Tar til orde for at fonetikk ikke må forsvinne i Norge

Akademikerne Ingrid C. Nordli, Kolbjørn Slethei og Jan Kristian Hognestad argumenterer for at småfaget fonetikk må opprettholdes.
Fonetikk er læren om språklyder. NTNU har vært det eneste universitetet de siste årene med ei fonetikk-utdanning, men denne ble vedtatt lagt ned i 2017. Fonetikerne Nordli, Slethei og Hognestad vil at vedtaket gjøres om.  
        
            (Foto: Shutterstock)

Fonetikk er læren om språklyder. NTNU har vært det eneste universitetet de siste årene med ei fonetikk-utdanning, men denne ble vedtatt lagt ned i 2017. Fonetikerne Nordli, Slethei og Hognestad vil at vedtaket gjøres om.   Foto: Shutterstock

De tre har sendt hvert sitt private høringssvar til rapporten om særfinansiering av utsatte humaniorafag og benytter anledninga til å tale dette fagets sak.

NTNU la ned bachelor- og masterprogrammene i fonetikk i 2017. Fram til da hadde universitetet et nasjonalt ansvar for å utdanne fonetikere og var det eneste universitetet i landet som hadde et studieprogram i fonetikk.

LES OGSÅ: Tårene trillet da fonetikk ble lagt ned
LES OGSÅ: Snart forsvinner Norges eneste tilbud i fonetikk

Nasjonalt samarbeid om fonetikk

Ingrid C. Nordli er universitetslektor i logopedi ved UiT – Norges arktiske universitet. I høringssvaret reagerer hun på at fonetikk ikke er inkludert i ekspertgruppas rapport Særfinansiering av utsatte humaniorafag.

«Det er uforståelig og vitner om en ufullstendig vurdering av hvilke fag som faktisk er utsatte humaniorafag», skriver hun.

Nordli mener fonetikk bør nyte godt av ei ordning med særfinansiering fordi faget er samfunnsmessig viktig og derfor bør ivaretas nasjonalt. Det må fortsatt være mulig å utdanne seg til forsker i fonetikk. Hun foreslår deretter at faget bør opprettholdes som bachelor- og masterutdanning og utvides til PhD-utdanning. Utdanningsløpet kan gjennomføres i form av et nasjonalt samarbeid, skriver hun, og være et prøveprosjekt over en begrenset periode.

Videre foreslår hun at ressurser knyttet til hvert universitet og hver deltaker kan bestå av særfinansiering på grunnlag av at fonetikk er et utsatt humaniorafag. I tillegg kan de universitetene som deltar også bidra økonomisk og med fagpersoner. Det administrative ansvaret bør fortsatt ligge hos NTNU, mener hun.

«Vi trenger ikke mange, men vi trenger noen få, gode fonetikere. Det kan vi få til, i et nasjonalt samarbeid hvor kvalitet og ikke bare tellekanter gjelder, skriver hun før hun avslutter med:

«Vi er flere fonetikere i det ganske land som ønsker å bidra.»

Usynlig for 19-åringer

Kolbjørn Slethei er ute i samme ærend. I dag er han pensjonist, men underviste tidligere i fonetikk for logopedistudenter ved Universitetet i Bergen. I sitt private høringssvar skriver han at det er mange faglige grunner til å gjenopprette fonetikk som undervisningsfag.

Slethei antar at vi har et lite antall år på oss før dette blir helt umulig, fordi nøkkelpersonell vil bli for gamle til å kunne utdanne og utvikle etterfølgere.

«Det haster, for å unngå at et lite humaniorafag som er med på å dekke «[...] det behovet vi har som nasjon» skal bli helt borte fordi det i praksis er usynlig for 19-åringer som avslutter videregående skole», skriver han. Sitatet han henviser til, er fra ei pressemelding fra daværende statsråd Iselin Nybø, da hun nedsatte ekspertgruppa:

«Vi må ha et tilbud av humaniorafag ved norske universiteter og høyskoler som samlet sett dekker det behovet vi har som nasjon. Vi kan ikke overlate til tilfeldighetene hvilke humaniorafag som overlever eller ikke», sa Nybø.

