Bryter lønnsforhandlingene i staten

Lønnsforhandlingene med staten brytes og det blir tur til riksmekleren. Fagforeningene er ikke nærmere hverandre når det kommer til hvordan lønnstilleggene skal fordeles.

Unios statsutvalg i arbeid før bruddet var et faktum. - Statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd, sier Unios forhandlingsleder Guro Lind.
Publisert Sist oppdatert

Forrige mandag begynte lønnsforhandlingene i staten. I dag, tirsdag ettermiddag annonserer både Unio, Akademikerne, LO stat og YS at de bryter forhandlinger med staten. 

Blant de største fagforenigene ved NTNU finner man blant annet NTL, som er del av LO stat og organiserer hovedsakelig teknisk-administrativt ansatte. Mange vitenskapelig ansatte dekkes av Forskerforbundet som er underlagt Unio, og Tekna som er underlagt Akademikerne.

Forskjeller mellom fagforeningene

Samtlige fagforeninger sier det har vært for store avstander fra arbeidsgiver.  Men det betyr ikke at de er enig med hverandre. 

I dag er det to avtalemodeller i staten. Akademikerne og Unio har en avtalemodell, YS og LO en annen. 

Staten vil ha alle inn på én. Det vil også LO og YS. Det vil ikke Unio og Akademikerne. De mener de får bedre vilkår for sine medlemmer med sin egen, separate avtale. 

Den største forskjellen mellom de to er at LO/YS baserer seg på store, sentrale tillegg, mens Unio/Akademikerne har mer forhandlinger lokalt på institusjoner.

Dermed må partene møtes hos Riksmekleren. Fristen for å bli enig i meklingen er ved midnatt 23. mai. Forhandlingene skal  begynne allerede 2. mai.

Skulle det ikke bli enighet her heller vil det eventuelt bety streik i staten.

Mener staten har lagt for lite på bordet og vært for opptatt med avtalestruktur

Guro Lind, som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio mener staten har vært for fokusert på å få alle over på en avtalestruktur. 

- Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Lind i en pressemelding.

Akademikerne sier det samme.

Leder av Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

- Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding som den fagforeningen har lagt ut.

De ønsker blant annet å forhandle lokalt. 

- Sentral fordeling av lønnsmidlene har erfaringsvis aldri lønt seg for våre medlemmer, som har utdanning på masternivå. Vi mener de lokale partene har bedre forutsetninger for å gjennomføre forhandlinger, sier Nordli.

Hun har tidligere varslet at Akademikerne er villig til å gå til streik for å beholde sin egen modell.

LO Stat sier staten ønsket for mye lokal forhandling

Egil André Aas, leder i LO Stat sier på den andre siden at de bryter forhandlingene fordi staten ville at mye av lønnspotten skulle forhandles om lokalt.

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er for det første at alle medlemmene blir ivaretatt gjennom en rettferdig fordeling av lønna. Noe de mener oppnås best gjennom et stort generelt tillegg til alle. 

- All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen. Statens ønske er derimot at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. Det kunne vi ikke godta, sier han.

Egil André Aas, leder i LO Stat.

Har blitt regel heller enn unntak at man må til riksmekleren

Aas mener staten fortjener ros for å ha vist større forhandlingsvilje enn ved tidligere hovedtariffoppgjør, men langt fra nok på det som handler om fordeling.

- Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier han.

Også YS mener det er synd at man ikke ble enig om en felles avtale.

Staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene kunne stille seg bak. Han sier også de opplevde staten som imøtekommende på flere punkter.

- Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, forklarer Jens B Jahren, leder for YS Stat i pressemeldingen de har lagt ut for å annonsere bruddet.

Jens B Jahren, leder for YS Stat.

Følg UA på Facebook og Instagram.