Exit opplysningstida?

Noen ganger kan det være lurt å ta et skritt tilbake for å se hva som faktisk er i ferd med å skje. Når man er for tett på begivenhetenes gang, kan det være vanskelig å forstå betydningen av hva som foregår foran øynene på en.

Som for eksempel at en statsråd gir Norges nasjonale kunnskapsbase nakkeskuddet. Med lyddemper, virker det som: Reaksjonene later til å utebli.

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon oppsto i 1978, da de to forlagene slo sine leksika sammen. Undertegnede fikk leksikonet som avskjedspresang året etter, ved det endelige oppbruddet fra barndomshjemmet. Tanken var at man skulle få med seg nasjonens kunnskapsbase på sin ferd ut i verden. Det er en vakker tanke.

Men skjønnhet er forgjengelig. At Voltaires grandiose prosjekt er blitt en salderingspost på en norsk kulturministers budsjett, er således et tegn i tida – kunnskap er akkumulativ, dynamisk, i evig endring. I dag er kunnskap også demokratisk, i betydning alle, eller i hvert fall mange, kan bidra. I dag er kunnskap gratis.

Ergo Wikipedia (talende nok: da vi skulle skaffe kjapp, oppdatert bakgrunn på Store Norske Leksikons historikk, var det til Wikipedia vi søkte). Har den type kvalitetssikret, copyright-stemplet kunnskap som SNL tilbyr, bokstavelig talt gått ut på dato, er det i så fall et paradigmeskifte vi er vitne til? I så fall er kulturministeren bare en hendig bøddel, og alt man kan håpe på er en død i skjønnhet.

Men Wikipedia er bare så god som basens bidragsytere til enhver tid gjør den til. Wikipedias topografi har sine hvite felt, andre er overfladisk beskrevet, og så er det noen områder som er direkte feil. Det er også sårbart for sabotasje og vandalisme, ved at brukere når som helst kan gå inn og utrette skade. Man kan skrive ting som er direkte galt, eller man kan gi tema tendensiøs omtale, i negativ eller positiv retning, alt etter som det tjener egne interesser.

Wikipedias voktere blir stadig flinkere til å luke ut den slags. Men det vil neppe bli mulig å oppheve det grunnleggende skillet mellom hvordan de to encyklopediene er bygd opp: Wikipedias artikler kan endres på og bygges videre av hvilken som helst bidragsyter, mens SNLs artikler er signerte faglige bidrag som er beskyttet etter åndsverksloven. De kan ikke endres uten i samråd med forfatteren av den enkelte artikkel.

Derfor sier direktøren i SNLs eier Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarson, nei til Wikimedia Norges forslag om å integrere SNLs arikler i Wikipedia. SNLs artikler er beskyttet, og det er foreløpig ikke aktuelt for Wikipedia å endre sin policy med åpen redigering.

Det overordnede spørsmålet for Kunnskapsnasjonen Norge er antakelig dette: Tåler vi å pakke ned for godt den eneste kvalitetssikrede, norskspråklige kunnskapsbasen vi rår over? Kulturministeren mener åpenbart det.

Argumentasjonen hennes er oppsiktsvekkende i sin prinsippløshet. Hun mener at det ikke er statens ansvar å holde seg med et leksikon. Hvis folk (les markedet) ønsker noe slikt, får man selv betale for det.

Men med en slik holdning ville det aldri blitt noen opera. Det ville aldri blitt noen nasjonal TV- og radiostasjon. Og så videre.

Einarsson slår fast at om staten skulle stått som finansiell garantist for SNL, ville forutsetningen naturligvis vært at staten måtte blitt holdt på en armlengdes avstand, slik at encyklpediens uavhengighet sikres. Det ville ikke være noe vanskelig å få til praktiske ordninger for det. Men Kunnskapsforlagets direktør konstaterer at fagstatsråden vil noe annet. Einarsson legger ned sin motstand og iverksetter nedlegging.

”Det får være opp til andre å argumentere videre,” sier Kunnskapsforlagets direktør.

Foreløpig er det stille. Om nedleggelsen av vår eneste nasjonale encyklopedi får skje uten viderverdigheter, er tausheten talende nok.