- NTNU best tjent med full åpenhet

Han mener det er på høy tid at NTNU innfører retningslinjer for ansattes bierverv, som det siste i rekken av de store universitetene.

- Bak dette ligger klare krav fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet. Det skal vi ikke kimse av, det er tross alt departementet som finansierer oss. Større åpenhet er helt betimelig. Jeg har vanskelig for å tro at noen kan ha i mot dette, sier Foss, som er professor ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Økt transparens

Han mener NTNU bør holde fast ved en til nå liberal praksis vedrørende ansattes sidegjøremål. Grunnen er enkel. Ekstern aktivitet har stor verdi, det kobler forskning og undervisning til verden utenfor. Han viser også til at det universitetet nå gjør, er å følge linjen om økt transparens og etiske kjøreregler, som innføres i næringsliv og forvaltning.

Styret ved NTNU skal behandle forslaget på onsdag. I følge Foss er én utfordring å innføre regler som man kan risikere praktiseres ulikt. Derfor mener han styret må si noe om hvordan det forventer at retningslinjene følges. I likhet med Forskerforbundets tillitsvalgte er han opptatt av særlig uavhengige stillinger. Disse kan ikke defineres inn under retningslinjenes bestemmelser om normalarbeidsdag.

Anstendighet og tillit

Et annet punkt er at sidegjøremål som innebærer bruk av NTNUs ressurser forutsettes godkjent av arbeidsgiver.

- Jeg antar alle ansatte gjør et eller annet privat i arbeidstiden, om det er enkle ting som å ta noen få kopier eller private telefoner. Her må vi snakke om vesentlig bruk av universitetets ressurser, og om hver enkelts anstendighet. Når vi praktiserer åpenhet om at ansatt A har ett eller flere sidegjøremål, så har jeg tro på at bevisstheten rundt dette øker – både hos den ansatte selv, kolleger og ledere.

Foss mener det er en selvfølge at folk som har sine hovedstillinger ved NTNU, har sin primærlojalitet liggende her. Forslaget til retningslinjer omfatter også professor II-stillinger, noe Foss tror kan bli en utfordring.

- For disse kan det bli vanskelig å få opp en liste med bierverv, men la oss starte med de faste stillingene og bygge opp dette over tid, sier han.

Akseptert bi-inntekt

Opp gjennom årene har det tidvis blitt stilt spørsmål ved enkelte institutters tette samkvem med Sintef. Samarbeidet har tidligere ikke vært regulert gjennom institusjonelle avtaler. Fra tid til annen har det derfor kommet innsigelser om hvorvidt NTNU har kommet dårligere ut – eksempelvis på inntekter og ekstern profilering.

Også ved Foss´ institutt er det sterke tradisjoner for nyskaping og innovasjon. Det er aksept for at ansatte har inntekter fra annen virksomhet i tillegg til lønna fra NTNU.

- Det har vært en raushet rundt dette hos oss. Hvordan det er andre steder er vanskelig for meg å si. Det er jo slik at det er visse lønnsbegrensninger ved å være ansatt på et universitet, så ekstra gjøremål er en måte å kompensere på, sier han.

Oppslutning største utfordring

- Hva vil bli den største utfordringen med å innføre retningslinjer og registre?

- Å sikre at registeret over sidegjøremål til en hver tid blir oppdatert. Å få et register på plass, og legge inn sidegjøremål er ikke vanskelig. Bøygen blir å få alle til å slutte opp om det.

Tekna hilser velkommen

Tekna-leder ved NTNU, professor Bjørn Skallerud, sier det er viktig at retningslinjer omsider kommer på plass.

- Slik får vi normalisert våre sidegjøremålsaktiviteter. Dette vil sikre en transparens rundt dette ved NTNU, og det er bra, sier Skallerud, som er professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk.

Han påpeker at i hovedsak er forslaget basert på lovverk og bestemmelser man allerede i dag forholder seg til.

- Derfor bør dette være en grei sak, mener Skallerud, på vegne av 875 medlemmer ved NTNU.

Tekna er opptatt av at retningslinjene ikke bør være for detaljerte. En veiledning som skal sikre ens praksis, hilses velkommen.

- Ting blir mer formelt og tydelig nå enn tilfellet har vært tidligere, men vi er ikke bekymret for det. Vi forventer at instituttlederne som skal håndheve retningslinjene utøver et balansert og godt skjønn, sier Skallerud.

Nei til klagenemnd

Tekna-lederen tror den største utfordringen blir å få ansatte til å se på dette som en mulighet, og ikke som begrensning og tvangstrøye. Tekna deler Forskerforbundet og NTLs syn om at det må gjøres klart hva arbeidsgiver kan kreve at man oppgir av verv. En klagenemnd, slik Forskerforbundet ønsker, mener Tekna er unødvendig.

-Det bør være rom for at urimeligheter og potensielle konflikter kjøres som personalsaker gjennom fagforeningene, mener Bjørn Skallerud.