Klare valg. - All vår forskning er basert på en strategi. At vi nå er best, er et resultat av noe vi planla for 20 år siden, sier SIMLab-sjef Magnus Langseth.Børge Sved.
Prodekan for forskning ved IVT Asbjørn Rolstadås og dekan Ingvald Strømmen er særdeles fornøyd med Teknologievalueringen. - Vi blir sett på med et uavhengig og nøytralt blikk utenfra. Evalueringene forteller oss hvor vi står nasjonalt og internasjonalt. De gir oss gode råd for veien videre, og pusher kvalitetsarbeidet vårt, sier Strømmen. Sølvi W. Normannsen
Mange utfordringer, men på rett vei. Professor Hans Martin Mathiesen leder faggruppen Energiforsyning og klimatisering av bygninger som kom dårligst ut i Teknologievalueringen. Sølvi W. Normannsen
I alt har de internasjonale ekspertpanelene endevendt 64 forskningsgrupper. Oppdragsgiver er Forskningsrådet, som gjorde den samme øvelsen for 10 år siden.
Kun to miljøer får toppkarakterene som gjør at de regnes som verdensledende, og begge hører hjemme ved NTNU. Structural Impact Laboratory (SIMLab) og Marine Structures har begge skåret 5 på kvalitet og produktivitet, og A på samfunnsrelevans. Industriell økologi er den tredje beste av alle faggrupper på dette feltet i Norge, med karakteren 4-5 A.
Resultat av klar strategi
Magnus Langseth, direktør for SIMLab, gleder seg over topplasseringen, men er nøye med å understreke:
- All vår forskning er basert på en strategi. At vi nå er best, er et resultat av noe vi planla for 20 år siden. Alt for mange tror at det bare er å vedta at man skal bli verdensledende og at det skjer over natta. Det krever hardt arbeid, det krever en strategi og at du har med deg industri, forskningsråd og andre som tror på deg. Så bygger du stein på stein, og sørger for å gjøre deg synlig gjennom internasjonal publisering.
Hele 30 av de 64 undersøkte forskningsgruppene hører til ved NTNU. Av disse igjen ligger 25 under Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). I tillegg kommer Sintef og Marintek med 15 grupper. Dermed klargjør evalueringen den sentrale plassen Trondheimsmiljøet har i norsk teknologiforsking.
SIMLab er nå avviklet, etter åtte år som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Staben er nå i ferd med å etablere arvtakeren SFI CASA som bygger videre på det SIMLab har oppnådd.
Utgangspunktet er at karakter 3 på vitenskapelig kvalitet og produktivitet, og C for samfunnsrelevans er et godt internasjonalt nivå. 20 av IVTs faggrupper ligger på dette nivået eller bedre, mens fem ikke når opp til internasjonal standard.
- Dette er gode resultater. Vi er bedre enn det som kan forventes i internasjonal sammenheng, slår Ingvald Strømmen, dekan ved IVT, begeistret fast.
Skuffet over petroleumsforskningen
Samlet sett skårer miljøene i Norge rett over det internasjonale snittet på forskningskvalitet, mens de skårer godt over snittet på samfunnsrelevans.
Panelene som står bak de tre delrapportene, mener det skjer for lite grunnforsking i Norge. De mener det skjer for lite kommersialisering og patentering, i forhold til at mulighetene for finansiering og industrisamarbeid regnes som gode. De etterlyser mer risikobasert finansiering og mer internasjonalt samarbeid.
Marinteknologi, klima og energiforsking trekkes fram som gode, mens man er mer skuffet over petroleumsforskningen. Selv om de kommer godt ut, lå det en forventning her om at norske miljø skulle være enda bedre.
For lite "blue sky"-forskning
At de ikke skårer høyt på grunnforskning, er ingen bombe for IVT-dekan Strømmen.
- Selv om vi har omfattende aktivitet på grunnforskning og grunnleggende teknologiforskning, er vi jo ikke et rent grunnforskningsmiljø. Ingeniørfagene er i sin natur anvendte fag, vi skal også løse samfunnsoppdrag og være til nytte, sier han.
Og han sier de skal legge seg på minne ankepunktet om at det er for lite «blue sky»-teknologiforskning. Dette er forskning med høy kvalitet – men med lav umiddelbar samfunnsrelevans.
Mindre mobile, lite aktive ute
Norske teknologiforskere er mindre mobile enn det som er ønskelig. Følgen kan være mindre faglig informasjon, mangel på internasjonalt samarbeid og færre EU-prosjekter. I tillegg deltar de lite i internasjonale ekspertpanel og redaksjonsråd, og er for lite synlige i internasjonale tidsskrift på nivå 2.
Videre pekes det på at mange institutter er svake på organisering og lederskap, og har for lite struktur på langtidsplanlegging. Dette er uheldig, slår panelene fast.
Tilfeldig, og midler spres tynt
Videre heter det at forskningen litt for ofte synes å være et resultat av muligheter som måtte by seg, og enkeltforskeres interesse og kunnskap – heller enn klare strategier.
