis er knyttet til pandemien.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

1. «Snakket for døve ører da han for over 20 år siden advarte mot økt smitte fra virus»

Den pågående korona-pandemien har påvirket alt og alle, og vår mest leste sak i 2020 handler om hvordan vi ble advart om at noe sånt kunne skje allerede på 90-tallet.

Da ga Eystein Skjerve, i dag professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, ut boken «Jorda rundt på to dager: Mikrobielle turister på avveie» og var også aktiv i debatter som fulgte i kjølvannet av EØS-avtalen.

«Når nye varianter av influensavirus som regel oppstår i Kina, er det ingen økologisk overraskelse... ...Av og til gir dette opphav til en verdensomfattende epidemi, en pandemi» skrev han i 1999. Og over 20 år senere er vi der.

- Vi som advarte ble direkte latterliggjort av mange, som betraktet synspunktene våre som en ren EU-debatt. Det var det ikke. De som leste det vi skrev, skjønte at det lå en økologisk argumentasjon bak, sa han til UA i april.

2. «To forskere siktet av PST og suspendert fra NTNU»

I januar ble det klart at to vitenskapelige ansatte ved NTNU var under etterforskning mistenkt for blant annet å ha gitt informasjon til Iran som kan bidra til fremstilling av masseødeleggelsesvåpen.

De to iranske NTNUerne ble siktet for datainnbrudd etter at en datamaskin på en lab de to disponerte sammen med gjesteforskere fra Iran ble gjort tilgjengelig for utenforstående via internett.

I etterkant av siktelsen sendte NTNU-rektor Anne Borg ut en e-post hvor hun uttrykte bekymring for at saken ville føre til stigmatisering av en gruppe ansatte og studenter.

I slutten av april ventet de siktede fremdeles på å få innsyn i saksdokumentene, og begge to avviste via advokat at de har gjort noe ulovlig. Etter det UA kjenner til er det foreløpig ikke tatt ut tiltale i saken, som fremdeles er under etterforskning.

3. «NTNU-forskere har laget ny testmetode for koronaviruset»

Pandemien vender tilbake og tar den siste pall-plassen. For etter flere uker med begrenset tilgang på testutstyr ved norske sykehus kunne forskere fra NTNU melde at de har utviklet sin egen testmetode.

Og bare for å gjøre det enda mer imponerende - det tok en uke fra forskerne begynte å se på alternative testmetoder og til den nye metoden ble presentert.

I midten av mai søkte NTNU om patent for testmetoden i Storbritannia og Norge for å sikre seg kontroll over hvordan den blir brukt. Ikke for å tjene penger, men for å sørge for bred tilgang til den. Testmetoden ble også nominert til Norges forsknignsråds innovasjonspris, men tapte den konkurransen.

4. «Det blir digitale forelesninger til høsten»

Samtidig som NTNUs forskere og rettighetsteam forberedte pantetsøknad bestemte rektoratet ved NTNU i starten av mai at også høsten kom til å bli digital.

Men det å ta en avgjørelse om høsten så tidlig falt ikke i god jord hos alle. Mange mente NTNU var pessimistiske, og da høstens timeplaner var klare i starten av august hadde NTNU snudd. 80 prosent timeplanlaget aktiviteter høsten 2020 skulle foregå på campus.

Det holdt til midten av november. Med en smittetrend som igjen viste økning ble det bestemt at så mye som mulig av undervisningen skulle gjennomføres digitalt ut året.

5. «Rundt 60 studenter mistenkt for juks i samme emne»

700 studenter gikk i vår opp til eksamen i emnet TDT4100 Objektorientert programmering. Nesten ti prosent av dem ble i ettertid mistenkt for juks.

Og det var ikke første gang mistanke om juks dukket opp. I emnet Matematikk 3 var det 1100 studenter som tok eksamen. Ingen strøk.

Med det blusset debatten om eksamensform opp igjen. For kan en egentlig stole på at studenter ikke samarbeider på hjemmeeksamen? Det virker ikke sånn. Etter vårens eksamener er det meldt inn 140 tilfeller hvor det mistenkes juks ved NTNU. Ved samme tid i fjor var det 40 innmeldte.

