Vekk med jentepoeng!

NTNU sin praksis med kjønnspoeng er prinsippielt forkastelig. Praksisen er også inkonsekvent, ingen studier ved NTNU har i dag guttepoeng. Under floskelen “Positiv diskriminering” får gutter en betydelig ulempe på ettertraktede studier som allerede har jevn kjønnsfordeling.

Publisert Sist oppdatert

Personlig mener jeg diskriminering på grunnlag av kjønn er forkastelig. Det er det du har gjort tidligere som skal avgjøre om man kommer inn, ikke om søkeren er gutt eller jente. Jentedager og spisset rekruttering er jeg for, selv om også det er forskjellsbehandling. Det er en vesentlig forskjell på informasjonsarbeid mot spesifikke målgrupper og jentepoeng. Jentepoeng er i praksis minuspoeng til gutter for noe de selv ikke kan endre. Å bli vurdert på grunnlag av egne prestasjoner, ikke kjønn, burde være noe alle som søker seg til NTNU får oppleve.



Dagens praksis er inkonsekvent. På tross av at vi på NTNU har studier med svært få gutter, ønsker ikke NTNU å innføre kjønnspoeng her. I dag gir vi altså jentepoeng på studier med jevn balanse på Gløshaugen, samtidig som vi ikke gir guttepoeng på studier med svært få gutter på Dragvoll. På Siv.Ing-linjene INDØK og EMIL kom det inn henholdsvis 45 og 44% jenter i 2013. På pedagogikk og psykologi er situasjonen en helt annen. Ved opptaket i 2012 var det henholdsvis kun 23 og 24 % gutter og en skulle tro behovet for kjønnspoeng var større. Det skal være behovet for kjønnspoeng som avgjør om det innføres, ikke om det er gutter eller jenter som er i undertall.



Løsningen er ikke å gi kjønnspoeng på flere linjer. Guttene som blir grovt diskriminert på Gløshaugen vil ikke få det bedre av at jenter blir like ille diskriminert på Dragvoll. Løsningen er å slutte med kjønnspoeng eller begrense antall linjer som har det. Om vi gjør det så vil vi også begrense antallet studenter som blir diskriminert ut av studiet de ønsket å begynne på.