- Det leder til omfattende og spredt forskning, som noen ganger er mer overlappende enn komplementær, heter det.
Evalueringen stiller spørsmål ved om midler spres for tynt utover, og om det er riktig at forskningsinnsatsen skal være like stor både ved etablerte og nye universiteter og ved høgskolene.
Svakest ut ved NTNU
Ved NTNU er det faggruppene Veg, transport og geomatikk og Energiforsyning og klimatisering av bygninger som kommer dårligst ut.
Sistnevnte får karakteren 2, nest dårligst, på kvalitet og produktivitet. På forskningens samfunnsrelevans får de en D, hvilket betyr lav.
- Jeg synes vel egentlig at den D-karakteren vi fikk var litt streng, sier professor Hans Martin Mathisen.
I rapporten står det nemlig svart på hvitt at arbeidet til faggruppe Energiforsyning og klimatisering av bygninger gruppen er svært viktig, men at de sliter med å få finansiert forskningen sin.
Mye har endret seg
- Akkurat det er viktig. Det er bra at det står der, sier faggruppelederen, som også understreker at mye positivt har skjedd siden evalueringen ble gjort.
Videre heter det at gruppen er liten. Målet er at hver av de tre professorene skal ha 2-4 stipendiater, hvilket er mer enn de får til. Med det lave antallet vitenskapelig ansatte de hadde da evalueringen ble gjort, er det også begrenset hvor mye internasjonalt samarbeid de har fått til. Panelet skriver at produktiviteten er lavere enn hva man bør kunne forvente.
- Det ser helt annerledes ut i dag, sier Mathisen.
Negativ spiral
Nå har de ansatt to førsteamanuenser og én professor til. Med dem følger to nye stipendiater.
- Det er litt av problemet når du er svakt bemannet. Da er det vanskeligere å få opp antallet stipendiater, som igjen er svært viktige for de vitenskapeliges publikasjoner og forskningsproduksjon. Og skal du få opp tallet på stipendiater, må du ha finansiering. Vi må bli bedre på å få tak i nye prosjekter. Det er krevende, sier faggruppelederen.
Ekstremt skjev kjønnsfordeling
Selv om faggruppen har vokst fra 7 til 12, er det fortsatt bare én kvinne blant dem, førsteamanuensis Natasa Nord. Ekstremt skjev kjønnsfordeling er en gjennomgående utfordring for mange miljø ved NTNU.
- Vi jobbet hardt for å få kvinnelige søkere. Søkerkomitéen vår hadde spesiell oppmerksomhet på det, men lyktes ikke. Det var ingen kvalifiserte kvinner blant søkerne, sier Mathisen.
At det står elendig til med kjønnsbalansen i mange grupper er også IVT-ledelsen smertelig klar over. I 2004 var de 4 prosent kvinnelige professorer, nå er andelen 13 prosent. 44 prosent av studentene som begynner er jenter.
- Vi har oppmerksomhet på det, men det tar lang tid å flytte på disse tallene, medgir dekan Ingvald Strømmen.
Tung undervisningsbør
I tillegg til skjev kjønnsbalanse, nevnes undervisning og administrasjon som en gjennomgående utfordring for mange miljø. Instituttene for Elkraftteknikk og Produktdesign som eksempler der forskerstabene har betydelig undervisningsbelastning og for lite tid til forskning og publisering. Idealmodellen på IVT er 40 prosent undervisning, 40 prosent forskning, og 20 prosent til endring – hvori opptatt administrativt arbeid og alt annet, inkludert fusjonsforberedelser som er kommet til i år.
- Forestillingen om 50-50 er feil, fordi et universitet trenger kontinuerlig endring, mener dekan Ingvald Strømmen, som selvsagt er klar over at undervisningsbelastningen er svært ujevnt fordelt.
Han sier det er opp til gruppene å tilstrebe at fordelingen på hver enkelt blir jevn.
Lover å lytte til behovene
- Nå skal vi gå inn i detaljene for absolutt alle faggruppene, sier Strømmen.
Samtlige institutt blir bedt om en handlingsplan, det skal bli enda mer vekt på styrket kvalitet og relevans. Strømmen sier de skal styrke de som allerede er fremragende slik at de får enda mer vind i seilene.
- Og, vi skal backe og gi inspirasjon til de som må løfte seg på den akademiske arenaen, sier han.
- Gruppene må fortelle hva de kan gjøre for å løfte seg, og vi lover å lytte. Vi skal brette opp ermene, sier prodekan for forskning ved IVT, Asbjørn Rolstadås.
Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har faggruppene for fysikalsk metallurgi og prosessmetallurgi henholdsvis fått karakterene 3B og 3-4B. Disse hører til ved Institutt for materialteknologi. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved Institutt for elkraftteknikk ved hadde tre miljøer med: Energiomforming (3B), Elektriske anlegg (3D) og kraftsystemer (4B).
