Penger på bok gir fortsatt hodepine

- For oss økonomer er det to viktige merkedager i året: Fremleggelsen av statsbudsjettet og den dagen vi presenterer vårt eget årsregnskap. Dagen i dag er derfor en fin dag, sa NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen før han presenterte tallenes tale for styret etter lunsj i dag.

God økonomistyring

NTNU gikk ut av fjoråret med et overskudd på 11,1 millioner kroner. Både inntekter og utgifter har passert fem milliarders-grensen. Lønnskostnadene er økt med 8,5 prosent, mens andre driftskostnader til husleie, reisekostnader, service- og vedlikehold har øklt med 5,2 prosent fra 2009.

Likviditetsbeholdningen er gått ned med noen millioner kroner. Allikevel ligger likviditetsgraden - som sier noe om virksomhetens evne til å betale sine regninger - på 2. NTNUs ambisjon er at denne bør ligge rundt 1,7, og det har den i snitt gjort de siste syv årene.

Arntsen fikk ros av styreleder Marit Arnstad for universitetets gode økonomistyring. Utfordringen er imidlertid den samme som den har vært ved fremleggelsen av hvert eneste tertialregnskap de siste årene: Fakultetene har for store avsetninger, noe styret gjentatte ganger har forlangt at det må gjøres noe med.

Ned i sneglefart

Avsetninger er ubrukte midler som enhetene setter ”på bok” til fremtidig bruk. Allerede 2009 ga styret beskjed om at avsetningene måtte krympes. Ingen kunne ha avsetninger knyttet til ordinær drift på mer enn 12 prosent innen utgangen av 2013.

LES MER: Redd for at pengebingen blir for stor

Ved inngangen til fjoråret hadde fakultetene 440 millioner kroner i ubrukte midler. Planlagt nedbygging var 145 millioner kroner, men Arntsen kunne i dag fortelle at fasiten viser bare 4,5 millioner kroner.

NTNU skiller seg også klart ut fra de andre universitetene, med langt større avsetninger.

Kan gripe inn

Styret har varslet at midler kan bli dratt inn og omdisponert sentralt om avsetningene ikke krympes i raskere takt. Økonomiavdelingen er nå i tett dialog med de fakultetene det gjelder, først og fremst er det DMF og SVT. Disse to ligger over kravet om maksimalt 17 prosent avsetninger av ordinære driftsrammer i 2010. Det kan også skje at fakulteter får omdisponert midler på årets budsjett, og eventuelt redusert sine overføringer.

Styremedlem Bjarne Foss spurte hvorfor dette var et problem, og fikk raskt svar fra flere hold. Ådne Cappelen viste til at dette ble brukt mot universitetene i den såkalte Hvileskjær-debatten. Styreleder Marit Arnstad poengterte at store avsetninger gjør at det kan se ut som om sektoren ikke klarer å bruke de penger som er tildelt. Rektor Torbjørn Digernes sa at det svekker universitets argumentasjon for å få økte bevilgninger.

For milde krav?

Styreleder Arnstad viste også til at denne diskusjonen er en gjenganger i styret, og at man har lagt en plan med mål om nedtrapping frem til 2013.

- Spørsmålet er om denne planen er offensiv nok. Er vi for forsiktige? Spurte Arnstad, som sa at denne diskusjonen måtte man ta i forbindelse med budsjettdiskusjonen for neste år.

- Jeg mener det er sunt for fakultetene at vi diskuterer omdisponering når avsetningene ikke går riktig vei. Særlig gjelder dette strategi- og omstillingsmidler. Dette er penger som skal være i drift, de kan ikke settes på bok, sa NTNUs styreleder.

Verdier for ti mrd.

De to store inntektspostene for NTNU kommer fra Kunnskapsdepartementet (72 prosent), samt Norges forskningsråd og eksternfinansiert virksomhet (26 prosent). Midler fra forskningsrådet, bidrags og oppdragsporteføljen viser en vekst på ti prosent. Noe av veksten forklares med et hopp i forhold til finanskriseperioden, men NTNUs sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og fremragende forskning (SFF) bidrar godt til veksten.

NTNU forvalter verdier for nærmere ti milliarder kroner, driftsbyginger utgjør 7,6 milliarder av de balanseførte verdiene.