Stort internasjonalt fagfelt

Jan Kristian Hognestad er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han argumenterer også for å gjenopprette fonetikk. I sitt private høringssvar nevner han at det er behov for kompetanse i fonetikk for dem som skal utdanne logopeder.  

«I dag er det økende bevissthet rundt logopeders lingvistiske skolering, og det å styrke fonetikk som forsknings- og studiefag ville være et av de beste tiltakene man kan tenke seg for å sikre og styrke det faglige nivået. Slik sett ville det være naturlig å legge et gjenopprettet studietilbud på mastergradsnivå i fonetikk til en institusjon som også tilbyr logopedutdanning», skriver han.

Hognestad mener det er viktig å sikre at norske forskere kan finne sin naturlige plass på det store internasjonale fagfeltet som allmenn fonetikk representerer.

«Det må unektelig framstå som et paradoks at et såpass språkbevisst land som Norge i liten grad kan gjøre seg gjeldende på dette feltet, rett og slett fordi vi ikke lenger utdanner fagfolk på området her til lands», skriver han.

- Mangelfull utredning

Rapporten om særfinansiering av utsatte humaniorafag har fått lunken mottakelse. Øverste ledelse ved de humanistiske fakultetene ved UiO og UiB har vært svært skeptiske til om forslagene fra ekspertutvalget vil være til hjelp for utsatte fag.

Dekan Anne Kristine Børresen hadde sett at rapporten tok opp nasjonale samarbeid mellom institusjonene som en mulighet innenfor rammene av ei særfinansieringsordning. NTNU-fakultetet har erfaring fra samarbeid med alle de større institusjonene, både innen spansk (UiT), fransk og tysk (UiB) og det internasjonalt masterprogrammet «Music, Communication and Technology».

Børresen sier at NTNU slutter seg til høringssvaret fra UHR-Humaniora. Konklusjonen deres var at utredningen er mangelfull på en del vesentlige områder. De etterlyser derfor mer oppfinnsomhet når det gjelder mulige finansieringsløsninger. 

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Det må unektelig framstå som et paradoks at et såpass språkbevisst land som Norge i liten grad kan gjøre seg gjeldende på dette feltet, rett og slett fordi vi ikke lenger utdanner fagfolk på området her til lands

Jan Kristian Hognestad, fonetiker
Fonetikk

Læren om språklyder. Fonetikken beskjeftiger seg med taleapparatets anatomi og fysiologi (fysiologisk fonetikk), uttalen av språklydene (artikulatorisk fonetikk), de fysiske egenskapene til lydbølgene (akustisk fonetikk) og oppfattelsen av språklydene (auditiv fonetikk)

Hva skjer egentlig i stemmeskiftet? Hvorfor har datamaskiner ofte problemer med å oppfatte hva man sier? Fonetikk handler om hvordan mennesker kommuniserer gjennom talespråk. Hvordan lager vi språklyder, og hva er det med lydbølgene som gjør at vi hører forskjeller på for eksempel en s og en f?  Hvis du noen gang har lurt på dette, kan fonetikk være faget for deg.

Kilder: Wikipedia og NTNU

Beredskapsløsning for utsatte fag

Rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» har vært ute på høring. Ekspertgruppa som utarbeidet rapporten, ble ledet av historiker Einar Lie. Gruppa konkluderer med at følgende løsning er best for å sikre at noen utsatte fag blir berget:

  • Ei beredskapsløsning som i gitte situasjoner rettes mot fag som er foreslått nedlagt.
  • Ordninga betyr at det ikke blir ei permanent, for eksempel årlig, utlysning av midler.
  • Utvalget mener ei beredskapsløsning er best for å unngå at ei ordning med særfinansiering hindrer fagfornying.
  • Resonnementet er slik at hvis småfag får ekstra støtte for å opprettholdes, kan det føre til at man ikke sørger for å fornye fag, men ender med å bevare de gamle. Kriteriene for å få særfinansiering er derfor strenge:
  • Fag som kan få slik særfinansering må være nedleggingstruet på nasjonalt nivå, være et tilbud på mastergradsnivå og være et fag som UH-sektoren tilbyr og som fyller ett eller flere samfunnsbehov.
  • Dekanene ved UiO og UiB mener kriteriene er så strenge at få utsatte fag vil bli berget med ei slik beredskapsløsning.
  • NSO er også kritisk i sin høringsuttalelse.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.