Men så kan en jo snu det hele og spørre seg om det er så farlig med samarbeid også da. Hallvard Trætteberg, emneansvarlig for TDT4100, er blant de som mener at hjemmeeksamen med samarbeid er veien å gå.

- Emneansvarlige forbereder studentene på yrkeslivet. Der samarbeider man. På skoleeksamen er samarbeid forbudt. Vi ønsker å teste individuelle ferdigheter, basert på selvstendig arbeid med noe samarbeid, sa han til UA.

6. «- Pinlig å være professor ved NTNU»

I april så Avdeling for utdanningskvalitet skriften på veggen. Alt lå an til å bli digitalt, og alle trengte det samme utstyret. Derfor søkte de NTNU om fem millioner kroner - det de trengte for å ordne gode opptaks- og strømmeløsninger i rundt 30 undervisningsrom. Og de fikk avslag.

Det fikk professor Lars Johan Materstvedt ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap til å reagere.

- Jeg synes det er pinlig å være professor ved et universitet som behandler studenter så dårlig. Fem millioner er ikke engang peanøtter når en ser hva det ellers brukes penger på, sa han til Universitetsavisa ved semesterstart.

Rektoratet på sin side mente at de ikke kunne ha prioritert annerledes utifra den kunnskapen de satt med på det aktuelle tidspunkt.

7. «- Eikrem sto bak Fb-profil med innvandrerfiendtlig innhold»

Eikrem-saken er nå inne i sitt tredje år, og årets vri på det hele var påstander om at Eikrem både sto bak, og delte innvandrerfiendtlig innhold via, en fiktiv profil på Facebook.

Eikrem selv omtalte det hele som tull og tøys, og klagde senere Filter Nyheter inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for å ha brutt et knippe presseetiske regler.

På et punkt i sin klage fikk Eikrem også medhold. PFU mente avisen var for konstanterende i form, og at de burde ha tatt flere forbehold.

8. «Studenter innrømmer juks på eksamen»

Juksesaker har vært en gjenganger i sommer og høst, og vår åttende mest leste sak er da også artikkelen hvor to NTNU-studenter forteller både hvorfor de bidro til juks på eksamen, hvordan de gjorde det og hvem de mener har skylden.

– Det var veldig enkelt å ikke bli tatt. Det var en ganske så avgjørende grunn for at jeg valgte å samarbeide med andre. Samtidig var det mange som gjorde det, og da er det enkelt å hive seg på, sa en av de to til Universitetsavisa i juli.

Men selv om det var lett å ikke bli tatt ble endel tatt for juks. Faktisk økte antall utestengelser som følge av fusk med rundt 50 prosent fra mars til september, ifølge tall fra Register for utestengte studenter.

9. «200-300 studenter har vært i en smittesituasjon»

En artikkel om pandemiens spede begynnelse sniker seg akkurat inn på topp-10 listen i år.

Noen dager før NTNU-ledelsen bestemte seg for å stenge ned campus så det nemlig ut til at det kunne være et utbrudd på trappene ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

2000 studenter ble da sendt hjem og 200-300 studenter hadde vært i en situasjon hvor de kunne ha blitt smittet, etter at det ble mistenkt smitte hos en student.

Studenten ble dog friskmeldt noen dager senere, og det skulle ta mange måneder før den første NTNUeren ble smittet.

10. «NTNU-formulering fikk oppmerksomhet i USA»

Husker du den gangen NTNU rakket ned på det amerikanske helsevesenet?

Da verden begynte å stenge ned i midten av mars var NTNU raskt ute med anbefalinger om hjemreise for NTNU-studenter i utlandet.

« This applies if you are staying in a country with poorly developed health services and infrastructure and/or collective infrastructure, for example the USA.» skrev de i meldingen som gikk ut til studentene, noe amerikanske medier plukket opp.

Fox News var blant mediene som laget sak på dette, med tittelen « Norwegian university bashes US in coronavirus travel guidance».

Powered by Labrador CMS